Tribent - bredden i norsk triatlon

Uke 3: Fortsatt lite, men jeg øker

2012-01-25T18:05:00.000+01:00

Jeg er ennå ikke helt i mål med å gå opp treningsrutinene mine, så jeg mister en økt her og der. Jeg har derfor bestemt at uke 3 blir siste uken med bare "spontantrening". På tide å starte hver uke med å analysere ukne for å se hvilke treningsmuligheter og -begrensninger som legger rammen for øktene mine.

Mandag: 51 min løping, 8 km, 136 bpm
Tirsdag: 49 min svømming, hardt
Onsdag 50 min, 7 km vei, 132 bpm
Torsdag: 1 time rulle
Fredag: 1 time rulle
Lørdag: 58 min løp, 8 km vei og glatt terreng, 130 bpm
Søndag: 1 t05 min sykkel på rulle

Totalt: 6 t 42 min

Kommunalt sykkellag

2012-01-23T11:56:00.000+01:00

I dag kom det tilbud om å være med i kommunens sykkellag tilknyttet bedriftsidretten, men jeg tror jeg takker nei. En ting er at det er det MTB-lag og slikt driver jeg jo ikke med, men det var noe helt annet som bekymret meg:

I prisen for medlemskap var det inkludert sykkelbukse og sykkeltrøye.

Hallo, det er skummelt nok å ferdes på veiene i distriktet om man ikke skal ta på seg en blink! Jeg kunne like gjerne tatt på meg en sykkeltrøye med hammer og sigd eller en trøye med "Ja til høyere eiendomsskatt, bompenger og ulv".

Takk, men nei takk!

Ferskvare

2012-01-18T08:49:00.000+01:00

Trening er i stor grad ferskvare.

I forrige uke bestemte jeg meg for å svømme hardt når jeg svømmer. Og så husker jeg veldig godt hvordan jeg svømte hardt på vårparten i fjor, da jeg var i relativt ok svømmeform.

I går la jeg opp programmet ut fra det.

Innsvømming, teknikk og så 12 ganger supersprint med 20 sek pause. En rolig tohundremeter for å få noen meter og roe ned før jeg skulle svømme femtimetere.

Full stopp etter fire stykker. Jeg hadde ikke kraft og utholdenhet til å svømme harde femtimetere. Jeg er i for dårlig svømmeform til å svømme hardt på denne måten.

Men jeg hadde akkurat nok kraft i kroppen til å kjøre flere supersprinter, så nå håper jeg at jeg kan finne noen supersprinttriatlon. Helst noen med 25 meter svømming. Eller kortere.

Uke 2 - litt lite, litt hardere og en tur

2012-01-16T09:42:00.000+01:00

Våren nærmer seg og dørstokkmila er ikke like grusomt høy sett fra sofaen. Jeg kjenner også at det er litt lettere å trene når jeg først kommer meg ut. Det vil ikke si at treningsuka ble fullpakket og optimal, men at jeg hadde noen fine treningsøkter og en tur.

Mandag: 59 min lett løp, 9 km - lett løp
Tirsdag: 1 time lett spinn sykkelrulle - 111bpm/127 bpm (gjennomsnitt/max)
Onsdag: 45 min, hard svømming
Torsdag: 1 time, tunge tråkk på sykkelrulle - 116 bpm/131 bpm
Fredag: Sløving
Lørdag: 1 time 10 min løp, terreng og vei
Søndag: 2 timer 16 min rolig padling

Totalt ble dette 4 timer og 54 minutter trening + 2 timer og 16 minutter relativt relevant aktivitet.

Vekt: Jeg skal sette meg ukesmål, og ikke hårreisende mål i det fjerne, når det gjelder vekt. Målet mitt for denne ukens vektuvikling er at jeg neste mandag morgen skal veie under 94 kg. Et veldig realistisk mål.

Ikke lenger "Pyse-Bent"

2012-01-12T16:45:00.002+01:00

Jeg fikk raskt svar på min egen tiltale. Trening2012 svarte meg og som hun sier, jeg visste svaret før jeg skrev min forrige blogpost.

Det er nok desverre slik at spørsmålet mitt til meg selv og andre om jeg trener teknikk fordi jeg er ei pyse, kan besvares med et "ja".

Det betyr ikke at det er feil å trene på teknikk. Det var en grunn for meg til å ha mye teknikkfokus en gang, og det er viktig å fortsatt å ha litt svømmedrill på starten av hver trening, som en del av oppvarmingen, men det er ikke lenger grunn til å bruke store deler av mine få svømmetreninger på dette.

Mitt utgangspunkt: Jeg har ikke svømmebakgrunn, jeg svømmer ”småpent”, sakte og alt for lite.

For å ta dette med svømmefart. Det er to tider som interesserer meg. Farten på 3800 meter og farten på 1500 meter. Farten på Ironmandistansesvømming og farten på OL-distansesvømming. Bestetidene mine der er satt i Eidfjord og Kongsberg og ingen av disse er spesielt ”nøytrale” med hensyn til strømpåvirkning. Kongsberg var medstrøms i elv for eksempel.

Men jeg antar at jeg har omtrent 1t15min på 3800 meter og 28 min på 1500 meter ”inne”.

Hvor mye kommer jeg til å svømme? Realistisk?

Jeg kommer trolig til å svømme ca to ganger i uka i år og har ca en time til rådighet hver gang. Noen ganger kan det bli tre ganger og noen uker kan det bli bare en.

Hvordan svømmer jeg?

Jeg ligger ikke så halvgalt i vannet og fører armene relativt ok. Jeg har sånn ca ”høy albue” både over og under vann. Jeg bukter ikke og vrir meg som en slange i vannet og beina dingler ikke langs bånn.

Det ser ”småpent ut” ca Tom Remman i Holmestrand triathlonklubb/Team Nakamura en gang.

Hvilke er mine hovedfeil (i svømming)

Jeg mener selv at hovedfeilene mine er fem

Jeg har for lav frekvens
Jeg hviler når jeg har strukket ut armtaket mitt
Jeg har for lite rotasjon
Jeg tar for lite ”tak i vannet” under første del av svømmetaket
Jeg avslutter armtaket med for lite kraft

Og noe av dette har sin årsak i, eller blir forsterket av, en kombinasjon av maklighet og manglende fysisk styrke.

Jeg tror. Jeg tror at hvis jeg har rett i dette, så kan mest nytte gjøres hvis jeg svømmer hardt på trening. Jeg skal svømme hardt i stedet for å ”dulle med vannet”. De to gangene i uka jeg er i vannet skal det kjennes at jeg har trent.

Og jeg skal gjøre det ca slik:

300 meter innsvømming
400 meter drill
12 ganger supersprint
200 meter ”subbedrill” og ”kill a kill” for å løse opp.
10 ganger 75 meter (rolig-hardt-rolig)
50-metere og 100-metere resten av treningstiden.

Dette vil senere i år blir til sett med lengre pyramider etc.

Dette startet jeg med i går. For dette har jeg tro på. Øm i skuldrene i dag, men det blir bra på sikt!

Så nå er jeg ikke lenger Pyse-Bent!

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

2012-01-11T15:24:00.001+01:00

Mine svømmetreninger består på denne tiden av mye teknikktrening. 10 min oppvarming og så 20-25 med diverse teknikkøvelser. Etterpå blir det tid til 25 minutter med noen femtimetere, hundremetere og supersprint og slikt.

Jeg sier til meg selv at jeg gjør det fordi jeg trenger å få en bedre svømmeteknikk, men er det sant?

Er kanskje sannheten at jeg duller med teknikk fordi det ikke er så hardt, tungt og vondt som å kjøre litt skikkelig svømmetrening.

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

Det er faktsisk mulig, jeg har nå stilt meg selv og dere det spørsmålet og jeg skal komme opp med et svar!

Hvis ingen kommer meg i forkant.

Trening uke 1: lite og lett

2012-01-10T11:16:00.000+01:00

I motsetning til kroppen min, kan treningen min beskrives med to ord: Lite, lett!

Dvs jeg kjører ganske tunge, seige tråkk på rulla, men pulsen går ikke voldsomt opp for å si det mildt. Ispotin (en hjerteregulerende medisin) kan være en faktor, men mest trolig er det bare det at jeg trener ganske lett nå. Skal snart legge inn litt hardere økter så får vi se.

Mandag: 42 min løp, 133 bpm
Tirsdag: 1 time sykkel på rulle, 111 bpm
Onsdag: 45 min sykkel på rulle, 116 bpm
Fredag: 45 min på rulle, 113 bpm
Lørdag økt 1: 1 time svømming, teknikk og korte og harde intervaller
Lørdag økt 2: 45 min rulle, 112 bpm
Søndag: 1 time rulle, 110 bpm

Totalt: 5t57 min

Gamle ordtak som rettesnor for 2012?

2011-12-30T14:22:00.000+01:00

Triatlon er en fantastisk sport. En fantastisk konsumerende sport. I hvert fall kan jeg bli helt oppslukt av nesten alt ved sporten vår og slik konsumerer den både tid og penger.

For 12-13 år siden startet jeg med mosjonstriatlon og da var ”Triatlon-Norge” ikke-eksisterende. Dvs det var Oslo triathlon og så var det noen småstevner og så var det noen aktive utøvere som faktisk fortsatt er aktive som utøvere og pådrivere (Espen Wagener, Truls Wagener, Arild Tveiten m.fl), men triatlon var ikke akkurat en mosjonistsport slik som ”terrengsykling” a la Birken.

Fordi sporten ikke kunne tilby oss triatlonmosjonister noe så mekket vi ting sjæl. Vi hadde ikke no klubb så vi mekket Oslofjord triatlon. Vi hadde ikke no konkurranser så ”vi” mekket Bogstad, På Rømmen, Iron Duck, Seigman og noen mekket til og med Norseman Xtreme triathlon.

Advarsel: nå kommer det et Gretten Gammel Gubbe-øyeblikk. Jeg blir mildt oppgitt når folk sutrer over at det ikke er konkurranser i nærheten, ikke er butikker som selger våtdrakter i bygda, ikke er no svømmetrening som passer akkurat til dem, verden raser sammen fordi de ikke får plass på norseman osv.

Ja, jeg veit at jeg høres ut som faren min når han sa ting som: ”da jeg var liten så spikket vi vårt eget leketøy”. Men etter en stund skjønte jeg jo at faren min hadde rett i mange ting. Hvis du ikke finner det du vil ha, så vær med på å skape det.

Og så snakket faren min mye om ”å sette tæring etter næring”. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg skjønte i hvert fall at det ikke handlet om tuberkulose. Nå tror jeg at jeg skjønner litt mer.

Av mange grunner har jeg i 2012 planer om å finne litt tilbake til det jeg likte godt ved triatlon i starten. Det uformelle, det utforskende og det mulighetssøkende. En kombinasjon av ”Tæring etter næring”, ”Man tager hva man haver”, ”Få mye ut av lite”, ”Den som intet våger, intet vinner” og ”Selvgjort er velgjort”.

Jeg føler på meg at 2012 kan bli et morsomt år. Trolig et år uten deltagelse i de store internasjonale konkurransene, men jeg føler meg sikker på at jeg kommer til å bruke ordet ”turtriatlon” en eller flere ganger. Kanskje også som Tour Triathlon.

Vil du være med så heng på

Triathlon on a shoestring?

2011-12-28T14:40:00.001+01:00

Det er så mye jeg har lyst til, men som programmet "Teenage Boss" lærer både unge og gamle, penga rekker ikke til alt du har lyst på og det du virkelig trenger samtidig. Prioritering er et ord som fort vekk kan være et ord for 2012. Også for meg.

Det er selvsagt litt synd, for i 2012 blir det både halv Ironman i Haugesund og Ironman i Kalmar, men det er konkurranser som koster flesk. Lavkarbopriser.

Samtidig har jeg fått litt inspirasjon fra forskjellig hold. Fra min venn Hårek. Fra bloggen "Adventure Journal" . Noen ord her og noen tanker der. Så nå har jeg har noen vage planer om et helt anderledes triatlonår. 2012 kan bli året jeg går "back to basic" og der året mitt blir litt "triathlon on a shoestring", men til tross for det mettet med triatlonopplevelser.

Tanken er ikke ferdigknadd, men vi får se.

3atlet - 2011

2011-12-27T10:42:00.000+01:00

På tampen av året sitter jeg og tenker litt på 3atlet, denne nettsiden som Hårek, Fredrik, Jørgen, Øyvind og jeg startet for et år siden.

Det har vært gøy og det har vært vanskelig. Det er vanskelig å bygge noe fra bunn og det er vanskelig å finne sin nisje i triatlonverdenen. Jeg synes vi har lykkes med mye av det vi ønsket oss i løpet av det første året, men vi har langt igjen til å være alt det vi kan være (for å direkteoversette et amerikansk uttrykk). Vi er bare en liten gruppe entusiaster som gjør noe vi synes er stas og håper andre har glede og nytte av det også.

Det som vel har undret meg mest det første året er at så få klubber har ønsket å bruke 3atlet som kanal. Det synes jeg er rart. Og jeg lurer på om vi oppleves som skumle, eller som konkurrenter? Det ville i så fall være trist og veldig misforstått for i denne sammenheng skaper mangfold vekst (sitat stjålet fra Dag Oliver - SK Rye Triathlon).

I 2012 - da går vi fra å være tilstede, til å bli nødvendige!

Så det så!

Pettersen på Hvaler

2011-11-10T00:14:00.000+01:00

Pettersen på Hvaler var ikke så smart og ikke så god på å høre etter. Vennene hadde snakket så mye om at det var mye penger å tjene hvis man hadde noen mål tomt på Hvaler å selge. Pettersen på Hvaler kunne ikke skjønne at ingen ville kjøpe et tomt mål.

Svømmehall i soloppgang

2011-10-05T13:43:00.020+02:00

Så var jeg der igjen. Kongstenhallen klokken 0630 om morgenen (bildet er tatt 90 minutter senere).

Det er mange måneder siden jeg var en morrasvømmer, men det å stå opp tidlig om morran for å få første treningsøkt, er en av de tingene jeg forbinder med å bedrive triatlon.

Det er veldig deilig og rolig stemning i hallen om morran. De samme folka som for seks måneder siden og de samme utfordringene.

Hvordan passere en brystsvømmer som dekker hele svømmmebanen med beinsparket sitt f.eks?

Men Kogstenhallen er en god venn og jeg håper ikke et tanketomt badeland overtar for et sårt tiltrengt trengingstilbud i den kommende fireårsperioden heller.

Gretten skive

2011-09-22T11:07:00.001+02:00

Det var faktisk ikke meningen, den bare ble slik!

Sivert Høyem - Long Slow Distance

2011-09-21T13:39:00.002+02:00

I noen dager nå har jeg kost meg med "Long Slow Distance", den siste plata til Sivert Høyem. Fra første stund hørte jeg den var bra, men med mer lytting kommer nye lag med kvaliteter frem og plata bare vokser.

Kost meg med er et mildt uttrykk. Denne plata elsker jeg. Det er seigt, mørkt og til dels blytungt. "Under Administration" er et fantastisk stemningssettende åpningsspor. En liten dose Depeche Mode finnes i mange spor på plata, også på denne sangen. "Long Slow Distance" er trist og majestetisk og et passe spor å kose seg med for en musikkelskende triatlet. Blown Away er enkel, vakker, trist og mørk

Plata er stappfull av tunge musikalske stunder, mørk variasjon og sorte perler. En plate å elske når hetta på duffelcoaten igjen kan trekkes over hodet og tåka legger seg.

Årets norske plate? Helt uten tvil! Og det i et sterkt norsk musikkår.

Gull verdt

2011-09-15T20:56:00.001+02:00

"Pappa er snil, så ham skal få et ønske oppfylt". En gang skrev Helene dette. Det kan hende hun kommer til å angre på det.

Denne "sjekken" vet jeg at jeg kommer til å trenge og jeg bruker den ikke før jeg absolutt må. Alle foreldre med tenåringsdøtre burde ha en slik.

Jeg ser for meg noen situasjoner hvor denne kan komme til nytte. Men det blir mellom Helene og meg.

Mener fortsatt noe

2011-09-15T20:40:00.002+02:00

Det er ikke det at jeg ikke mener ting fortsatt. Det er ikke det at ikke ting rundt meg irriterer meg grenseløst. Det er ikke det at jeg ikke blir veldig sint innimellom. Jeg bare holder det internt. Stort sett.Og det er trolig best slik.

Sixx: A.M - ikke helt stuereint

2011-09-13T12:31:00.000+02:00

Oppdaget denne sangen nylig og dette er glimrende treningsmusikk. Allerede testet ut på løp og det funker som fanden, men å digge musikk av Nikki Sixx (ex: Mötley Crüe) er vel kanskje ikke helt stuereint.

Som om det bryr meg.

Et tåkete minne

2011-09-04T23:06:00.001+02:00

Sommeren blir sakte, men sikkert til et tåkete minne. Høsten har tatt over. En regnvåt høst. Hold ut, snart er det vår igjen.

Det er ikke så lett alltid!

2011-08-26T13:25:00.001+02:00

Det er ikke det skal jeg si dere. Jeg skriver huskelapper. Og så glemmer jeg disse når jeg går i butikken. Jeg skriver ting opp i kalenderen. Men jeg husker ikke hvor jeg har lagt den. Jeg er planlegger, men glemmer hvor planene er lagt.

Og så er ikke det med venstre og høyre fot så lett heller. Selv ikke når R og L er brodert på sokken!

Kongsberg triatlon – sterk medstrøm gir PB

2011-08-25T12:46:00.001+02:00

Nok en gang sliter jeg med å se normal ut

På Oslo triathlon en uke tidligere, holdt sommeren litt fast på Norge. På Kongsberg triathlon var det derimot ingen tvil om at sporten vår også kan være en høstsport. 15 grader i vannet, litt mindre i lufta og etter hvert mye regn.

Kjøreturen til Kongsberg vekket til live minner om tidligere års kjøreturer. Kjøreturene til rypejakt. Alle bomturene. Alle turene for å skyte store, fine hull i lufta. Dyre hull. Ingen hull i dyrene.

Etter suksessen på Oslo Triathlon, der det ble ny PB på 2t40min34sek, var jeg spent på om jeg hadde no mer og bedre i meg. Tiden mellom Oslo og Kongsberg ble brukt til tre timer padling på søndagen og rolige og korte treninger på mandag til torsdag. Fredag og lørdag hadde jeg helt hvile. De to fridagene er nok ikke anbefalt opplegg, men jeg var sliten og trengte overskudd.

Løpsopplegget mitt var veldig enkelt. Jeg skulle pushe så mye jeg orket. Til jeg ikke orket mer. Holdt det så holdt det og holdt det ikke så var det et ærlig forsøk

Konkurransen starter med 1750 meter nedstrøms svømming i Numedalslågen. Det ble 1750 kalde og raske meter. 15 grader i vannet (eller var det noe mindre?) inviterer ikke til å ligge og plaske.

Svømmingen var fin og lett. Jeg fløyt fin og presset hele veien. Navigering var heller ikke noe problem i den fine ælva, med kajakker på den ene siden og elvebredden på den andre. Jeg holdt meg ganske langt ute i elven og tror jeg traff strømmen veldig godt. Innimellom kjente det nesten som om jeg surfet.

Hvor godt svømte jeg egentlig? Jeg tror alle sa de hadde ny PB på svømming til tross for 250 ekstra meter med svømming. Men hvor stor var elveeffekten og hva kan jeg tilskrive en god svømmedag? En liten sammenligning av tidene mine og tidene til Goldie er jo morsomt av mange grunner. Det at jeg i det hele tatt sammenligner meg med vinneren av klassen er jo morsomt nok. The joke is on me.

Goldie i Oslo. 02:03:25. 00:22:55 - 00:00:56 - 01:02:06 - 00:00:45 - 00:36:45
Goldie på Kongsberg. 01:58:17. 00:20:38 - 1:00:19 - 0:37:20
Tribent i Oslo. 02:40:34. 00:27:00 - 00:02:13 - 01:15:04 - 00:01:07 - 00:55:11
Tribent på Kongsberg. 02:35:36. 00:24:40 - 1:13:57- 0:56:59

Svøm og løp i Kongsberg er med tiden i skiftesone. Sykling er altså nettotiden.

Det er tydelig at årsaken til at bestetiden min ble så sterkt forbedret, er den sterke strømmen, men at jeg nok hadde en god dag i vannet også. Goldie er selvsagt mye raskere enn meg både i Oslo og Kongsberg, men i Oslo var jeg ca fem og et halvt minutt etter Goldie ut av skiftesonen (og han er betydeligere raskere enn meg i skiftesonen) og på Kongsberg var jeg bare fire minutter bak.

At tiden på sykling ble såpass bra til meg å være er rart, for det kjentes veldig tungt. De første 10 km var jeg nære på å spy flere ganger, men jeg syklet et minutt raskere enn i Oslo, mens Goldie er nesten to min raskere i Kongsberg enn i Oslo.

Masse ære til BK Triathlon som har funnet en trygg og fin sykkelløypa som nesten var fri for biler. Slikt er deilig.

Løpingen ble tung. Løpeløypa i Kongsberg har mange slitsomme partier. Opp små kneiker og ned små bakker. Mye svinger. Løp på ”brostein” som spriker i alle retninger og opp trapper. Det er egentlig en veldig fin og morsom løpeløypa, men ikke en løpeløype for meg. Sammenlignet med Oslo så løp jeg litt saktere på Kongsberg. Samtidig som jeg hadde følelsen av å løpe både bedre og hardere. Forskjellen ligger nok i løypa.

Forskjellen i tider og splittider mellom Oslo og Kongsberg, viser hvor vanskelig det er å sammenligne tider fra to forskjellige konkurranser. Den sterke strømmen gjør at jeg setter en liten fotnote på min nye PB. Ja, jeg var helt klart raskere på Kongsberg enn jeg var i Oslo, men jeg aner ikke hvor mye som var meg og hvor mye som var medstrømmen.

Og så aner jeg ikke hvor mye som kan tilskrives den ”dopen” som den fantastiske barnetriatlonen til BK Triathlon var. Barn og unge som trener og konkurrerer er rett og slett en fantastisk boost!

I motsetningen til tidligere høstturer til innlandet, ble Kongsberg triatlon ingen bomtur. Med meg tilbake til Fredrikstad hadde jeg denne gangen en fet og fin fangst. Ny bestetid er en ting. Å være vitne til den fortsatte fremgangen i norsk triatlon er en vakker opplevelse. Og det feteste smilet ga Kongsberg barnetriatlon.

Takk til alle dere som ga oss denne muligheten!

Internettklubb

2011-08-23T13:58:00.000+02:00

Det jeg virkelig kunne tenke meg innimellom, er en klubb som bare eksisterer på nettet. En nettside. Kanskje et forum. Flotte drakter. Mulighet til å løse lisens. Folk som reiser på konkurranser sammen. Ikke no mer.

Når jeg tenker meg om så var det vel det Oslofjord triatlon var helt i starten :-)

Osloglede 2011

2011-08-16T14:00:00.002+02:00

Det finnes noen bilder av meg etter Oslo Triathlon 2011, men dette bildet sier meg mye. På dette tidspunktet hadde jeg bare så vidt startet å kose meg med triatlongleden igjen, etter noen år ute i triatlonperiferien. Like før dette bildet er tatt, tror jeg at jeg skal gå rundt for meg selv og høre på musikk. Det blir jo heldigvis ikke slik, det er jo så mange jeg kjenner og så mange som kjenner meg. Så mange å si hei til og så mange å klemme. Før vi alle er dekket av svette, fluer og sportsdrikk.

De siste årenes beholdning på triatlonfronten har vært en kontakt med asfalten i Kalmar i 2010 og en hvit trøye i Norseman i fjor. I år har jeg ikke trent mye, men ganske jevnt og siden jeg ikke er bælfeit lenger hadde jeg håp om å kunne kose meg med verdens flotteste mosjonistsport.

Ankom Sognsvann litt før halv åtte (starten var kl 9) og det var tydelig at årets konkurranse var i en helt annen liga enn tidligere norske konkurranser. Det var større og mer proft. Alt fra skiftesone og bru til å løpe over, via tidtagning til cola-bokser etter målgang vitnet om en konkurranse som har truffet blinken.

Og selv om den i år var stor hadde den fortsatt det koselige preget fra tidligere år. I hvert fall for meg som kjente så mange.

”Ingen målsetning” er en floskel. Neinjatja sier vi og drar på det når noen viser en slags form for interesse og spør. ”Jeg har som mål å fullføre” sier folk og klemmer til med 2t15min. Løgnere.

Jeg løy ikke. Jeg hadde som mål å fullføre og ha det gøy. Ingenting annet. Men det er da også det absolutt viktigste når den eneste konkurrenten er deg selv.

Men så gikk starten og så gikk det så bra. Jeg kjente at sommerens padling og mange turer til Kongstenbadets 50-metersbasseng hadde gjort noe med svømmingen min. Jeg skapte noe mer fart enn tidligere. Jeg fikk tak på vannet. Jeg skjøt mer fart enn jeg tidligere har gjort.

Dessverre sto jeg helt bakerst og skravlet da starten gikk, så jeg fikk meg en tøff tur opp gjennom feltet. Men sånn er det når man endelig treffer triatlonvenner igjen. Siste nytt blir viktigere enn en skarve start. Til tross for det og at jeg tok det litt med ro mot vending så gikk det relativt fort. På vei tilbake satt jeg opp farten.

Og til slutt kom jeg i land på 27 minutter. ”Heia Bent, dette går fort” var det flere som ropte og som kjenner meg og min tidligere kapasitet. Jeg så det også i skiftesonen. Jeg kom opp med folk som jeg vanligvis aldri ser etter at startskuddet har gått. Herlig.

Og fra det tidspunktet skrudde hodet mitt seg over til et annet modus. Jeg får trøkke til. Fortsatt ha det gøy, men la oss nå se hva denne kroppen er klar for. Ikke vente til Kongsberg triatlon neste helg. Gjøre det nå.

Syklingen var ok. Det er det raskeste jeg har syklet i Oslo tri, men den nye løypa som har mindre bakker er en stor lettelse for meg og forklarer mye. Jeg merket jo mangel på sykkeløkter ute. Rulleøktene har gitt meg mye, men de kan ikke erstatte utendørssykling. Men, ”man tager vad man haver”.

Noen ord om ”togene” i Maridalen. Der jeg syklet rundt i mitt tempo så jeg, som de fleste andre, to triatlettog. Det er ikke tvil om at det ble draftet blant de aktive, men fra sidelinjen er det umulig å si hvem det er.

”If you play with matches …. ” Det finnes de som ligger på grensen, det finnes de som holder god avstand og det finnes de som trekker toget. Har du som mål å ligge akkurat på grensen så har du trolig også innimellom gått over denne grensen. Det er sjansen du tar og da kan det skje at du får en straff. Det er derimot veldig synd hvis han som trekker toget får en kollektiv straff. Det skal ikke skje. Får håpe ikke det hendte i Oslo. Det ville vært synd.

Selv syklet jeg langt unna all verdens tog og ble ferdig med syklingen på 1:15:04. Det raskeste jeg har syklet i Oslo. Uten å ta ut alt.

Å løpe etter svømming og sykling er alltid en fornøyelig opplevelse. I perioder føles det som jeg løper med noen andres bein. På lørdag føltes det for eksempel som om jeg løp med beina til en nitti år gammel storrøyker.. Men ansiktet var mitt eget og nok en gang ble det tid til kombinasjonsøvelsen ”løpe og snakke”. Jeg løp og snakket meg inn til 55:11. Ikke raskt, men jeg er ikke rask. Sånn er det bare med den saken.

Jeg løp i mål og så rett inn i fjesene til en masse mennesker jeg liker, mennesker som kjenner meg så godt at de veit at jeg har gjort en stor konkurranse i dag. Ut fra mine forutsetninger og mine prioriteringer. Det er det som er så fantastisk raust og trivelig med dette miljøet. Folk som går i mål på 2:05, men som har øye for og kan glede seg med fremgangen til en som går i mål på 2:40:34. Dere er flotte folk!

Senere på dagen får jeg SMS: ”Godt å se deg i dag! Bra å se deg bli sliten og være glad! Kongsberg neste, gleder meg!”

Og et par dager etterpå leser jeg dette i en artikkel på www.kondis.no om Oslo triathlon.

”Men det er ikke bare Oslo Triathlon som har vokst, hele triatlonsporten har økt voldsomt i Norge de siste årene. En av de som må påta seg god del av æren for dette er mannen som her stiger lett opp av Sognsvann. Bent Olav Olsen. Mannen som ufarligjorde triatlonen - ALLE KAN DELTA - og dro i gang Oslofjord Triatlon som ble en braksuksess i løpet av få år”

Det var ord som gjorde meg ekstremt glad. Jeg vet at denne rosen ikke bare går til meg, men til alle i og utenfor Oslofjord triatlon som i ”pionerårene” på 2000-tallet elsket triatlon 24 timer i døgnet og lagde helt nye regler for hva som kan gjøres av mosjonister og deres venner. Vi var med å legge det fundamentet som andre nå bygger på.

Men jeg tar den til meg selv også. Jeg vet selv hvor mange timer jeg har lagt ned i denne besettelsen. Hver time har vært verdt det, men det er uansett stas med ros før alle har glemt det. Og sitatet bekrefter noe jeg gikk og kjente på ved Sognsvann: Jeg har mange gode venner i triatlonmiljøet.

Takk for at vi er sammen om å lage gode konkurranser sammen med arrangørene og funksjonærene!

Oslo triathlon 2011 ble for meg en bekreftelse på at jeg er triatlet, selv om jeg er treig. En del av ”hvem jeg er” er sterkt knyttet til det norske triatlonmiljøet, så sterkt at jeg kan si:

Triatlon definerer meg!

Trening uke 31 - hva tror jeg om Oslo triathlon?

2011-08-10T16:11:00.001+02:00

Slik var treningen min to uker før Oslo triathlon:

Mandag: Løp "steady state" 1 t, 10.5 km, 141bpm

Tirsdag: Svømming 1 time i 50 m-basseng ute
Onsdag 1: Løp hardt 34 min, 6.2 km, 148 bpm
Onsdag 2: Sykkel rulle, 1t05min, 121 bpm
Torsdag 1: Svøm 1 t. Inkl 1500 m på 29min30sek - konkurransefart?
Torsdag 2: Bakkeløp/stiløp, 1t12min, 10.6 km, 143 bpm
Fredag: Sykkel rulle lett, 1t04 min, 110 bpm
Lørdag: Svøm uten våtdrakt ute, 33 min
Lørdag: løp kuppert, 34 min, 5.8 km, 135 bpm
Søndag: Rolig løp terreng, kuppert vei, 1t04min, 9.6 km, 123 bpm

Totalt: 09:07:55

Ok. Svømmingen er rimelig i rute. Sykkel har jeg nesten ikke bedrevet utendørs i år og løpingen min går tungt og tregt. På den annen side veier jeg mindre enn jeg har gjort på mange år.

Trolig svømmer jeg 1500 meter på 30 min. Desverre tror jeg at syklingen kan ta tid. Fort vekk mellom 1t18-1t25min. Og løpingen kan bli alt mellom 52min og 1t+.

Men en ting er sikkert - gøy blir det uansett.

Sykkelen klar for Oslo tri

2011-08-09T20:21:00.000+02:00

Eieren er derimot litt mer rusten, gammel og tung.

Det er jeg som er normal

2011-08-07T18:05:00.002+02:00

Det finnes så mange grunner til å drive med triatlon. Det at vanlige, normale og velfungerende mennesker synes at vi er litt gale som trener så mye og konkurrerer så langt er helt klar en slikk grunn.

”Triathlon? Er ikke det veldig langt og tøft og ….” og så svarer vi vårt innlærte: ”Nei da, det finnes konkurranser i alle distanser og det er mulig å være med på en triatlon for alle så lenge du kan svømme og har en sykkel”

Men egentlig vil jeg at de ikke helt skal tro meg. For det er så deilig å ha noe som skiller meg fra de andre.

I hvert fall for de av oss som alltid har hatt behov for å skille oss ut. Når det ikke lenger funker å like rar og smal musikk, når alle og bestemora deres går med palestinasjerf og når det ikke lenger er fysisk mulig å gro langt hår. Det er da det er godt å ha triatlon som besettelse.

I ærlighetens navn så skal jeg vel bekjenne at jeg trener jo ikke så mye og jeg konkurrerer så sjelden?

Tja. I Norge i dag er det nok ikke helt vanlig å trene 7-14 timer i uka og ha utpreget dårlig samvittighet når uka bare får 5 treningsdager og den lengste konkurransen bare skal vare rundt fire timer.

Men. Jeg har en stillesittende job og marginalt behov for å jakte, samle og sanke mat og det vil si at når jeg ikke trener så sitter jeg på ræva. To timer trening om dagen er derfor ikke så mye for et menneske som er skapt til å gå og løpe?

Å være fysisk aktiv 7-14 timer i uka er ikke ekstremt! Det er en nødvendighet. Og med slike briller er det ikke jeg som er ekstrem, det er det fjernsynets konger og dronninger som er.

For å si det med Thåström: ”Det är ni som e dom konstiga det är jag som e normal”

Trening uke 30 - det ble en fin uke

2011-08-02T22:45:00.001+02:00

Uke 30 var tre uker før årets første konkurranse: Oslo triathlon. Den neste og siste konkurransen blir Kongsberg triathlon.

Jeg har ikke no andre mål og ambisjoner for disse konkurransene enn å være med og ha det gøy. Jeg har ikke trent no særlig i år (6-7 timer i uka) og derfor gidder jeg ikke å dille med periodisering og "hvileuker" og spissing av en ikkeeksisterende form frem mot konkurransen. Jeg har det godt med trening og trener det jeg har tid til uten å tenke på evt form på konkurransedagen.

Dvs jeg skal holde litt igjen fra og med torsdagen før Oslo triathlon.

Treningsuka ble slik:

Mandag: Rolig og kort løp 40 min/ 6 km bpm, 135 bpm i gjennomsnitt. Sliter med løping.
Tirsdag 1: Svømming 1t04 min, Kongstenbadet. En bra svømmedag.
Tirsdag 2: Sykling rulle: 1t05 min rolig, tungt tråkk. 118 bpm i gjennomsnitt
Onsdag: sykling rulle 1t07min, 116 bpm i gjennomsnitt
Torsdag: Svømming 1t20min. Kongstenbadet. En veldig bra svømmedag. Liker 50-metersbasseng!
Fredag: løp, hardt (bakker) 1 t, 10 km, 148 bpm i gjennomsnitt.
Lørdag 1: Svømming 1 time Kongstenbadet
Lørdag 2: Sykling rulle 1 time 116 bpm i gjennomsnitt
Søndag: Løp rolig 1t01, 9.5 km, 137 bpm i gjennomsnitt. Morgenløping før frokost er no møk!

Jeg hater russere!

2011-08-02T22:20:00.001+02:00

Som administrator av forumet www.skiftesonen.no må jeg bare melde at jeg hater russere intenst! Det meste av spamere som jeg må fjerne er "brukere" med .ru.

Det er i den sammenhengen jeg hater russere. Sånn forøvrig stiller jeg meg nøytral i forhold til nasjonen og folket.

Hva skal jeg velge i 2012?

2011-08-01T00:25:00.001+02:00

Brikkene for 2012 er ikke lagt, men det er på tide å pusle litt. De som ønsker å være med på Ironmansirkuset eller andre populære konkurranser må tenke og handle raskt. Både norske og internasjonale konkurranser fylles opp meget raskt. Jeg prøver åse meg ut konkurranser som ikke fylles opp like fort. Tror jeg! Håper jeg!

I 2012 vil jeg ha flate konkurranser og konkurranser som er lette å komme til og lette å være tilstede på. Jeg orker ikke masse mas rundt flyreiser og overnatting, i tillegg til å administrere et hue som er fullt av triatlontanker og en kropp som er klar til å ta av.

Alle konkurransene som kan være aktuelle er ikke offisielle ennå og det gir litt ekstra tid til å gruble.

Det er mulig det blir IM Kalmar tidlig i august. Det hadde vært helt fantastisk og i så fall er jeg sikker i min sak. En utfordring her kan bli å finne overnatting. Det er ikke mange hoteller i Kalmar og Stadshotellet blir nok fort fullt! Konkurransen fylles nok også fort opp.

Halv IM kan det bli i Haugesund i 2012. Det er klart det hadde vært stas å være med på en stor internasjonal konkurranse med IM-stempel i Norge, men tidspunkt i overngangen juli/august er trolig lite optimalt i forhold til andre konkurranser jeg har lyst til å være med på.

Norseman har jubileum i 2012 og det blir to konkurransedager og mulighet for langt flere til å få være med på moroa. Men jeg er ikke klar for Norseman igjen på mange år. Skal jeg trene mot et mål må det være noe litt mer sosialt og en god del flatere.

Challenge København har sånn sett mange fordeler og i tillegg er både enkel reise og enkelt med overnatting soleklare vinnerargumenter.

Halv IM på Mallorca på vårparten er en konkurranse jeg veldig gjerne vil ha med meg. Spesielt hvis noen arrangerer et opplegg rundt det.

Halv IM Mallorca, Hove Tri, NM langdistanse (hvis samme tid som de siste årene) og IM Kalmar.

Det ville vært et fint triatlonår!

Det onde vs kjærlighet

2011-07-26T00:14:00.000+02:00

Fredag morgen bestemte jeg meg for å starte opp bloggen min igjen. Og fredag ettermiddag skjedde det onde og vanvittige i Oslo og på Utøya. Og etter det har jeg følgt med på tv, radio, twitter, nettaviser og facebook. På twitter og facebook har jeg ment og sagt, slik vi er mange som har gjort. Og tankene mine har surret og alt har bare blitt tungt og trist.

Det er så mange som skriver bra om det som har skjedd. Det er mange som kan noe om dette. Og mange som kan minimalt. Det er mange som kan skrive klokt og det er mange som skriver og sier det reneste og mest ondsinnede vås. Jerusalem Post og Glenn Beck, anyone?

Jeg har ikke noe å bidra med i denne sammenheng. Jeg vil ikke skrive om dette. Ikke fordi det er viktig og fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg har ingenting nytt og klokt å komme med og da blir det bare babbel.

Den kjærligheten som i går ble vist over hele landet er en viktig del av motstandskampen mot quislingens ondskap. Og få har sagt klarere ord om kjærlighet enn en Bjørn med Bare liten forstand:

"How do you spell 'love'?" - Piglet
"You don't spell it...you feel it." - Pooh"
— A.A. Milne

Endringspotensiale

2011-07-25T22:36:00.000+02:00

Nå har jeg levd et år uten blogg og uten et langdistansetriatlonmål. De to tingene henger litt sammen. Jeg tenkte at jeg hadde ikke tid til slikt og jeg tenker at egentlig har jeg ikke det nå heller. Kanskje mindre enn noen gang.

Jeg hadde tenkt….

Jeg hadde tenkt at jeg skulle ha to års pause fra langdistansetriatlon. Jeg skulle bare trene for kortere konkurranser og kose meg med fart og kortere økter. Men jeg kjenner at jeg må ha. Jeg bare må ha mer. Jeg trenger rytmen med systematisk overtrening og hvile. Jeg trenger å kjenne bein som er stinne av trening og som skriker etter litt hvile. Jeg trenger å kjenne at jeg føler meg som verdensmester før konkurranser. Jeg trenger å kjenne at jeg treffer veggen, for så å ha akkurat nok kraft og overskudd til å gi den jævla veggen et kraftig dytt slik at jeg kan fortsette.

Jeg hadde også tenkt det å være redaktør for nettstedet 3atlet og skrive innlegg på forumet Skiftesonen skulle dekke behovet mitt for triatlonskriving. Men det er ikke slik. 3atlet er et nettsted for triatlon-Norge. Bloggen min er bare min og for de som roter seg inn her. Jeg trenger min egen kanal.

Men jeg har ikke all tid i verden og den tiden skal brukes på mange viktigere ting enn triatlon og triatlontrening. Tribent trenger på den annen side en stor brukerdose triatlon i livet. Jeg trenger dop! Uten trening, konkurranser og skriving mister jeg litt av meg selv.

Så derfor må jeg finne meg et mål og en oppskrift for en ny balanse mellom liv, jobb, trening, skriving og konkurranser. En ny måte å gjøre ting på. Ikke lik og ikke like bra som den gamle måten min å gjøre triatlontingene på, bedre skal det gjøres og det må gjøre annerledes.

Hvordan dette skal gjøres vet jeg ennå ikke, men noen konturer ser jeg.

Mer om disse en annen gang. Nå skal jeg tenke litt mer. På nye mål, nye måter og nye muligheter.

BH aero venter på våren

2011-02-06T14:48:00.002+01:00

Få venner i trafikken

2010-10-14T09:27:00.000+02:00

Tenkte at litt annen hodebekledning kunne gjøre bilister vennligere stemt til syklende meg! Hvis gud vil liksom.

Kommunikasjonsproblemer

2010-09-14T08:57:00.000+02:00

Märtha, du husker den gangen da venner begynte å bli litt bekymret for deg? De syntes det var litt rart dette med at du snakket med hester, stallgutter og engler og foreslo at du skulle snakke med noen? Märtha, jeg tror kanskje du har misforstått det rådet litt.

Jeg vet det er vanskelig, jeg hørte gemalen din på radio og jeg skjønner at det er et fristende alternativ å snakke med de døde, men det er nok ikke holdbart i lengden.

Tror du skal prøve gulesider jeg. Start med å prøve noen profesjoner som starter på Ps.

Død og pine, Nora

2010-09-07T23:26:00.000+02:00

Jeg er ikke verdensmester i triatlon og jeg er ikke verdensmester i matkjøp. Likhetene mellom de to aktivitetene er absolutt tilstede. Jeg planlegger ikke så nøye, jeg har en slags mental liste, men den modifiseres underveis, men jeg får da med meg det meste og vel så det, vil jeg si.

Og når handlekørja skal manøvreres i stor fart med venstrehånda og høyrehånda skal gripe det som befinner seg litt uklart i randsonen av et innsnevret gangsyn, da kan det gå galt.

For først etterpå ser jeg at saften som ikke er tilsatt sukker, Nora husholdningssaft ("den originale") med 99% frukt og bær - er tilsatt Aspartam. Det vil si jeg ser det ikke, men jeg kjenner det når jeg med det første glasset skal skylle butikkstøvet fra min gane. Umiddelbare brekninger er resultatet.

For jeg hater Aspartam.

Jeg har ikke en rabiat og pubertil angst for alt som kan skrives med E og tall og jeg tror ikke Aspartam er no psykodop som er tilsatt maten av regjeringen for å gjøre oss til viljeløse nikkedukker. For det siste er ikke egentlig nødvendig. Aspartam er sikkert ikke usunt og det går sikkert å leve lenge i landet med kroppen dekket både utvendig og innvendig av Aspartam. Men jeg hater smaken!

Dette må ta slutt!

Av med maskeradedrakten, Nora, selg varene for det de er.

Nora husoldningssaft (”nesten lik den orginale”) med frukt, bær og Aspartam. Og en eller annen advarseltekst a la datamaskinsk: Er du helt sikker på at det er denne du vil ha? Liker du virkelig denne driten? Sikker på at du ikke vil ha ekte vare med ekte sukker?

Muligens kombinert med et lite elektrosjokk.

Falsk markedsføring

2010-09-05T11:52:00.000+02:00

Lille, uavhengige Synnøve Finden bør slepes inn for en domstol etter de lange, lyse flettene. De reklamerer med "mild og god smak" på blekosten sin (se bildebevis). Dette er objektivt feil.

"Ingen smak" skal det stå når domstolen er ferdig med løgnerne.

Sosial kapital

2010-09-03T18:21:00.000+02:00

Jeg var på et seminar om Sosial kapital (som har mye med sosiale nettverk/støtte å gjøre) og ulikhet i helse i dag. Åstedet var Helsedirektoratet.

Det slo meg raskt at foredragsholdere, møteleder og de som stilte spørsmål prøvde å anskueliggjøre sosiale nettverk og det å være utenfor samme. For de som var innenfor brukte konsekvent kun fornavn på hverandre. Ikke noe etternavn og ikke noe arbeidssted.

Unntaket var Ebba Wergeland, men hun visste jeg (og alle andre?) hvem var.

Død monsterskilpadde funnet!

2010-08-30T14:00:00.003+02:00

Stor død og forstenet monsterskilpadde (bilde 1)

Det lages for få mytiske fortellinger som baserer seg på naturformasjoner og naturfenomen. Våre forfedre hadde for begrenset fantasi og alt for innsnevrede referanserammer. Jeg har bildebevis.

Ut mot havet et sted ligger denne kolossen av en skilpadde. Hva vet vi om denne? Ingenting! Øya har ikke en gang et navn som hedrer den døde skilpaddens minne. Kanskje heter den Skvalpeskjær eller Guanoholmen, men den heter i hvert fall ikke Skilpaddeøya.

Det er på tide at vi sier ”skjerpings” til forfedrene våre. Dere skulle sittet mer rundt leirbålet og skravla og diktet skapelsesfortellinger og monsterskilpaddehistorier og dratt litt mindre ut i verden for å plyndre og voldta. Sånn sett i etterkant setter nemmelig etterkommerne deres mer pris på gode historier, enn på tyveri og voldtekt.

Så langt har vi falt fra stammen

Hodet til stor,død og forstenet monsterskilpadde (bilde 2)

Kommunikasjonshjelp

2010-08-27T14:03:00.000+02:00

Mine kolleger på jobben har nå i to uker helt av seg selv gjort det rette. De har vist en del verbal interesse for mine opplevelser under årets Norseman. Nå har det begynt å dabbe av.

Derfor er denne klistrelappen satt opp som en liten "reminder". Pondus har en t-skjorte han bruker på fest der det står "snakker helst om fotball".

En god ide, men den hvite finisher-trøya er så tynn og gjennomsiktig atte? Hadde den bare vært svart!

Har jeg forresten fortalt at jeg har vært med på Norseman?

Elvis og UFO-observasjoner?

2010-08-18T22:22:00.001+02:00

Så en "nyhet" i dag i Fredrikstad Blad om at Elvis skulle ha sett UFO mange ganger. Til dere som er unge, Elvis var en amerikansk sanger som bestemora di trodde var Gud eller Djevelen alt etter hvor i landet hun kom fra.

Nå er det ikke gitt at du er skarpeste kniven i skuffen fordi om du kan synge og helle brylkrem i håret (til dere unge, brylkrem er litt som hårgele). Men det kan jo hende at mannen svelget annet enn hamburgere, ting som gjorde han troendes til feiltolke gatelys som flyvende tekopp fra ZTCYX? Jeg leste noe annet om Elvis her om dagen og jeg tror vi muligens kan leite etter sammenhenger her.

Drugs that were in Elvis Presley's system when he died on 16 August 1977

Painkillers
Codeine
Morphine
Demerol

Tranquillizers
Avental
Valium

Sedatives
Quaaludes
Placidyl
Carbrital
Valmid

Depressants
Amytal
Nembutal

Antidepressants
Elavil

Cold medicines
Sinutab

Hvis vi tar som et utgangspunkt at dette ikke var første gangen den store, fete, hvite kongen hadde kroppen stappfull av felleskatalogen, og det tror jeg vi skal, så er det mulig at vi er på sporet av noe?

Syklingen på Norseman - hvordan er det mulig?

2010-08-17T23:23:00.000+02:00


Puls/tid

Gjennomsnittspuls for Norseman på syklingen var 143 bpm står det i treningsdagboka mi. Det står også at totalt antall høydemeter er 2600 og at distansen var relativt nøyaktig 18 mil og at jeg brukte 9t20 minutter på det. Ok. So far so "historien om en varslet katastrofe".

143 bpm er ikke katastrofalt galt som gjennomsnittspuls. Det er omtrent der jeg ville ligget på en flat Ironman-konkurranse. Kanskje jeg til og med ville hatt litt høyere puls.

Før jeg går videre må 143 bmp settes inn i en eller annen fornuftig sammenheng ellers kunne jeg like gjerne sagt at pulsen min var "pølse med rekesalat". På løp fikk jeg målt terskelpuls for noen år siden til 162 bpm og en definisjon av Terskelpuls, er det pulsområde hvor det er likevekt mellom produksjon og eliminasjon av melkesyre. Problemet er at det ikke er noen direkte sammenheng mellom puls og melkesyreproduksjon/eliminasjon så vidt jeg har skjønt, men at pils kun er en indikator. Greit nok. Et større problem er at terskelpuls vil variere ut fra aktivitetstype og hvilke muskelgrupper som brukes.

Høyde/distanse

På løp så er terskelpulsen min et sted i området 162-165 bpm. Derimot er terskelpulsen min på sykling på rulle ca 155 bpm. Denne er ikke målt, men er en basert på følelsen i beina under rulletrening. Men puls påvirkes av så mye rart. Ligger jeg i tempobøylen så er pulsen min flere slag lavere enn hvis jeg setter meg opp og tråkker. Uten at arbeidet blir no vesentlig tyngre for musklene i beina av den grunn. Puls er altså bare en indikator for muskelarbeid.

Dette var en lang omvei frem til å se litt raskt på pulskurven for Norseman Xtreme Triathlon. Skulle jeg tro på at terskelpulsen min var 155 bpm for den typen sykling så skulle jeg jo ikke kommet i mål i det hele tatt. Jeg skulle stått et eller annet sted oppå fjellet og storgrini og tryglet Andreas om å putte meg i bilen og kjøre meg vekk fra Dette Skammens Fjæld.

Høyde/tid

De første to og en halv timene skulle jeg i så fall beveget meg i området rundt eller over terskelpuls. Og under hver klatring etterpå (som jeg brukte lang tid på) var jeg også og koste meg i syreland. Hvis pulsen ga svaret direkte. Noe den vel ikke gjør. Sykling i bakker påvirker flere muskelgrupper og større deler av kroppen enn flatmarkssykling. Dermed blir pulsen høyere. Uten at det påvirker syreproduksjonen i lår og legger.

Derfor overlevde jeg. Jeg har vel en terskelpuls på denne typen bakkesykling som er mer lik løping/skigåing enn flatlandssykling. Godt å vite.

Men hvordan er det mulig å sykle så sakte? Det er vesentlig enklere å forklare.

For høy vekt og for lite relevant sykkeltrening.

Slik er det med den saken. Værsegod neste!!!!

Norseman 2010 - Bent gjør noe han ikke kan

2010-08-12T01:35:00.001+02:00

Bakgrunn:

Det er ikke alltid jeg vet best. Selv ikke ting jeg har sagt lenge, ofte og høyt har nødvendigvis evigvarende sannhetsstatus. Det vil ikke si at de alltid har vært feil, men betyr at de ikke gjelder nå. Slike meningsskifter kalles ofte å være vinglete. Systematisk vingling assosieres ofte med partiet Venstre. For de av dere som bare leser Kondis, Triathlete eller fotballsidene i avisene, så er Venstre et lite parti som plasserer seg sånn ca midt på det politiske kartet (derfor navnet Venstre), men nok om det.

Jeg har i mange år sagt at Norseman Xtreme Triathlon ikke er noe for meg. Sagt at det er en konkurranse som jeg ikke skal være med på noen gang. Og forklaringen har alltid vært (og jeg har sagt det så mange ganger at jeg kan den utenat): Det er kaldt, bratt og ensomt. Og det er ikke slik jeg vil ha triatlonkonkurransene mine.

Men så kom det til meg en natt at dette bare måtte jeg være med på. Siden nesten alle andre er over seg over konkurransen så måtte jeg også prøve. Og så fikk jeg en plass og derfor bare måtte jeg.

Målsetting 1

Den første målsetting var, da jeg meldte meg på, å være i så god form at jeg hadde en mulighet til å komme på Gaustatoppen og få den svarte trøya. Det betydde at jeg skulle legge ned mye og målrettet trening for å nå det målet. Siden det er tøff kamp om å komme til toppen så finnes det ingen garantier, men det skulle være en reel sjanse.

Hindringen

I løpet av våren hadde jeg to perioder med sjukdom som resulterte i at jeg ikke tålte så mye treningsom planlagt. To perioder på til sammen to og en halv til tre måneder. To perioder som ga meg små muligheter for løpeturer over en time og begrenset sykkeltreningene til totimersturer og kortere økter på rulle. Og med liten mulighet for å trene med intensitet. Jeg vet at dette ser ut som en unnskyldning og sutring, men hindringen for Målsetting 1 er forklaringen på hvorfor Målsetting nummer 2 ble nødvendig.

Målsetting 2

Målsetting 2 bygger på en totalvurdering av vekt, alder, helsetilstand, tidligere erfaring og treningsgrunnlag og årets nedlagte treningsøkter. Vurderingen endte opp med en klar anbefaling om å droppe alle tanker om Gaustatoppen, fokusere på å fullføre, kose meg med opplevelsen, ta det som en tur og høste erfaringer. Målsetting 2 konkluderer med at gjennomføringen av Norseman 2010 i størst mulig grad skulle bygge opp videre form og ikke sette meg ut av treningsevne eller treningslyst i lengre tid. Altså: ta Norseman som konkurranseerfaring og en ekstrem ”long day”-økt.

Gjennomføring av eksperimentet:

Konkurransedagen startet klokken to på natten etter at jeg ikke hadde sovet i fire timer og etter at jeg hadde sovet fire timer natten før det. Slik er det alltid dagene før konkurranser, men det går av en eller annen grunn greit. Søvn er overvurdert.

I mørket på teltplassen ordnet jeg mine saker for siste gang og Andreas som var min fantastiske følgemann hele denne lange dagen ordnet alt det andre. Så gikk vi sammen ned til ferga og skiftesonen.

Det var trolsk å komme ned i mørket. Ferga var på vei inn mot kai, fjorden var speil og fjellene mørke og de fleste deltagerne hadde allerede kommet. Utstyret for en lang sykkeldag ble gjort klart og inn på ferga tuslet jeg.

Det er som å gå inn i noe ukjent. Som å frivillig bli svelget av en hval. Ferga sluker oss og vi skal hoppe ut av munnen 3800 meter lenger ut i fjorden. En evig lang fergetur med mennesker som jeg skal dele en mektig opplevelse med. Vi er forskjellige i det meste, men vi er en del av hverandres opplevelse. Historiene våre veves denne dagen sammen for første og siste gang. Mye av ramma har de fantastiske arrangørene, den utrolige naturen og de lunefulle værgudene lagt, men resten gjør vi selv.

Motoren skifter plutselig dur og magen omorganiserer seg i moll. Motorlyden sier at nå er det snart på tide å forlate den trygge varme båten og dette er et tydelig signal om at det er på tide å ta en siste tur på do. Og etter køen å dømme, så er det ikke bare kroppen min som lyttet til båt- og magesignaler.

Har du sett bildene fra svømmestarten på Norseman? De fantastiske bildene av 200 eller flere mennesker som i tussmørket hopper i vannet var før denne dagen mitt viktigste motiverende bilde. Jeg ville hoppe det hoppet.

I etterkant har jeg hørt at noen niser hadde vært i vannet bak oss. I løpet av en lang dag er det det eneste jeg virkelig er lei meg for. At jeg for andre gang i år nesten har sett niser og en gang skal jeg skrive den boken. ”Mannen som nesten så niser to ganger i løpet av en kort og våt sommer”.

Aldri har jeg svømt en vakrere triatlonkonkurranse og aldri har jeg svømt bedre. Jeg kjente med en gang at kroppen var i svømmeform. Jeg gle godt og jeg fikk godt tak i vannet. Vannet var grønt og rent og fjellsidene var mørke da vi startet. Det var den reneste meditasjon å ligge der å hente ut teknikk og styrke. Padlingen har gjort noe med svømmingen min. Jeg er ikke i tvil. Jeg har blitt sterkere i kjernen og jeg en annen kraft i armene og skuldrene enn jeg har hatt tidligere. Jeg konsentrerte meg om å puste kontrollert ut og når jeg vred meg for å hente luft så jeg at fjellene fikk stadig mer og mer sol på toppene.

I tillegg til min egne perfekthet så er den gode svømmetiden et resultat at jeg får en nesten perfekt linje og at jeg fant noen perfekte føtter å drafte på underveis. Når jeg syntes mannen foran svømte for sakte, svømte jeg opp langs siden og fant noen nye føtter som svømte litt fortere.

Der ser jeg Eidfjord. Der er hotellet. Der er stranden. Jeg kommer opp på 1t15min som er en ny bestetid på svømming for meg. Uten å være sliten i det hele tatt. Jørgen sier: Du skal da ikke komme så tidlig? Hårek som er norsemanskaper, norsemanmamma, norsemanpappa og norsemanjordmor ser glad ut og siden jeg er sentrum i mitt eget univers tror jeg at han er glad for å se meg.

Det er så stas å komme opp av vannet og til Eidfjord. Det er så stas at jeg ikke vil ut av skiftesonen. Det er ikke det at jeg ikke vil sykle, men jeg vil ikke forlate alle de trivelige menneskene som jeg kan skravle med. Inntil Hårek og Andreas blir utålmodige og høflig, men bestemt peker mot utgangen og sier at nå Bent, nå er det på tide å starte på syklingen.

Farvel Eidfjord. Det er bare fjellene som aldri møtes, så vi sees sikkert igjen en gang. Du var vakker å komme til på torsdag og det er litt trist å reise fra deg tidlig en lørdag morgen.

Jeg var redd for at det skulle bli ensomt på sykkeletappen, men jeg la selv grunnlaget for at det ikke skulle bli slik. Når du svømmer relativt bra og sykler urelativt dårlig så blir du selvsagt tatt igjen av masse folk. Jeg kan fort vekk ha hatt den dårligste sykkeltiden den dagen og det resulterte i at alle og bestemora deres syklet forbi meg. Men det gjorde ingen ting. Jeg hadde det fint. Jeg så meg rundt. Snakket med kjente. Jeg jublet da jeg så isbreene på vidda og en utenlandsk deltager så rart på meg. Jeg så på pulsklokka at pulsen var høy som en drage, men jeg kjente at beina ikke ble sure. Jeg presset så hardt som jeg måtte, men jeg var hele tiden innenfor det bærekraftige. Alt var bra på sykkel bortsett fra to ting: de syv km med vei opp til Imingfjell og den fordømte veien over Imingfjell. Ellers var alt ett sted mellom strålende fantastisk og ok. Men altså: Imingfjell hater jeg. Noter det. Skulle noen finne på å jevne Imingfjell med jorden så skal jeg stå å klappe og og synge mens salvene runger. ”Alt det gamle fjellrasket med jorda vi jevner” kan jeg synge. Og ”Nisser og Dverger bygger i berget, men vi skal mine det berget helt flatt”.

En rask sykkeltur gjennom Tessungdalen ga meg fine bein til å starte å løpe med og ut løp jeg som nummer 201. Etter ni timer og tjue minutter eller noe slikt på sykkel var det godt å ta beina fatt. Nå var planen å løpe de 25 km til bakkene starter. Det holdt ikke. Kroppen ville ikke løpe mer enn 15km. Så ble det litt blanding mellom tølting, passgang, subbing, løping og doturer de neste ti. Men ok. Jeg hadde for lengst innsett at dette ikke ble svart trøye eller noe som helst annet som var artig. Jeg var over på risikoreduksjon. Ikke presse kroppen til noe som kunne medføre DNF eller skader på bein eller andre vitale deler. Bruke Norseman som humør- og formboost for kommende konkurranser.

Bortsett fra de siste 2 km ble det en lang og rolig gåtur mot 18t01min og hvit finishertrøye. Målet var 17 timer. Jeg som pleier å si at jeg er bedre enn NSB til å estimere ankomsttid, måtte maule i meg de orda denne gangen.

Målgangen ble stor fordi jeg ble møtt av så mange som jeg har fortalt at Norseman skal jeg aldri gjøre. Norseman er en tullekonkurranse som ikke er for meg. Kim, Kari, Fredrik, Kaia, Hårek, Guy, Jørgen osv. Alle Norsemanentusiastene fikk meg til å følte meg veldig velkommen til Gaustablikk og inn til verdens deiligste suppe. Målstreken var ikke en ensom plass. Selv om jeg nesten kom sist. Det var den bortkomne sønn som endelig rote seg over dørstokken.

Analyse av min gjennomføring:

Dagene før konkurransen: Skal du ligge i telt før Norseman så er det antageligvis lurt å legge seg et stykke unna Eidfjord. Det er fest i dalen og en teltvegg demper verken lyden av fyll, slagsmål eller biler uten eksosanlegg.

Svømmingen: Du blir god på det du øver på. Jepp. Jeg har øvd på svømming og padlingen har gjort meg sterkere. Jeg var et stykke unna å ta ut alt på svømminga. Hadde jeg vært litt mer sikker på sykkelbiten hadde jeg svømt sterkere og raskere.

Syklingen: Du blir ikke god på det du ikke øver på. Syklingen var en katastrofe sånn rent prestasjonsmessig. 19 km/t i snitt er jo egentlig helt latterlig. Men over 90 kg i bruttomedistertonn og lite trøkk i beina gir en slik ”fart” når bakkene blir mange. Norseman er ikke en løype som passer til det jeg er ”god” til. Ligge i bøylen og presse på flater og slake motbakker.

Løping: jeg kunne presset løpinga lenger hvis jeg hadde hatt noe å løpe før, men det hadde jeg ikke. Tvert i mot.

Konklusjon

For en utrolig vakker konkurranse Norseman er. Så fantastisk mye energi, skaperkraft og vilje det ligger i de menneskene som arrangerer denne konkurransen. Så mange glade triatleter underveis har jeg aldri sett før. En ting er å være smilende over målstreken, et slikt smil klarer de fleste å flashe. Men hvor kommer smilet fra når du er midt i en bakke som er fire km lang og med en stigning på 8% ? Mine kom delvis fra det å innse at jeg tok feil. Norseman passer for meg, men i år passet ikke jeg til Norseman. Norseman er en konkurranse som straffer veldig en som meg som kommer til start i dårlig form.

Bilde: Guy Huste

Men jeg var aldri i nærheten av katastrofen. Jeg visste hele tiden at jeg kom til å fullføre og det uten å gå i kjelleren. Og når konkurransen er Norseman Xtreme Triathlon og 18 timer aktivitet så sier det meg at jeg ikke kan regne meg som helt utrent allikevel.

Jeg skal tilbake til Norseman en gang. Jeg er ikke sikker på om det er til neste år. Jeg vet nemmelig nå noe om hva jeg må forandre for å ha realistisk sjanse for svart trøye. Og det er mulig at det er et prosjekt som tar litt lenger tid.

Men vi evighetstriatleter kan koste på oss langsiktige planer. Fjorden, bakkene og fjellet vil alltid være der.

Takk: Veldig takk til Andreas som var helt fantastisk som følgemann hele dagen gjennom og som i tillegg var med å danne det mest gjennomført høffelige teamet i norsk triatlonhistorie.

”Skal det være noe Bent?” ”ja takk, en liten brødskive og litt vann kanskje?” Vær så god” ”Takk” ”Ingen årsak” ”Ja god tur videre da” ”takk skal du ha andreas, kjør forsiktig da” ”Det skal jeg gjøre, så får du kanskje tråkke på litt hardere?” ”Det var godt råd, da sees vi i neste sving da?” ”Ja er det noe du tror du skal ha da?” ”Ja kanskje en halv energybar og en bolle hvis det ikke er til for mye bry?” ”Nei, bare hyggelig det vet du” osvosvosvosv.

To gode busser på ferga

2010-08-09T23:47:00.000+02:00

Og den store bussen prøver å buseskremme den lille bussen. Mye rare bilder fra Norseman ja!

Når det synes fra verdensrommet

2010-08-09T16:28:00.002+02:00

Desverre er det bare en tynn blå strek, men sykkelturen fra Eidfjord til Tinn er ganske lang. Se nøye så ser du den.

Dagen derpå

2010-08-08T15:00:00.000+02:00

I dag er det dagen derpå. Ikke i negativ forstand. I dag fikk jeg den hvite trøya. Beviset på at jeg har fullført Norseman Xtreme Triathlon. Hvit ble den fordi jeg gikk i mål på hotellet og ikke på toppen av fjellet. Skal skrive mye mer om dette senere. Nå er det burger!

En dag igjen!

2010-08-06T13:58:00.000+02:00

Så har jeg fått startnummer og svømmecap. Jeg har svømt 20 minutter i grønt og litt kaldt vann. Det regner litt. Jeg gleder meg. Jeg venter på Andreas som skal melde seg på Eidfjord minitriatlon. En av de mest sjarmerende triatlonkonkurransene i Norge!

Det ble natt nestsiste dag

2010-08-06T00:45:00.001+02:00

Eidfjord er vakker i kveld. Det er varmt her. Det er stille fjord. Vannet er 18 grader. Eidfjord begynner å bli full av triatleter, følgefolk og crew. Dette er vakkert! Kjenner på triatlongleden for første gang i år.

En annerledes pakkeliste

2010-08-04T23:06:00.001+02:00

Jeg har vært med på triatlonkonkurranser før og har en viss erfaring med å pakke ned det jeg tror jeg trenger. Det pleier å være lette klær og solkrem som blir brukt. I dager pakker jeg for Norseman Xtreme Triathlon, men jeg har en liten pause nå for å fortelle om noe av det rare jeg har pakket ned:

Ullsokker
Dunjakke
Foret turbukse
Fleece
Low Pro vinterlue
Hummervotter

Jeg stopper der. Dere har sikkert fått det riktige bildet av lasten som skal fraktes over til Eidfjord. Jeg føler meg mer klar for vinterøvelse med Royal Marines og Telemarkbataljonen enn for sommersporten triatlon. Det er kanskje en grunn til at Norseman har Xtreme i navnet sitt?

På den annen side ligner jo det litt på det jeg hadde med meg på padletur i forrige uke. Så kanskje det bare er et bilde på sommeren 2010?

Alternativ opplading

2010-07-31T19:47:00.000+02:00

Sesongen 2010 har blitt ødelagt av en kropp som har nektet meg den treningen jeg vil ha og trenger. Og det i den sesongen jeg skulle prøve meg på Norseman. Treningen har blitt rimelig alternativ hele veien.

Den siste uken har jeg f.eks vært på padletur i den svenske skjærgården. Ikke anbefalt av en eneste coach i hele verden, men så utrolig flott som det er der så blir det underordnet.

Bildet er tatt på Väderöerna en dag det ikke regnet eller blåste.

Balsam

2010-07-14T23:41:00.000+02:00

Når knoklene og humøret er litt gelé, så er det lite som kan måle seg med en kveldskajakktur for å få ting på plass. Sjø som har vært smårufsete hele dagen glatter seg ut. Båtene blir færre. De som er der fisker eller bare er. Det er få som tordner av sted og graver dype furer i det glatte havet.

Da glir kajakken best. Da glir tankene greit. Da kan en sjekk på sykehuset i den første sommerferieuka bli snudd til det positive det faktisk er. Det er godt å ta helsa på alvor. Og det er godt at det finnes en plass i køen for meg.

Men det er synd jeg bommet med 150 meter på to niser i dag. De skulle jeg gjerne sett!

Hva skjedda?

2010-07-12T17:15:00.000+02:00

Etter at jeg for en stund siden meldte at triatlonsykkelen min døde, har tusener på tusener ringt, mailet, kvitret, facebooket og skrevet på utallige fora og lurt på "hva var det som skjedde"? Hvordan var det denne giganten blant norske triatlonsykler møtte sitt endelikt?

Så la meg fortelle det. Kort og poengtert. Det var den første sykkelturen etter treningssamlingen i Danmark. Jeg hadde syklet opp og ned noen bakker og befant meg ute på Onsøylandet. Plutselig kom det noen lyder som jeg ikke klarte å lokalisere. Lyder fra sykkelen.

Subbete, gnissende lyder. Sykler skal ikke ha lyder. Sykler skal være stille.

Til slutt fant jeg feilen. Den delen av sykkelen som hjulet festes i hadde løsnet fra baktriangelen. Stål ville ikke lenger være sammen med karbon.

Og det var den sykkelen. Mulig dette kan limes eller det kan foretas noe annen hubbabubbafiksing, men det er ikke godt nok. Jeg vet ikke hvor lenge dette har vært løst. Jeg vet ikke hvor mye mine ekstra kilo har slitt på en konstruksjon som hadde gått fra hverandre. I beste fall vil den sykkelen bli redusert til en sykkelrullesykkel.

Apropos sykkelrulle. Jeg tenker litt på om det er alle timene skrudd fast i rulla som tok livet av den. Klarer ikke helt å svare et høyt og rungende nei på det.

Eller kanskje det bare var slutt på god Karma for min kjære Guru.

Uansett. Takk for følget. Du har tjent meg vel!

Mange år uten forandring

2010-07-12T16:03:00.000+02:00

Bloggen min har lenge vært ganske lik. Nei, jeg sikter ikke til at jeg ikke har skrevet noe særlig de to siste månedene. Jeg sikter til design.

Bloggen oppsto da jeg drev Oslofjord triatlon (Norges desidert største triatlonklubb) og bloggen har et vakkert oransje preg og en logo (Oslofjord provo) som jeg er veldig glad i. Men vi startet jo opp Fredrikstad triatlonklubb for noen måneder siden og det er klart at bloggen min nå må preges av den nye klubbtilhørigheten.

Fredrikstad triatlonklubb har fått sin hovedfarge (Norseman-grønt), nå skal bare alt det andre på plass også. Bare bi litt. Når bare sommerferien er over så starter vi å ærbe. Vi også!

En triatlonguru dør

2010-06-20T21:06:00.000+02:00

Bursdagsoverraskelse

2010-06-20T18:32:00.000+02:00

Når barnet ditt drar i bursdagsselskap der en av gjestene er teatersminkør, kan overraskelser forekomme ved henting. Da er det viktig å se nøye slik at riktig barn blir medtatt.

En nærliggende forklaring

2010-06-19T20:48:00.000+02:00

I dag har jeg syklet på svelvikveien. Fin tur, men folk kjører som tullinger. Det finnes selvsagt en nærliggende forklaring.

Lille speil på veggen der

2010-05-24T14:19:00.000+02:00

Jeg har mobil med pekeskjerm og det er pekeskjerm på jentenes DS. Ute i verden er det også mange pekeskjermer. Jeg venner meg gradevis til å peke på skjermen i stedet for å skrive med taster. Av og til funker det og av og til ikke.

Både på pc-skjermen på jobben og på den bærbare jeg sitter ved nå finnes det fine feite fingeravtrykk. Jeg har pekt på tv-skjermer. På minibank-skjermer.

Og her om dagen hadde jeg en bitteliten kvise på nesen som jeg bare skulle pirke litt på.

Men det funket ikke. Speilet var ikke et pekespeil.

Danmark 2010 dag 0

2010-05-21T00:56:00.000+02:00

Vi tolker tegnene på himmelen og de sier, fritt oversatt, at treningsleiren i 2010 blir fantastisk!

When in Rome!

2010-05-13T16:01:00.002+02:00

Er vi først i Drammen, får vi jo ta for oss av det kulturelle mangfold og de tilbud byen fortsatt har. Monster Truck er bare så deilig og passer inn i et retro-drammensk bybilde. Det er godt å se at det finnes grupper som jobber i mot kulturell forflating og ikke kjøper biletter til den totale underkastelse for design og estetikk. Elvebyen? Hva er galt med Harrybyen?

Svett til jobben-aksjonen

2010-05-03T08:00:00.014+02:00

Sykle til jobben er nesten litt trendy i Fredrikstad. Nesten. De aller fleste kjører bil, men i hvert fall er vi mange som ønsker at det skal bli det. Fredrikstad blad har for eksempel i vår hatt en rekke artikler i avisa om hvor fint det er å sykle til og fra jobben, hvilke hindringer som finnes og hvilke gevinster sykling gir. Sånne gevinster som gjelder deg, meg, miljøet, trafikkavvikling og slikt.

Det er mange som oppfordrer til ikke-motoriserte jobbreiser og det finnes masse motiveringsløsninger som fokuserer på helsegevinst og miljøgevinst. Sånn i første omgang kommer jeg på ”Gå til skolen”, ”Sykle til jobben”, "Dytt" og "Smart til jobben". Jeg har syklet og løpt en del til jobben jeg og er ikke en av dem som trenger et system for å motivere meg, men alt som setter folk og tanker i bevegelse er bra.

I parentes må det også bemerkes at vi har tenkt å lansere ”Snart på jobben” (et registreringssystem for bilførere som sitter i kø). I tillegg kommer selvsagt den naturlige forlengelsen av ”Smart til jobben; ”Smart på jobben" (men dette prosjektet har foreløpig strandet på grunn av mangel på objektive mål). Bemerkningene i parentes er slutt.

Denne vinteren har jeg svømt relativt mye, syklet passe og løpt ganske lite. Det gjør meg litt usikker på den totale triatlonformen, men jeg tror det skal gå bra på sikt. For nå kniper jeg inn på svømmetreningen, løper mer og legger sykkeltreningen ut på landeveien. En hver mulighet gripes for å omsette vinterens ”rulletrening” til landeveisform. Og da blir 50 minutter på vei til jobben et ørlite bidrag. All sykling er sykkeltrening og all trening hjelper.

Med racer er veien til jobb 9 minutter, men for en som vil trene er ikke nødvendigvis den fornuftigste veien den rette og korteste linjen.

En dag i forrige uke sto jeg tidlig opp og syklet meg en omvei. En omvei som økte transportstrekningen til 50 minutter og som jeg syklet så hardt som trafikk, form og vei tillot. Og da fikk jeg de gevinster som jeg bryr meg om. Treningseffekten. "Svett til jobben"-aksjonen.

Som en bonus fikk jeg med meg en fantastisk vakker solskinnsmorgen fra sykkelsetet og det er nesten bedre enn varm bil, kaffekopp og musikk på anlegget.

historie uten ord

2010-04-30T08:53:00.000+02:00

Æljer i solnedgang

2010-04-29T22:35:00.003+02:00

Dette er en av våre mest kjente og kjære, nasjonalromantiske motiv. Et motiv som blir gjengitt på nytt og på nytt. Og nå er det snart mai og denne vår helligdagsbefengte måned er høysesong for høysnue og dette rørende motivet langs norske veier. Og andre steder.

Dette bilde som gir en slags klump i halsen, en klump av vage minner om varm øl og lukten av halvtørr maling og lekk bensintank. Nå er tiden for å nok en gang beundre det norske nasjonalmotiv:

Russ som æljer i solnedgang.

Jeans og converse til alt?

2010-04-28T18:14:00.000+02:00

Det er mye fint jeg kan si om jeans og converse. Det har vært perioder i mitt tidligere liv da jeg ikke gikk med annet. Sommer som vinter.

Så trofast var jeg mot uniformen at da to venner på blindern skulle gifte seg fikk jeg blankofullmakt til å komme i jeans.

Etter hvert har jeg kommet til at andre klær kan ha en funksjon og jeg har mange av dem.

Så hvorfor valgte jeg disse klærne og skoene da jeg syklet i dag? Hverken de før nevnt sko eller bukser er typisk førstevalg når det striregner og er 5 sure grader.

Kald nå!

Sykkelstativ på kontoret

2010-04-27T12:00:00.003+02:00

Jeg har syklet til jobben i dag. Det tok 9 min med min vakre Colnago. Derfor syklet jeg en ekstra runde i morgensola og fikk 50 min med høy intensitet.

Og nå hviler min røde ganger på kontoret. Der står den fint.

"Sykkel på jobben"-aksjonen liksom. Til stor glede for renholdspersonalet.

Muligens 3800 meter på 1t 17min

2010-04-27T00:00:00.002+02:00

Jeg regner med at du har det slikt du også? At du håper og tror at hvis du trener mere og bedre på noe så skal du bli bedre i det? Det er jo slik i løping og sykling, men svømming er en teknikksport og kan være litt annerledes.

Jeg har svømt hele vinteren. Det burde jo gi mulighet for fremgang. Det har gitt fremgang. Jeg svømmer penere. Og jeg tror jeg svømmer mer effektivt. Jeg svømmer med færre tak pr lengde. Jeg svømmer raskere supersprinter og jeg svømmer raskere hundremetere. Jeg sier ikke at det går raskt, men at det går raskere. Med start hvert andre minutt hadde jeg på lørdag: 1:45, 1:40, 1:35 ganger 3. (Dvs tre ganger tre hundremetere som skal gå raskere)

Men ikke noe av dette hjelper egentlig i Norseman eller en annen Ironman. Der deles det ikke ut stilkarakterer og 900 meter er litt kort. I Eidfjord er det kaldt og mørkt og ingen bassengkant eller bunnlinje. I Eidfjord skal jeg svømme 3800 meter så enkelt og raskt som mulig og være i form til å sykle 18 mil og "løpe" 42 km etterpå. Dvs den siste delen skal jeg gå. Den delen som går opp alle bakkene til Gaustatoppen for å kunne få den svarte trøya.

Etter bare å ha svømt sett hele vinteren, ville jeg på søndag prøve å se hvor raskt jeg svømmer 3800 meter. Beste tid fra en Ironman er 1t18min og på søndag svømte jeg på 1t17min uten egentlig å bli sliten. Det var jevn fart og teknikken ble ikke veldig mye dårligere.

Men det store spørsmålet er: var det 3800 meter?

Det går frasagn i Kongstenhallen, med omliggende grevskap, om hvor dårlig jeg er til å telle lengder. Jeg har tidligere gitt helt opp alt som heter telling og har svømt på tid, men svømmere godtar jo ikke slikt. Sett består av nøyte opptelte lengder, ikke estimater, må vite.

For et par uker siden skulle vi svømme 450 meter. Jeg skulle svømme først og trodde jeg holdt tellingen til 18 runder. Hun som svømte bak kunne fortelle at vi bare hadde svømt 14. Det er jo ikke direkte innertier.

3800 meter er 152 vendinger. Det gir mulighet for feiltelling.

Men inntil videre og inntil jeg har kjøpt meg en slik ( Swimovate Pool-Mate ) så tror jeg at jeg er i mitt livs svømmeform!

Aske eller?

2010-04-22T23:14:00.002+02:00

Jeg har vært så veldig lite i kontakt med denne naturhistoriske hendelsen på Island. Jeg har ikke vært i utlandet på statens eller andres regning og sett timeliste og flexisaldo svulme opp mens kostgodtgjørelsen fylte lommeboka og magen. Jeg har ikke sittet dagesvis på en flyplass og busset meg gjennom Europa.

Jeg har rett og slett ikke sett noen konsekvenser av fyrværkeriet i vest.

Men hvis vi kunne enes om at denne fine skyen er en askepåvirket sky, så skal jeg si meg fornøyd.

Alternativt kan jeg skrape asken ut av ovnen, kaste den over meg og på den måten både få en "nær Island"-opplevelse og markere at jeg sørger over at en stor musiker og komiker er død.

Det er så trist at barndommens rare helt er borte, men heldigvis vil figuren Ludvigsen leve videre i alle de fantastiske sangene og historiene som to genier skapte.

Coach Tribent: Ikke tørrtren på alt

2010-04-21T22:03:00.002+02:00

I dag på svømmingen ble noen instruert i vendinger. Vendinger er noe som best øves på i vann. Jeg tror rett og slett det er en dårlig idé å øve på det på land. Jeg vil gå så langt som å hevde at det rett og slett vil gå katastrofalt dårlig.

Ikke hjelper det å halvtørrtrene heller. I dusjen f.eks.

Tørt eller halvtørt, uansett hvordan du treffer med vendingen vil fasen etter vending bli smertefull.

Pusteteknikk derimot kan du øve på i vaskeservanten.

Den vekta som betyr noe!

2010-04-17T23:41:00.002+02:00

I dag har jeg nesten vært fullbefaren løper. Ikke fordi jeg har løpt, men fordi jeg har vært opptatt av hvor mye skoa mine veier. Og sjekket vekten på de gamle, mot vekten på de nye.

Jeg kjøpte nye sko i dag. Nike Air Zoom Triax 13. Jeg har aldri brukt de skoene før. Før det har jeg for eksempel hatt Nike Zoom Elite som har passet meg godt som mengdetreningssko.

Nesten av ren tilfeldighet kom jeg til å holde en Triax i den ene hånden og en Elite i den andre. Og da kunne det nesten kjennes som om Eliten var litt tyngre.

Frem med kjøkkenvekta og på med skoa og ….. hey …. Eliteskoa er bittelitt tyngre. Tunge sko er jo aldri noen fordel så det er jo stas med spart vekt. Selv om 25 g ikke bør bekymre andre enn narkopolitiet.

Så skoa er lettere og jeg har selv følt meg litt lettere de siste dagene. I dag gikk jeg på vekta og fikk bekreftet den følelsen også. Jeg har gått ned en kg.

Og jeg har nok mer å tjene på det og den videre vektreduksjonen enn marginalt lettere sko.

Det er den vekta som betyr noe!

Triatlon kommer til Østfold

2010-04-16T10:01:00.000+02:00

Triatloninteressen eksploderer og konkurranser fylles opp fortere en kondisforumister kan si ”dårlig løpesteg”. Og nå har også det organiserte triatlonlivet kommet til Fredrikstad i form av Fredrikstad triatlonklubb.
I Vestfold finnes det mange triatlonklubber og til og med et Team. På Sørlandet finnes det klubber og i Bergen sitter triatlonpresidenten og leder sin klubb inn i konkurransen om å være Norges største triatlonklubb. I Trondheim er det triatlonklubb. På Kongsberg. Og i Oslo er det flere aktive klubber med Oslofjord triatlon i den soleklare spissen.

Men i Østfold har triatlonbevegelsen ikke fått fotfeste og vokst. Ikke til nå. Det har selvsagt vært enkelte triatleter som har surret rundt og søkt hus under hver busk og busken har ofte hatt navnet Oslofjord triatlon.

13.04.2010 endret dette seg radikalt. Denne vakre tirsdagen i april møttes ildsjeler for å stifte Fredrikstad triatlonklubb.

Siden FFK har rykket ned og bakser rundt på balløkker nede i divisjonssystemet et sted, er plassen som Fredrikstads stolthet ledig. Fredrikstad triatlonklubb er en klubb som skal jobbe for triatlon i alle dens former og som har plass til alle uansett ambisjonsnivå og evner.

Fredrikstad er som skapt for triatlontrening. Vi har svømmehaller. Vi har en vakker skjærgård med mulighet for rocka havsvømming som gir fantastiske opplevelser og god konkurransetrening. Vi har flotte sykkelveier som gir mulighet for alt du kunne ønske deg av sykkelturer. Dvs. vi sliter litt med å få til bakkesykling i timevis. Og det finnes få steder hvor du kan ha så varierte og vakre løpstreninger. Hvor vil du løpe? Skog? Kyststi? By? Landevei? Eller tredemøllene til Friskis og Svettis? Vi har alt dette og mer til og alt dette er opplevelser og treninger vi skal dele i Fredrikstad triatlonklubb. Og vi deler dem også gjerne med deg.

Inntil videre finner du klubben på denne nettsiden. Her finner du også kontaktinformasjon. I april 2010 valgte vi oss Fredrikstad triatlonklubb og vi vil gjerne at du tar samme valget.

For nå kommer triatlon til Østfold og det skal bli ille moro!

Fredrikstadløpet: Måloppnåelse til tross for dårlig tid

2010-04-11T18:00:00.001+02:00

Fredrikstadløpet ble vakkert i år også, jeg var langt unna PB og nok en gang ble Treningsgrunnregel nummer 1 bekreftet. Treningsgrunnregelen med stor T.

Det er litt utfordrende å løpe halvmaraton på spinkelt treningsgrunnlag og med ikke fullt så spinkel kropp. Det er også litt utfordrende å skrive et epos, et tevlingskvad, en race report ut fra noe som ble en ganske begivenhetsløs joggetur, men for meg hadde dagen noen interessante sider.

For å starte med resultatet og for å plassere resultatet i en sammenheng, så ble dette langt dårligere enn fjoråret da jeg satt min PB på distansen. Ikke at det kom som en overraskelse. I fjor løp jeg mye gjennom hele vinteren og hadde mange langturer og mange terskelintervalløkter i beina. I år har sykkel og svømming tatt mesteparten av treningstiden, lengste langtur er på 13-14km og hardøktene mine har vært jobbsprinter på 20-25 minutter.

Med et slikt utgangspunkt ble poenget å legge en realistisk plan, med realistiske mål og med formålet med dagen klart formulert.

Formålet med Fredrikstadløpet i år var primært å få en god og jevn langtur, i trivelige omgivelser og med masse folk rundt meg. Det realistiske målet var å snike seg akkurat under 2 timer og planen var en gjenganger som er enkel å formulere, men veldig vanskelig å følge. Helt jevn fart hele veien og ha litt ekstra igjen på slutten.

Og det klarte jeg. Jeg startet nesten helt bakerst i rolig fart og holdt denne farten hele veien. Etter hvert fikk jeg anledning til å løpe forbi noen som hadde startet for hardt eller ikke hadde dagen. Sola strålte og folk var blide. De siste 2-300 meterne hadde jeg litt ekstra å ta i med, og gjorde det fordi jeg trodde jeg ikke hadde maksimal klaring til sluttid på to timer. Og jeg hadde rett. Bent Olav Olsen, Fredrikstad Triatlonklubb 1:59:57 gikk det å lese i Fredriksstad blad etter hvert som de ble ferdige med å skrive om en fotballkamp. Det var jo hårfint.

Ingen grunn til å gi seg ende over av den tiden, men det var så god jeg var i dag. Og dermed er Treningsgrunnregelen nummer 1 bekreftet, sammen med konkurranseregel nummer 1. Treningsgrunnregel nummer 1 lyder: Du blir god i det du trener på. Konkurranseregel nummer 1 lyder: Det skjer ikke undere på konkurransedagen.

Ellers er det i dag tre andre fra Fredrikstad triatlonklubb som har større grunn til å være fornøyd enn meg:

3 km Piker 11-12 år Helene Olsen, Fredrikstad Triatlonklubb    17:28
Menn, 30-39 4) Per Morten Ellingsen, Fredrikstad Triatlonklubb    1:21:07
Menn, 40-44 15) Einar Modahl, Fredrikstad Triatlonklubb    1:34:22

Veldig stolt av Helene i dag som ber om å få være med å løpe og som gjennomfører i god stil! Per Morten løper veldig raskt og er i rute til IM Nice og Einar har fått igjen for all løpetreningen i vinter.

Også for disse gjaldt Treningsgrunnregel nummer 1. Med positivt fortegn.

Les litt nøyere!

2010-04-10T00:27:00.000+02:00

I de siste dagene er det flere som har sendt meg forslag til hudkremer og annet griseri. Til dere vil jeg si. Les litt nøyere neste gang før dere reagerer.

Bloggposten min hadde overskriften: "Ekstrem? Jeg?" og ikke "Eksem? Jeg?"

Fordelen med vedlikeholdsfri frisyre

2010-04-07T22:00:00.002+02:00

Det finnes treningsøkter for alt. Økter som gjør deg raskere, sterkere og mer utholdende. Og det finnes økter som gjør deg glad du har lite hår.

Jeg har svømt mye de siste dagene. 16,5 treningstimer ble det i påskeuka + mandag. Av disse var det fem svømmedager etter hverandre med totalt 6t30min svømmetrening. Så på tirsdag hvilte jeg. Og jeg sto opp på ukens tredje dag og visste at jeg skulle svømme igjen, men jeg visste ikke hva som ventet meg.

Treningsøkta med Kongstensvømmerne begynte normalt med innsvømming og hovedserie, men så kom rosinen over i’en og prikken i pølsa. Rune ba oss gjøre oss klar for 10 ganger følgende: 25 m crawl, opp på bassengkanten for 5 armhevinger, stupe ut og svømme 25 m crawl tilbake. Start hvert ett-eller-annet-minutt som jeg ikke husker hva var, men som uansett var alt for kort til å få igjen pusten.

Den første gikk bra, men jeg ville nok ikke fått glimrende stilkarakter for armhevingene. Og allerede her kom jeg i tanker om jegertroppsersjantene fra gamle dager. Unge befalsmenn som ville brølt påtatt militaristisk at ingen av mine fem ville vært tellende. ”Gi meg fem til menig Olsen”. Særlig, din gjøk! Kom deg ut av tankene mine!

Tredje runde går bra, men jeg sliter med retningssansen når jeg reiser meg opp og ”stuper” ut igjen. Etter den femte så ser jeg opp på datteren min som sitter og venter. Jeg håper hun er så opptatt av Super Mario at hun ikke får med seg innsatsen til den ikke fullt så supre pappaen.

Jeg er vanligvis fornøyd når jeg har passert halvveis i en krevende treningsøkt eller i konkurranse, for da er jeg over på nedtelling, men nå mister jeg litt fokus. Den faktiske fokusmangelen er et resultat av at svømmebrillene fyller seg med vann når jeg stuper. Den andre fokusmangelen, den i overført betydning, er et resultat av mange faktorer. At pulsen er skyhøy for eksempel og at skuldrene begynner å svi. Og at jeg begynner å rasjonalisere og evaluere økta. Er nå egentlig dette en god treningsøkt? Liksom.

I tillegg til fokusmangelen, bidrar den litt frynsete balansen å rote til presisjonen. Ikke finpresisjonen, men grovpresisjonen. På den åttende snur jeg meg etter armhevingene, mister balansen, står på et ben som en drita trane og holder på å stupe oppå banedeleren. Jeg bommer på denne, men timer glimrende og treffer på et vakkert magaplask.

Jeg kom meg igjennom nesten uten å jukse no særlig og jeg tok i hvert fall ikke armhevingene med knea i bakken. Men det er ikke over før det er over og jeg klarte ikke den siste krevende øvelsen. Jeg klarte ikke å få henda opp høyt nok til å vaske håret etterpå.

Godt jeg er tynn i hyssingen og har en vedlikeholdsfri frisyre!

Ekstrem? Jeg?

2010-04-05T14:29:00.004+02:00

Det hender en gang i blant at jeg får høre at jeg er gal, ekstrem, ensporet osv på grunn av triatlon og trening. Selv mener jeg jo ikke det, men det er nyttig å stoppe opp ved omverdenens vurderinger og evaluering.

For omverdenen skal man ikke kimse av. I det hele tatt så er det nok slik at man ikke skal kimse så mye. Å gå til den andre ytterligheten og opphøye det til en regel a la ”Du skal ikke kimse” blir kanskje litt drøyt, men mindre kimsing i dagliglivet kan bare være en god ting. Så vi kunne jo bli enige om å redusere den totale kimsingen med 20-30% sånn i første omgang?

Nok om kimsing, nå til saken.

Kontekstavhengighet er et mye brukt ord på Blindern og dalstrøka nedenfor. Eller det var det en gang. Selv så tenker jeg på kontekstavhengighet mer enn jeg uttaler det og putter det inn i fullstendige setninger.

Det å være med på triatlon og trene til det, plasserer meg i noen sammenhenger i båsene gal eller ekstrem. Per Fuggeli som er en av de mange som ikke har noe greie på slikt, men som uttaler seg allikevel, ville sagt at jeg har ”dødsangst”. Det riktigere ville nok være å si et jeg har treningsglede, men det blir liksom ikke professoralt nok.

Denne treningsgleden får meg ut å sykle, løpe eller svømme mellom 8 og 15 timer i disse deilige vår- og sommerukene som vi nå har foran oss. En småfokusert treningsglede som holder meg i gang gjennom vinteren med rundt seks timer i uka. Og som får meg til å komme i såpass form, at jeg en gang i august skal kaste meg ut i Eifjord og være med på NXTRI.

På veien dit har jeg storkost meg på sykkelsetet i regn og sol, jeg har svettet på tørr og varm asfalt og jeg har kjent skuldre bli møre i Kongstenhallen. Jeg har tatt kroppen til en gammel mann og gjort den i litt bedre form. Jeg har satt av en eller to timer hver dag til å bevege meg og kjenne at jeg fortsatt kan få opp farta. Jeg kjenner gleden ved å opdage at jeg har det i meg fortsatt å bli litt mindre treig enn jeg var i fjor. Jeg kjenner gleden ved å trene for å svømme 3800 metter, sykle 18 mil og løpe en maraton.

Er dette ekstremt? Er dette galskap? Selv mener jeg nei, men jeg ser at jeg sammenligner meg med de andre i menigheten. Med de som er enda litt mer fokusert og som trener 15 timer i uka og som kanskje kvalifiserer seg til IM Hawaii.

Mens omverdenen og kona hans sammenligner meg med seg selv eller naboen som kanskje kvalifiserer seg til sesongkort på Fredrikstad stadion, fettsuging eller nytt hjerte. Og i den verdenen er jeg ekstrem.

Og i den konteksten lever jeg komfortabelt med å være ekstrem.

Coach Tribent: Sub 10 timer? Ikke tenk så mye

2010-03-30T01:03:00.003+02:00

Coach Tribent får mange spørsmål fra ivrige mosjonister som trener mellom fem og ti timer om hvordan de skal legge opp treningsåret sitt og om de generelle prinsipene til Coach Tribent gjelder. Basert på en standardisert populasjon for triatlonkunnskap (n=1) svarer Coach Tribent.

1. De generelle prinsippene gjelder. Slik er det med generelle prinsipper.

2. Ikke tenk og spør så mye. Tren. Og tren gjerne litt hardt. 10 timer i uka er ikke så mye at du trenger å tenke på restitusjonstrening og slike fiffigheter.

No guts, no glory!

Coach Tribent - Din beste triatlonsesong noensinne!

2010-03-29T12:28:00.001+02:00

Jeg tror det er på tide å ta det glossy triatlonbladet fra munnen og si det som det er. Slutte å tusle rundt grøten og komme ut i åpent lende. Stå frem, være sikker på meg selv og stå for det jeg mener: Jeg har svaret på hvordan du skal få din beste sesong noensinne og det beste er at det er både intuitivt og kort.

For å få din beste sesong, ja rent frem hente ut potensialet ditt skal du følge følgende prinsipper:

Trene riktig.
Få nok hvile.
Spise og drikke riktig.
Bygge opp sesongen slik at du er i form og ikke utslitt når konkurransedagen er der.
Holde deg skadefri.

Punktene kan utdypes, men de burde dekke det viktigste. Dermed har jeg gjort mitt og nå er resten opp til deg. Ikke kom etterpå og si at jeg ikke sa det som det var.

Skulle jeg gitt meg selv disse rådene ville jeg også lagt til:

Ha det moro!

Men jeg er ikke sikker på om det er obligatorisk.

Markering av Earth Hour verden over

2010-03-26T20:18:00.000+01:00

Mange vil markere Earth Hour lørdag 270310 mellom klokken 2030 og 2130. I Halden er de litt avundsjuke (som de sikkert sier der ved grensen) på Fredrikstad og Sarpsborg som skal ha en sånn konkurranse og greier. Defor har de funnet på en markering som er tilpasset grensefolkets situasjon og interesser.

Klokken 2030 vil derfor alle sammen slå av lysene på bilene mens de ragger rundt, burner og vifter med sørstatsflagg.

Tommy, Ronny og Rita-Peggy sier i en kort kommentar til BNT (Bredden i Norsk Triatlon): Det er viktig at vi alle gjør vårt og sparer energi, slik at oljen rekker til å ragge litt i 2050 også!

Småpiker og småsko

2010-03-13T13:33:00.001+01:00

Åse og jeg hadde en avtale. Når snøen og vinteren ble til bar asfalt og vår skulle hun få converse. Jeg vet ikke hvor hun har plukket opp det tøyskobehovet, men det ønsket hun seg.

I dag var det lørdag og sol i Fredrikstad sentrum, i dag ble jeg holdt ansvarlig for løftet mitt. 10 minutter etter skiftet hun i gågata. Så stolt.

Det er tvilsomt om det er biologisk og det er trolig det er sosialt konstruert, men det er et eller annet med småjenter, småsko og vår.

Tung, lett, lett. Tung, tung, tung

2010-03-13T00:20:00.000+01:00

Etter måneder med svømming og sykling og en løpetur i ny og ne (jfr månefasene), har jeg startet å løpe igjen. Fra å ha veldig lite løpetring, har jeg til nå denne uken hatt fire løpeøkter. Fire harde løpeøkter. Fire økter på 20-50 minutter. Fire økter med store deler i grenselandet eller over den mytiske terskel. I tillegg har jeg hatt to harde svømmetreninger. I dag var jeg både tung på vekta og tung i kroppen.

Fire små timer med trening ble det, men du så deilig sliten jeg har blitt.

Og i morgen starter helgen og i løpet av den skal jeg trene fem og en halv time. Det skal bli deilig og hvis jeg bare passer på godteskåla så kanskje kan jeg bli litt tung, lettere, lett snart.

En sosialmedisinsk klovn?

2010-03-11T07:30:00.001+01:00

Det må være vanskelig å være akademiker og leve for oppmerksomhet i riksmedia? Det må være vanskelig å skulle mene noe om alt? For å ikke bli en oppbrukt mediaklovn så gjelder det nok å begrense seg. Si noe om det man kan mest om og holde kjeft sånn ellers. Noen klarer den balansegangen, andre må bare mene noe om alt. Per Fuggeli er en slik som bare lar kjeften løpe.

Det siste Per F uttaler seg om er 40-årige menn som trener: ”Til syvende og sist handler det om å løpe fra døden. Fra aldring, forfall og svakhet, og inn i den innbilte sterke sonen. Det ligger i dette en frykt og forakt for egen svakhet, og mangel på mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet, sier Fugelli. ”
Det er vanskelig å si noe om selve utsagnet ut over ”ja ,vel dette mener du, jeg mener dette er rør”. Det er vanskelig å vurdere det ut over det, fordi det bare er en mening ikledd en falsk faglig drakt.

Angående faglighet. Jeg hadde en antagelse om at dette er noe Per F vet lite om, men for å ha et snev av grunnlag for uttalelsen min foretok jeg et søk på www.helsebiblioteket.no. En kjapp gjennomlesning av alle treffene avslørte ingen tunge artikler om temaet. Jeg kan ha oversett noe, men jeg føler meg styrket og rimelig sikker på at her er Fugelli ute på en av sine mange synserier. Det er like lite substans i det Fugelli skriver, som om jeg skulle si at alle som går med tversoversløyfe er klovner.

Folk som trener mangler altså mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet! Selve utsagnet til Per F er nærmest en klassiker i, på den ene siden å latterliggjøre folk med andre interesser og på den andre opphøye egen referanseramme til sannhet. Jeg alene vite. Slik sett er det ingenting nytt og friskt ved Per F. Han er tvert i mot en svært gammel ”legetype”. Legen som kan operere på alle livets områder og som vet alt. Legen som ikke bare har fått utdannelse i faget sitt, men som har fått en dannelse til å stille diagnoser på alle livets mer eller mindre tilgrensende områder. En gylden situasjon der ganske godt utviklet faglig imperialisme og selvforståelse går hånd i hånd på vei til banken.

For professorer som Per F er del av en utrolig privilegert elite. De har makt, sikker statlig jobb og mulighet for å tjene en ekstra månedslønn på å synse en time på en konferanse. Medieprofileringen må selvsagt sees i en slik sammenheng. Dette er ikke i nærheten av å være fag, dette er butikk. For å bygge opp merkevaren som ”frisk og anderledes” er de avhengig av å synes i avisene med jevne mellomrom.

Slik oppererer Per F på sin del av forfengelighetens marked. På sin måte. Slik får han måloppnåelse i forhold til sitt syn på hva det er å være en vellykket gammel mann. Det er å få navnet sitt i bla’, gå med tversoversløyfe, hvit nystrøken skjorte og ha full bankkonto.

Han om det. Det er hans valg. Jeg vil heller svømme, sykle og løpe.

(Den skarpe eventuelle leser kan skimte ubegrunnede påstander om hva Per Fugelli mener, evner og tror. Den skarpe eventuelle leser har helt rett)

På sidelinjen

2010-03-10T20:40:00.000+01:00

Dette er utsikten hver onsdag kveld. jeg venter på helene som svømmer først. Og så venter hun på meg som svømmer sist.

Ventetiden hadde vært helt ok, hvis ikke trenerne hadde spilt dritmusikk høyt på anlegget til svømmehallen.

Det er til nå ikke påvist en positiv sammenheng mellom trenerkompetanse og musikksmak!

Skal jeg trene hardt eller langt for Ironman?

2010-03-06T09:00:00.010+01:00

Sånn ca en liten stund etter spørsmålet ”hvor mye skal jeg trene” for å gjennomføre en Ironman eller en triatlon, kommer spørsmålet: ”skal jeg trene hardt eller skal jeg trene langt”? Kan jeg bare trene fire ganger fire- intervaller? Hva er best? Hva er mest effektivt? Hva gir raskest resultater?

Og nok en gang tror jeg svaret er et høyt, kjedelig og rungende: Det kommer an på!

Det kommer an på målet ditt. Det kommer an på bakgrunnen din. Det kommer an på hvor mye du trener og det kommer an på når i treningsåret ditt du er, dvs hvor lenge det er til konkurransen din. Og når det gjelder f.eks svømming så kommer det også en del an på hvordan du svømmer rent teknisk. Eller sagt med nesten samme ord: hvor urent du svømmer.

For å bruke meg selv, det eneste eksempelet jeg har og som jeg kjenner:

Da jeg startet å trene til triatlon foregikk alt i samme tempo. Mitt naturlige tempo. Det vil si sakte. Jeg hadde samme fart på Sognsvann rundt Medsols (3km) og på Fredrikstadløpet (21 km). Og det værste var at jeg overbeviste meg selv om at dette var en god ting. Jeg lullet meg inn i denne tankegang og gjorde den til sannheten: Jeg løper nok ikke så fort, men jeg kan holde det gående lenge. Holde det gående ble da nesten bokstavelig.

Da jeg etter noen år startet å trene noe mer, ble jeg støttet i min iboende rolige lunting, av bøker og teorier om trening. De som vektlegger de rolige og lange turene. Skal du bli god på å konkurrere langt, må du trene langt. Det gikk ikke noe særlig fortere, men jeg klarte å svømme 3800 meter, sykle 18 mil og ”løpe” 42 km. Det er ikke alle som klarer det.

Den store forandringen i treningen skjedde da jeg spente på meg et pulsbelte og puttet terskelintervaller inn i løpingen og syklingen. Det var da jeg sluttet med å være fornøyd med å lunte rundt. Det var da jeg ble raskere. På svømmingen var det samme historie. Ut med treninger som bestod i å svømme langt og rolig med dårlig stil. Inn med treningsprogram med teknikk og intervalltrening. Det var da jeg sluttet å være veldig sein.

Er svaret å trene kortere og kortere og hardere og hardere? Nei, ikke redusert ned i det absurde. Jeg vil ikke stå på en startstrek med bare fire ganger fire under beltet, men jeg tror at skal jeg flytte noen grenser og bli bedre må jeg mikse inn enda litt hardere økter og enda litt mer kvalitet i treningsuka. Problemet er selvsagt å få den optimale blandingen av lange nok og harde nok treningsøkter,

For med få treningstimer i uka, hvilke økter skal vi mosjonister prioritere? De harde eller de lange og rolige? Ja takk begge deler, men stort sett tror jeg at jeg kan gruse til litt oftere. Vi som driver med mosjonisttriatlon må huske at selv om vi trener en del timer i uka, så blir antallet timer pr øvelse ganske magert. 3 timer svømming i uka er lite. 4 timer sykling i uka er ikke mye. 3 timer løping er stusselig i forhold til de som trener for maraton. Men vi må ta det vi har og gjøre det beste ut av det.

Så. Hvor lange økter har jeg? Og hvor harde økter har jeg?

Fra november til og med februar: 6 timer i uka. Lett og kort på løp, halvlange og lette økter på sykkelrulle, en del harde og korte intervaller på svømming i tillegg til teknikkfokusering.

Fra mars og ut mai: Fra 8-14 timer i uka. Hvileuker på seks timer. Gradevis lengre økter i alle tre disipliner. Opp mot 18 mil på sykkel og 20-25km på løping. Men sterkt teknikkfokus og harde intervallserier i svømming . Terskelintervall og enda hardere både på løping og sykling. Noen overgangsøkter sykkel til løp.

Juni og fremover: Rundt ti timer i uka. Hvileuker på seks timer. Større innslag av trening på konkurransefart og konkurransehermende trening. Det vil si diverse typer kombinasjonstrening og lange treningskonkurranser og konkurranser for trenings skyld. F.eks deltagelse på sprint, olympisk distanse og halv ironman. Svømming i havet, langt og med våtdrakt.

Sånn. Ingen fasit, men slik gjør jeg og tenker jeg. Og det har fungert bra til min bruk og med mine forutsetninger. Lærte du noe av dette? Neppe.

Post Scriptum: Jeg beklager hvis mine skriverier om triatlontrening ikke har en eneste referanse til en eneste treningsskole, teori eller guru. Med så sprikende meninger om hva som virker, leser jeg litt og tar noe inn, men jeg forholder meg til det en smule kritisk og omskrivende og ikke repeterende. Og så tror jeg at milimeterpresisjon i treningslære kan være interesant for Bøkko og Bjørgen, men for mosjonisten Bent som trener kanskje en fjerdedel og har en tiendel med talent, så er teoriene i liten grad direkte oversettbare.

Slutt å jogge!

2010-03-05T09:42:00.000+01:00

Tribent N'Guru melder fra de tørrsvidde savannene: Vi er født til å løpe, ikke født til å jogge!

Tribent N'Guru trodde han hadde noe å lære av de industrialiserte stammer og har i noen år prøvd å jogge i jakten på antiloper og vortesvin og det har gått skikkelig dårlig. Heldigvis har han gått tilbake til tradisjonene og fått opp farten igjen.

Nå er det fart i beina og mat i hytta igjen. Det kan du også få hvis du slutter med jogginga og gjør det som er naturlig.

Løp som gal, løp som svarte fa'n!

Årets første uke begynner nå

2010-03-01T17:00:00.001+01:00

I vinter har jeg hatt uker med seks timer trening og og jeg har hatt uker med syv. Rolig langtur på rulle og løpeturer på førti minutter. I løpet av vinteren 2009/2010 har jeg hatt litt mindre treningstrøkk enn de to foregående. På løp og sykkel. På svømming har jeg holdt farta og mengden på et litt høyere nivå enn ellers. Ellers er det bare å notere seg at jeg heller ikke i år har klart å finne lyst til styrke- eller coretrening i no særlig grad.

I dag er det første mandag i mars. I dag er det uke 9 på den vanlige kalenderen. På min er det uke 1. Uke 1 i Base 1.

Første uke i årets treningsregime blir det litt flere treningstimer enn det var i ukene som nettopp nå er borte og glemt. Jeg trente seks til syv timer, denne uken skal jeg trene åtte. En marginal økning i mengde, men en vesentlig styrking av systematikk og innsats.

Åtte timer som skal fordeles på to til tre svømmetreninger og minst en hard og en lang løpeøkt. Løpinga dikteres en smule av snøryddinga til diverse veieiere. På rulle skal jeg bedrive en hard, en kort og en lang sykkeløkt.

Selv om det finnes en viss tradisjon for å hvile på den syvende dagen, så velger jeg jeg å snu på det hele.

Jeg hviler i dag jeg.

Hvor mye må jeg trene for en Ironman?

2010-02-28T00:53:00.003+01:00

Av en eller annen grunn er spørsmålene ”Hvor mye trener du?” og ”Hvor mye må jeg trene for en Ironman?” gjengangerspørsmål. Og så er det jo desverre slik at det selvsagt ikke finnes en fasit.

For å svare må vi jo vite: Hva slag form er du i? Kan du svømme? Hva er idrettsbakgrunnen din? Har du levd et aktivt liv eller er du en nyfrelst, tidligere storrøyker? Hvordan trener du? Hva teller du som treningstimer? En masse faktorer spiller inn og ikke minst er denne viktige: Hva er ambisjonen din?

Skal du gå i mål rett under cut off på 15 eller 16 timer? Skal du løpe i mål på 11 timer? Eller 10? Er dette en sånn ”dette må jeg gjøre for å kunne krysse av i boka med tittelen ”Ting jeg tror jeg bare mååå gjøre””? Eller har du tenkt å leve lenge i sporten og gjøre det til en livsstil?

Så jeg vet ikke hvor mye du må trene for å fullføre en Ironman-konkurranse på din måte, men jeg vet hva jeg selv har gjort. Jeg vet at det ikke er så mange timer og ikke så avansert trening og utstyr som må til for å gå i mål på en Ironman-distanse. Mine konkurranser i 2004, 2005 og 2006 var slik. Det var subbemosjonisten som tøffet seg igjennom og overlevde en lang dag.

I 2007 trente jeg 100 timer mer i løpet av året og trente også litt smartere og mer strukturert. I 2008 klaffet det meste og det med ukentlige treningsmengder fra februar til august på 8-14 timer. De fleste ukene rundt 10 timer. I 2009 var jeg i kjempeform, trente like mye som i 2008, men bommet og besvimte på konkurransedagen.

Svaret for meg har altså vært at så veldig mye trening har ikke vært nødvendig. Det har selvsagt ikke blitt de store resultatene, men for meg har det aldri vært ambisjonen. Triatlon er for meg en livsstil. Jeg skal kose meg med trening og konkurranser i et tilnærmet normalt liv, jeg skal holde på lenge og jeg tror at jeg kan bli bedre år for år, selv om jeg akkurat har passert 45 år.

Så i år regner jeg med å trene 350-400 timer (pluss noen timer i havkajakk)

Til slutt en oversikt over mine resultater, mine treningsmengder og et langsiktig mål.

2004: 15:38:41 (IronDuck, kupert sykkelløype) =200 timer
2005: 13:49:58 (Kalmar, flat) =250 timer
2006: 14:39:33 (IronDuck, ødelagt styre etter 10 km) =250 timer
2007: 12:55:28 (Kalmar, flat)=340 timer
2008: 12:12:24 (Roth, kupert sykkelløype) =370 timer
2009: DNF (Kalmar)
2030: IM Hawaii

Ikke motbakkemat

2010-02-25T07:00:00.001+01:00

Det finnes mange måter å kommer raskere opp til Gaustatoppen på. Mange strategier som kan velges. Men å spise veldig mange stykker av Bestefar/Pappa Erling Olsens fantastiske Gammeldagse sjokoladekake er ikke en av dem.

So be it! Jeg ofrer ikke den for en svart trøye eller noe som helst annet.

De beste platene i 2009

2010-02-23T23:54:00.068+01:00

Musikkavdelingen til triben.blogspot.com jobber litt senere enn Roling Stone, Q, Word Magazine og de andre store musikksynserorganene, men det er ikke sikkert den jobber noe dårligere. Musikkvåren, musikksommeren, musikkhøsten og musikkvinteren endte opp med rundt 50 nye plater i hylla og den kjære iPod. Og her er min mening:

De seks som skiller seg ut:

1. Mars Volta - Octahedron

Mars Volta anno 2009 passer meg helt fantastisk. En ganske tilgjengelig og helt utrolig plate som har alt som er deilig i et litt pussig musikkunivers. Tilgjengelig betyr ikke enkelt. Dette er progresiv musikk av aller beste merke med nydelige strukturer, lag på lag med gitarsolo og fantastisk vokal. Dette var fjorårets desidert beste plate og best av alle sangene er Teflon.

2. Mastodon- Crack The Sky

I året 2009 ville jeg gjerne ha det tungt. Lista videre nedover viser det, men det er ikke så mye som er tyngre en Mastodon - Crack the Sky. Her får du syv herlige sanger som klokker inn i overkant av 50 minutter. The Czar og Oblivion er soleklare favoritter når året gjøres opp, men her er det en gjennomført blytung som egentlig må tordne ut på full spiker fra store og grymme høytalere.

3. Alice In Chains-Black Gives Way To Blue

Dette hadde jeg ikke trodd. De gamle grunge-heltene kommer ut med sin første plate siden 1995. Og for en plate det ble. Det er fortsatt grunge, men det er grunge for et nytt årtusen. Og i det nye årtusenet er det ingen grunn til å gi avkall på dystre stemninger, desperasjon, fete riff og vanvittig flotte tostemte refreng. Og vokalisten William DuVall er en gudegitt stemme. Det er comeback av denne typen som danner grunnlaget for trosbekjennelser og religioner. Beste sang? Check my Brain!

4. John Olav Nilsen & Gjengen- For Sant Til Å Være Godt
Det er nettopp det det er. Det er virkelig for godt til å være sant. Her er det morsome historier, sjarmerende dialekt, sterke sanger og et finurlig rufsete lydbilde. En masse britiske referanser blir strødd rundt for å beskrive musikken. Av en eller annen grunn tenker jeg på The Cure når jeg hører på vokalen på denne utrolige musikken laget av gjengen fra Loddefjord. Valiumvalsen er nydelig, Diamanter og Kirsebær er helt der oppe, men Ikkje føkk med kjærligheten er det beste jeg har hørt på lenge. "Etter nok en episode, som da flasken gikk til hodet ..:"

5. Gallows – Grey Britain

Gallows kjøper du ikke hvis du ikke vil ha det hardt. Er det punk? Tja. Det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Men ikke en type punk jeg har hørt før. Det er hardt, kontant og rått, men innimellom sniker det seg inn noe som nesten kan kalles ballader. Favorittspor så langt? Leeches og Blackeye.

6. Rammstein- Liebe ist fur alle da
Ikke glem den ironiske sansen når du hører på Rammstein. Liebe ist fur alle da er en ny sterk plate fra den mest kjente eksponenten for Neue Deutsche Härte. Ikke den beste fra Rammstein, men platen har mange majestetiske, pompøse, knallharde og kontroversielle sanger. Rammlied er et stort åpningsspor. Ich Tu Dir Weh er sangen med en tekst som var for sterk for Tyskland og det er vel ikke nødvendig å fortelle hvem Wiener Blut handler om? Seid ihr bereit? Seid ihr soweit? Willkommen in der Dunkelheit.

De 14 neste

7. The Blackout - The Best in Town
8. Katatonia – Night is the new day
9. Green Day- 21st Century Breakdown
10. Baroness – Blue record
11. Brand New- Daisy Skambankt-Hardt Regn
12. The Decemberists- The Hazards Of Love
13. Atreyu- Congregation of the Damned
14. Zeromancer – Sinners International
15. Muse - The Resistance
16. Artic Monkeys – Humbug
17. Canterbury – Thank You
18. Manic Street Preachers -Journal For Plague Lovers
19. Clutch- Strange Cousins from the West
20. Madness -The Liberty Of Norton Folgate

Uplasserte, men gode plater
Dream Theater – Black Clouds and Silver Linings
Yeah Yeah Yeahs - It´s Blitz!
Sivert Høyem – Moon Landing
Doves -Kingdom Of Rust
Kasabian- West Ryder Pauper Lunatic Asylum
Built To spill – There Is No Enemy
The Urban Voodoo Machine -Bourbon Soaked Gypsy Blues Bop'N'Stroll
Them Crooked Vultures- Them Crooked Vultures
Thåström -Kärlek Är För Dom
Mariachi El Bronx_ El Bronx
Seasick Steve - Man from another time
Florence & The Machine -Lungs
Rancid- let the dominoes fall
White Lies -To Lose My Life...
The View -Which Bitch
Thursday- Common Existence
Placebo - Battle for the SunNOFX - Coaster
Metric-Fantasies
Enemy-Music for the People
Cage the Elephant- Cage the Elephant
Girls – album
Wilco- the album
Liliedug- slow atomic bomb
ISIS – Wavering radiant
Bombay Bicycle Club – Bombay Bicycle Club

Litt usikker på disse:

Horrors – primary colours, Wolfgang Amadeus Phoenix - Phoenix

Skivebom
Grizzly bear – Veckatimest, Franz Ferdinand – Tonight

Første hovedmål 2010 - Norseman

2010-02-20T13:03:00.006+01:00

På nettsidene til Norseman kan man lese en historie om hvordan det norske langdistansetriatloneventyret startet og der står det: ”Bent wanted to start this wonderful club only for triathletes. Hårek wanted to invent a unique competition. Hårek described the outline at email during this day. Bent did not fancy it too much, because “he would never get fit enough to do such a race”"

Og til nå har jeg vært motstandsdyktig i forhold til Norseman. Ikke lenger fordi jeg ikke trodde jeg skulle komme i form til det. Det sa jeg den gang jeg trodde ironmandistanse (3800 meter svømming - 18 mil sykling -42 km løping) var for overmennesker. Det tror jeg ikke lenger. Jeg har gjort noen selv og vet godt jeg ikke er et overmenneske. Og jeg tror ikke Norseman er så veldig annerledes enn andre lange dager.

Men etter at jeg fikk tro og bevis på at jeg kan klare lange konkurranser har jeg hatt andre grunner til å holde meg unna Norseman. En ting er at ”hypen” har virket mot sin hensikt på meg.

Jeg er slik: Si til meg at noe er noe jeg bare ”må ha”, ”må lese”, ”må gjøre” eller ”må høre” så er sjansene store for at jeg gjør det motsatte. Derfor har Birken, Trondheim-Oslo, Norseman, Min Kamp og andre slike norske manndomsprøver vært ikke-tema. Men ”hype”-argumentet er en parentes.

Viktigere har fremtredende aspekter ved konkurransen vært. Aspekter som kulde, ensomhet og bakker som går både opp og både ned. Så sterke har disse negative aspektene vært for meg at jeg en gang solgte en gratisbillett til dette sensommersmarerittet.

Av disse aspektene har ensomheten veid tyngst. Jeg er en rimelig sosial fyr. Jeg elsker det sosiale ved triatlonkonkurranser. Jeg elsker å være i kontakt med andre deltagere. Jeg elsker å sykle gjennom matstasjoner og grupper av tilskuere med tyskere og svensker som virkelig kan heie. Jeg hater norske konkurranser der de som står langs veien bare er sure fordi de må vente ett minutt til vi har passert.

Norseman har for meg vært bilde på organisert ensomhet. Et organisert helvete av en fjelltur, der du har flaks hvis du møter en sau på veien, sidespeilet til en følgebil og et lemen i grøfta.

Norseman har også mye av noe som jeg ikke er bygd for. Bakker. Jeg er stor og tung og liker meg godt på flatene, når jeg kan la musklene gjøre jobben. På Norseman vil jeg få utfordret hjertet i oppoverbakkene og bremsene i nedoverbakkene. For ja, jeg er minst like dårlig til å styrte nedover, som til å sykle oppover.

Men så har det blitt slik da, at jeg skal altså være med på Norseman. En natt våknet jeg opp og skjønte at det var Norseman som skulle være det første hovedmålet i 2010. Nå skal jeg igjen gjøre noe som jeg ikke kan.

Og det er en ganske fin symmetri i at jeg nå har sluttet som leder i Oslofjord triatlon og samtidig bestemmer meg for at jeg skal bli i den typen form som gjør svart trøye realistisk! Jeg stiller nemmelig ikke til start for å få hvit trøye eller DNF. Gaustatoppen er målet, selv om nye tidsfrister gjør det til et tøft mål. Slik det skal være når noe får navnet xtreme.

Har jeg endret mening om de ”negative” aspektene? De er der, men alt kan sees på forskjellige måter. Jeg tåler f.eks. kulde og vind på mitt kinn, mye bedre enn jeg tåler varme. Jeg er rett og slett ingen frossenpinn. Med litt spekk og en våtdrakt, er ikke litt kaldt vann no problem. Med litt gode klær og det samme spekket, er ikke horisontalt regn og ti grader ødeleggende. Og Norseman er ikke bare bakker. Norseman er også lange strekninger med nedoverbakker og flater. Og blåser det, er ikke jeg den som lider mest.

Og denne ensomheten. Den er ikke nødvendigvis der. Så mange tilskuere blir det ikke. Men det er deltagere jeg kjenner og kommer til å bli kjent med. Det er egen følgebil og andres følgepersonell. Og det er et fantastisk team som heter ”Team Norseman”. Triatlon-Norges desidert beste team. Arrangørene. De som får det hele til å skje.

Og blir jeg for ensom får jeg gjøre noe ureglementert, slik at jeg kan snakke litt med hoveddommer.

Mange av bloggpostene mine i år kommer til å handle om Norseman. Foreløpig får det holde å si de rare ordene:

Jeg gleder med til Norseman!

Ser dere i Eidfjord!

(Bildet av fergestarten er tatt av Kai Otto Melau)

Jeg har et nytt leketøy

2010-02-17T00:16:00.002+01:00

Mens alle andre kjøper iPhone, velger jeg en litt ustilig finsk løsning. En nokia N97 mini. Den er ikke akkurat noe å slå i bordet med. Men det skal man egentlig ikke gjøre med telefoner. Selv med forsikring.

Noen ord om klubben fra tidenes morgen og frem til i dag.

2010-02-16T07:30:00.007+01:00

Avslutningstalen min på årsmøtet for Oslofjord triatlon 2010.
(tenkt deg at du må legg inn litt skjelving i stemmen og tårer i øyekroken for å kunne ha litt av min følelse da jeg leste denne)

Det var en gang. Slik starter alle historier og slik starter historien om Oslofjord triatlon. Jeg tror jeg skal skrive den skikkelig en gang. Men her er noen glimt og noe attåt.

Det er viktig å forstå konteksten

Da vi startet Oslofjord triatlon var den norske triatlonverden litt annerledes. Det var en verden uten et internasjonalt anerkjent Norseman, langdistanse-NM og horder av triatlonmosjonister og ”Team ett-eller-annet”. Den gangen var triatlonklubber noe som nesten ikke eksisterte og mosjonister trodde ”eliteutøvere” var så mye bedre.

2003 er ikke så lenge siden, så det er kanskje rart for de som måtte ha kommet til i det siste at forskjellen er så stor.

Kåre Grøtta var den gang president og det var Royal Sport som var forbundsklubben, så sånn sett har ikke verden forandret seg. Det var noen utøvere i Rye, noen danset rundt på Rælingen, eller plasket sammen med svømmeklubber på vestlandet. Alt var smått og gjemt bort, men det fantes et skikkelig unntak.

STRIK var en skikkelig triatlonklubb og vi var noen som mente at vi trengte det samme, en dedikert triatlonklubb. Men fordi vi var de folkene vi var så skulle vi ha en klar mosjonistfane for å nå ut til massene. Vi hadde nemmelig ikke lyst eller evner til å degge for eliteutøvere og sa klart fra om det. Og så var Anne Eldegård triatlondrømmedama vår.

Vi som startet Oslofjord triatlon hadde en bakgrunn fra Frikransen. Vi hadde drevet en multisportgruppe i en sykkelklubb. I en sykkelklubb som startet som mosjonistklubb, som vokste sterkt og som prøvde seg på elitesatsing. Det merket oss nok en del.

Hvor er Oslofjord? Hvorfor Oslofjord?

Tilbake i det herrens år 2003 var det så uhyre få triatleter. Det var slik i gamle dager. Vi var få og vi var spredt rundt omkring. Derfor ville vi favne et stort geografisk område og fikk da også snart medlemmer fra et radikalt utvidet oslofjordbegrep. Skien, Stavanger, Trondheim, Hamar, Mo i Rana, Bodø og Hammerfest.

I det første utkastet til loven sto det at vi oppfordret til ”knoppskyting”. Når det et sted plutselig begynte å vokse frem et stort lokallag eller et miljø, så var det naturlig at det skulle bli en lokal klubb. Det var jo de lokale klubbene som skulle være motoren. Tønsberg triatlon ble en knopp av ”På Rømmen” og ”Farris triatlon” ble på en måte en knopp av ”Seigmann”. Vi skulle spre det glade budskap og vi skulle dermed skape våre egne konkurrenter i kampen om medlemmene.

Mosjonistene har drevet frem Norsk triatlon

Vi mente også at hvis norsk triatlon skulle vokse, måtte vi starte med å få fram en masse mosjonister som kunne fylle de få konkurransene. Skape vekst og utvikle markedet ved å øke etterspørselen. Vi hadde helt rett i vurderingen vår.

Den veksten vi ser i norsk triatlon har frem til nå ikke hatt noe med elitesatsing, forbund og ”proffklubber” å gjøre. Fremgangen har kommet som et resultat av Oslo triathlon, Oslofjord triatlon og Norseman Xtreme Triathlon. Og så har det i de siste årene kommet andre. Hove triatlon/arendal triatlon for eksempel. Nye motorer i triatlon-Norge som tar det hele mot noe helt nytt og mye større. Og så forandrer landskapet seg igjen med Team av elitemosjonister og halv- og helaktive som trekker til seg de som vil satse. Bra. Kanskje bredde skapte elite? Hadde ikke det vært deilig?

Langdistanse er bra for mosjonister også

Dette var den gangen da langdistansetriatlon var galskap. Vi visste at det var noen ytterst få nordmenn som gjorde dette hvert år. Men de var gale. Folk som Hårek var gale, men de gale har det godt og de gale fikk rett.

Den gangen var det så vanskelig å tenke seg at vi som trege mosjonister skulle være med på en skikkelig Ironman, så vi laget vår egen. IronDuck. Et åpent klubbmesterskap på irondistanse. Uten cut off. DIY-triathlon. Tre ganger hadde vi denne konkurransen, men utviklingen gikk forbi konseptet. Plutselig var ”alle” med på Ironman og vi trengte ikke lenger dette. Been there, done that, earned the t-shirt!

Men vi trengte og vi trenger Bogstad triatlon. Lavterskeltilbud har alltid vært viktig for oss. Og Bogstad er vår helsestasjon for triatleter.

En klubb som vokser er en klubb som arrangerer

Oslofjord triatlon har alltid vært en arrangørklubb. Og det var hele tiden meningen at den skulle være. Klubben skulle vokse og klubben skulle gi til triatlonmiljøet av overskuddet vårt. Vi startet konkurransen ”På Rømmen” med svømming fra Bastø til Horten. Vi var med på å starte Norseman og mange i klubben har vært med på å arrangere den. Vi startet og drev Seigmann Triatlon og Stavern triatlonfestival. Det skulle bare være en klubbkonkurranse, men fordi vi gjør ting skikkelig og fordi mange ville leke med oss ble det en stor og fin konkurranse. Det var dette som fikk forbundet til å innse at det i tillegg til NM i vintertri også var mulig at ha NM på langdistanse.

Jeg tror jeg har mine mest fantastiske triatlonøyeblikk fra disse konkurransene som jeg aldri fikk vært med på selv. Mye fordi vi hadde noen utrolig fine barnetriatlon der. Bildet av Åse som gjennomfører sin første triatlonsvømming sittende på ryggen til Adeleid, er for all tid brent fast i hodet mitt. Det er rett og slett det fineste triatlonbildet jeg vet om. Hvis det ikke da er bildet av når hun stolt vasser i land selv noen minutter etterpå. Åse altså, ikke Adeleid.

For tiden arrangerer vi ikke, men det gjør vi kanskje den dagen vi finner det som virkelig kan bli det riktige for oss. Vi bør i hvert fall finne ut hvordan vi skal gi tilbake til triatlonomgivelsene våre.

Noen ord om synlighet

Fra starten av har det å synes vært viktig og fra starten av så vi til Sverige. Til Triathlon Väst. Denne klubben som virkelig skinner under Kalmar Triathlon. Med positiv stemning, drakter og flagg. Slik ville vi også være.

Vil ville synes og derfor har vi de fargene vi har. Derfor har vi drakter i helt egen design og ikke noen standarddrakter med navnet klistra på. Derfor har vi en logo som ikke er en standardlogo og som synes godt på draktene og derfor har vi flagg som vi kan veive med. Og derfor heier vi hverandre frem på konkurranser. Det er fordi vi vil vise at dette er vi med på sammen.

Men vi skal være en åpen klubb og derfor heier vi selvsagt også på gamle og nye venner. Og tar oss tid til nybegynneren som står der i skiftesonen og ikke helt vet hva hun er med på. Vi har vært der alle sammen.

Noen ord om tilbudet i klubben

Det var alltid meningen at klubben skulle være medlemsstyrt. Vi hørte gjerne på meninger om hva klubben skulle drive med. Men mest hørte vi hvis den som kom med meningsytringen også ville gjøre noe sjæl. Slik skulle klubben være medlemsdrevet. Det å drive klubben var en konstant dugnad. Og for klubben jobber du uten betaling. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Det er forskjell på å stå en kveld på Bogstad og å være trener hver eneste onsdag på NIH eller lage og drive en nettside.

I en klubb som vokser så sterkt blir denne tanken litt utfordret. Ansvaret for å skape en egen aktivitet som andre kan ta del i kommer kanskje ikke lenger så tett på?

Noen ord om å dele

Klubben vår har vært bygget på å dele. Vi delte med Include Africa. Vi bruker forumet vårt til å dele våre opplevelser, kunnskap og våre meninger. Klubbens forum er kanskje den viktigste grunnen til klubbens vekst. Vi har delt med våre venner. Vi har hatt fellestreninger, felles samlinger og vi har hjulpet venner med å arrangere konkurranser. Fordi det er slik vi vokser og det er slik norsk triatlon vokser. Ved å oppleves som en positiv kraft.

Noen ord om grenser

Oslofjord triatlon har alltid satt grenser. Vi ville drive frem norsk triatlon, vi hadde begrensede ressurser og derfor måtte vi konsentrere oss. Derfor driver ikke klubben med vintertriatlon og multisport. Ikke klubben. Medlemmene gjør selvsagt det de vil, men ikke klubben. Oslofjord triatlon skal fremme sporten som starter med svømming, fortsetter med sykling og ender med målgang etter løping. Som oftest.

Vi har også til tider satt grenser mot forbundet, fordi forbundet har markert at de ikke bryr seg om mosjonister og fordi forbundet til tider har vært vanskelig å kombinere med det å arrangere trivelige konkurranser med omsorg for deltagere på alle nivåer og for de frivillige funksjonærene.

Hvorfor slutter jeg nå?

Det er veldig mange grunner til at jeg slutter nå, det er mange grunner dere ikke får vite, men dette kan jeg si her: Jeg slutter fordi jeg elsker denne klubben og vil den alt vel. Og jeg vet at jeg ikke kan gi den det som skal til nå. Rett og slett fordi jeg ikke har ideene og kraften til å drive klubben gjennom neste fase. Kanskje har jeg til og med holdt på et år eller to for mye.

Det kommer en ny fase og nye utfordringer

Oslofjord triatlon blir mer og mer en Osloklubb. Klubben har blitt kjempestor, men den geografiske basen blir mindre og mindre og snart kommer det til å komme andre triatlonklubber her også. Nå går de aktive til Holmestrand og Kongsberg, snart er den aktive klubben her i Oslo. Det er da Oslofjord triatlon kanskje må danne seg et nytt bilde av hva den skal være og hva som er viktig. Ikke hva som var viktig i 2003.

Verden er forandret og kanskje dere må forandre også?
Det jeg mener å si med alt dette gammelmannsrøret kjære klubbmedlemmer og kjære Kaja er: Dette jeg har snakket om er fortid. Dette er historie. Ikke se tilbake på det vi har gjort og bruk det som fasit. La oss gjøre oss ferdig med den. Som fasit. Dette var våre løsninger da og den gang da var rett og slett en annen verden. Derfor er det veldig riktig å trekke seg nå og la noen andre ta over som ikke bør være bundet av ”fortiden” og som for all del ikke må gjøre ting ”slik vi alltid” har gjort det.

På den annen side er ”det som var” med på å danne verdigrunnlaget vårt. Derfor bør ingen gjøre forandringer bare for forandringenes skyld, men ta muligheten til å tenke gjennom det meste på nytt.

Jeg mener jo ikke selv det jeg mente den gang, så det ville være dumt hvis noen skulle føle seg bastet og bundet av de gamle reglene våre. Vi hadde vår visjon, jeg tror kanskje klubben på nytt må samles om en slik. Kanskje ikke fordi det er så mye som skal forandres, men visjonen må bli tydelig igjen. Man skal vite hvorfor man er medlem i Oslofjord triatlon og det skal synes at man er medlem.

Når det er sagt. Jeg tror fortsatt fullt og fast på at hovudfokuset for en breddeklubb må være på bredde. Jeg tror fortsatt at vi må satse på kommunikasjon, synlighet og på en klar og positiv profil. Og så tror jeg på å dele. Spesielt det å dele gleden ved å drive med og mestre verdens beste sport.

Kjære Kaja og alle dere andre som har vært med på å gjøre Oslofjord triatlon til noe av det morsomste jeg har vært med på: Takk for alt frem til nå og lykke til videre.

Ytre oslofjord triatlon

2010-02-13T00:06:00.001+01:00

Så var det over. Ansvaret for oslofjord triatlon er i tryggere hender enn noen gang før. Klubben har nå en leder og et styre som kan ta den videre mot nye mål. Mine spor går andre veier. Ut mot havet...

Hører helikopter

2010-02-12T16:53:00.001+01:00

Rart å ligge på et loft og høre på politiet som passer på muslimer som demonstrerer for blasfemiloven og mot dagbladet og pst. Allah akbar som demonstrasjonsrop gir ikke meg trivelige vibber og gjør meg ikke mer tolerant egentlig.

To Fredrikstadtriatleter søkes til uforpliktende kraftanstrengelser

2010-02-06T11:38:00.003+01:00

Hele Norge eksploderer i triatlonaktivitet. I Østfold er det stille. Derfor er det rett og slett på tide at den isolerte cellen med triatleter i Fredrikstad kommer ut av gjemmene sine. Vi må organisere oss og spre ordet.

For noen uker siden var vi en par-tre stykker som så på hverandre og skjønte at vi hadde noe felles. Vi var menn. Noen var menn av få ord, noen var menn av mange ord, noen var nordmenn og en var amerikanermann, ingen var mann for sin hatt, men alle var vi menn som bedriver triatlon. Og så bor vi i Fredrikstad.

Triatlon har eksplodert de siste årene. Norseman fylles opp før noen rekker å si blodslit, Hove triatlon er snart mer populært enn Beatles den gang Beatles var mer populær enn Jesus (sa Lennon). Dagen Næringsliv er ikke lenger så opptatt av hva bedriftsledere sier de leser på senga, de er opptatt av hvordan de trener og hva de konkurrerer i. Og det tøffeste en tøff bedriftsleder kan gjøre er å være med på triatlon. Birken er for Rema 1000-butikksjefer, en Ironman er for ”de store”. Triatlon er rett og slett litt kongen på haugen akkurat nå.

I Oslo vokser klubber som Oslofjord triatlon og Rye Sk sterkt, det spretter opp klubber og "Team Ett Eller Annet" fra Kongsberg og nedover vestsiden av fjorden så langt som til Stavanger. I Bergen finnes det et kjempemiljø og i Trondheim bobler det.

På østsiden av fjorden er det dødt. Triatlonrevolusjonen har ikke nådd Østfold. Østfoldingene sitter fortsatt i sofaen eller på tribunene og ser på fotballag som rykker ned. Noen spredte triatlonslengere finnes. Men de er spredt og det har ikke vært noen tegn til vekst.

Men noen har snakket sammen. Vi er ti stykker som bor i Fredrikstad og som vil starte klubb. Noen av oss begynner å bli triatlonveteraner, en er ”triathlon coach” og noen er nye. Dette er akkurat en en slik blanding som kommer til å bli starten på noe stort.

Men først trenger vi to medlemmer til. Minstekravet for å starte klubb er tolv medlemmer. Vi er ti. Tolv minus ti er to.

Hvis du er en av disse to, så send meg en e-post slik at vi kan bli virkelige og ikke bare en cyber-gjeng. Er du begge to så er det kanskje best å oppsøke profesjonell hjelp.

Send e-post til: tribentkrøllalfaonline.no

Wellcome to the triathlon revolution!

Fra virkeligheten

2010-02-04T19:18:00.001+01:00

Det er så mye rart man kan komme til å høre. Folk sier de rareste ting. I de rareste situasjoner. Til familie. Til venner. Og til vilt fremmede.

I går sto jeg i dusjen i et badeanlegg. Det var meg og en annen mann. På hver vår dusjrekke.

Så sa han plutselig:

Det klør litt i opperasjonssåret etter at jeg ”tok strengen”.

Var så vanskelig å finne no fornuftig svar på det

Alternativet til søvn

2010-02-04T08:36:00.001+01:00

Dobbel espresso i en vanlig kaffe. En. To. Tre. Våken!

Jeg er løven

2010-01-29T21:44:00.001+01:00

Det vil si, det er åse som er løven. Festløven. Klar for kostymebursdagsfest.

Går som på skinner. Hva betyr det nå?

2010-01-28T10:49:00.003+01:00

Vi vet jo alle hva uttrykket "går som på skinner" betyr og hvordan vi `har brukt det opp til nå. Til tross for det tror jeg vi bør granske uttrykket nøyere og se hvordan "bildet" stemmer med virkeligheten.

La oss intervjue brukere av innretninger som bruker skinner. Pendlere på Østfoldbanen f.eks. Sette oss ned sammen med disse hverdagens tapre og loslitte helter. Høre historiene deres og gråte litt sammen med dem.

Og når vi oppsummerer alle de triste historiene, så vil vi nok finne at ting som går på skinner, på ingen måte "går som på skinner.

Og så får vi spørre oss. Skal vi endre innholdet i uttrykket, eller skal vi endre originalen?

Alternativt kan vi gjøre som Oscar II

En dag uten cd....

2010-01-24T10:00:00.000+01:00

CD kommer til å forsvinne fra markedet innen 3-5 år, sier de som vet. Musikkdistribusjonen kommer til å bli streaming og nedlastninger, eller kanskje noe helt annet. Men kompaktdisken kommer til å forsvinne. Bryr det meg?

Jeg har ikke no stor kjærlighet til formatet CD. Jeg kjøper mange av dem, men jeg legger musikken rett inn på iPod og PC. Jeg kjøper også noen mp3-filer fra iTunes, men mp3-formatet er som kopimaskinversjonen av et oljemaleri.

Jeg gråter ikke når dette fysiske musikkmediet forsvinner. CD er usedvanlig lite sexy og etter hvert tar samlingen stor plass. Så når det en dag kommer en standardisert løsning som er kjempebra og kan nytes i stua etter å ha blitt plukket rett ned fra den store og rare verdensveven, så kopierer jeg samlingen for siste gang og pakker den ned i kasser. På loft eller kjeller skal de ligge og vente på cd-nostalgi eller cd-råte.

Men til den tid kommer går jeg turen til postkassa og ser hva den gir. Og jeg sier det velkjente slagord:

En dag uten cd, er en dag uten glede!

En norsk standardøvelse

2010-01-18T18:06:00.000+01:00

Jeg har en nøkkeløkt som kanskje ikke finnes i så mange systematiserte treningsopplegg for langdistansetriatlon. En løpeøkt av det korte slaget. Denne løpeøkta fikk jeg virkelig dreisen på i fjor og denne økta har jeg virkelig tro på.

Den er som følger:

To ganger fire km med 7-9 timers pause mellom. Hver økt starter med 5-600 meter relativt rolig oppvarmingsløp og så er det bånn pinne i jevn fart resten av distansen. Intensiteten blir liggende noe over terskell-/tikilometerfart. Og ender med et ”ah, endelig framme!”, vaklende bein og øyer som ruller rundt.

Den eventuelt våkne leser kan sikkert gjette seg til at det jeg gjør er å løpe til og fra jobben. For meg er dette optimalisert trening. En eller to ganger i uka får jeg to bonustreninger. Tid jeg i verste fall ville brukt med foten på en gasspedal, i beste fall med rumpa på et sykkelsete. En eller to ganger i uka får jeg to harde løpeøkter som bygger styrke, får fart i kroppen og som får meg til å løfte beina. Og siden dette er løpeøkter som jeg henter meg igjen fra veldig fort, kan jeg f. eks fint få til en svømmeøkt eller sykkeløkt på kvelden. Hvis tiden strekker til.

I dag løp jeg til jobben og jeg har aldri løpt så sakte som jeg gjorde i dag. ”All time low!”. På det ”raskeste” har jeg løpt på rett under 20 minutter. I dag brukte jeg 28 lange minutter. Og det er selvsagt ikke min skyld! Det er verken formen eller viljen det var no galt med, men tilretteleggingen.

Problemet er at det på alle fortau og på de få gang og sykkelstiene som finnes, ligger et 10 cm lag med snø som verken er helt løst eller helt fast,. Ikke et eneste steg er i nærheten av å være et økonomisk og fremoverrettet løpssteg. Foten sklir i alle retninger på denne brune snø-mixen. Hvis jeg da ikke løper i veien selvsagt. For bilene har vesentlig bedre forhold en gående, løpende, syklende, rullestolbrukende eller rulatorbrukende. Noe annet skulle tatt seg ut!

Så altså: Det er ikke min skyld at jeg løp så sakte i dag.

Ansvarsfraskrivelse og kjefting på andre ”ansvarlige”. En norsk standardøvelse.

Ille bra triatlon

2010-01-17T20:00:00.001+01:00

Bildet fra Foten er fra september 2004. Da arrangerte Oslofjord triatlon en Ironmandistansekonkurranse for en håndfull triatleter. Få av disse triatletene kom fra Fredrikstad, men arrangementet viste allerede den gang at den vakre kommunen vår er egnet til å bedrive allsidig aktivitet og konkurranse på både høyt og lavt nivå.

Hvor lang er en triatlon? Hva er en ironmandistanse? En ironmandistanse er en triatlonkonkurranse med 3800 m svømming, 18 km sykling og 42 km løp. Ironmandistansen er for mange triatleter selve “rosinen i pølsa”, og flere Fredrikstadtriatleter skal være med på det i år, men det er som oftest ikke der det starter.

Det finnes mange konkurranser med mye mer realistiske og tilgjengelige distanser. 500 m svømming, 10 km sykling og 5 km løping for eksempel. Det høres vel mer overkommelig ut? Og uansett er det slik at en av de beste triatlonkonkurransene du kan være med på er din første. Vår oppfordring til deg er at du gjør en av dine beste triatlon allerede i år.

“Vi” er en liten gruppe med triatlonmosjonister i Fredrikstad og vi ønsker oss flere som vi kan trene og konkurrere med.

Ta kontakt med oss ved å skrive en kommentar eller send meg en e-post: tribent@online.no.

Vi har også satt opp en enkel blogg som skal forsøke å fange opp og samle noen flere Fredrikstadtriatleter.

Straffenivået og sikkerhetsnivået i Danmark

2010-01-11T19:48:00.005+01:00

Straffenivået i Danmark er tydeligvis ganske høyt når de danske myndigheter blir tatt med buksa nede. Nora Christiansen som sammen med noen andre Greenpeace-aktivister tok seg inn på en fest i Danmark og markerte sitt standpunkt der "dronningen var i nærheten" (ikke på det danske slottet som noen skriver) har sittet 21 dager i fengsel uten dom.

Om markeringen var veldig effektiv kan jo diskuteres. Hvorvidt det er riktig ty til milde ulovligheter i demonstrasjoner er det mange som diskuterer. Men at sikkerhetskontrollen rundt arrangementet i Danmark var effektiv behøver jo ikke diskuteres. Staute sikkerhetsmenn med svarte solbriller og propp i øret som lar seg lure av et par klistrelapper, pene klær og blålys fra Nille hører jo egentlig hjemme i en film fra en svunnen tid. Jeg får helt klare Olsenbandevibrasjoner. Jeg kan nesten banne på at planleggingen var timet og tilrettelagt.

Strengt tatt burde vel de veldig blide dansker egentlig gitt Nora og gjengen ros for å sjekke ut brist i sikkerhetsrutinene? Jeg mener. Når man først skal ha intrengere, så var renvaskede Greenpeacere med selskapskjole og plakater med "Politicians talk, leaders act" et klart bedre valg enn en uflidd Osama med sprengstoff i underbuksa?

Når Nora fikk 21 dager så lurer jeg på hva sikkerhedsmændene som slapp dem inn fikk. De fikk vel en ordentelig røvfuld, ble fratatt sine solbriller og finnes vel i dag igjen som lettere frustrerte billettkontrolører på de Københavnske busser.

Så blir du tatt for litt billettfusk: ikke vis falsk leg!

Dette kommer jeg til å blir bedre av

2010-01-09T23:50:00.003+01:00

Etter å holdt på med mosjonstriatlon i ti år har jeg ikke blitt en veldig raskere svømmer. Distanser er ikke alltid så nøye oppmålt og forholdene kan påvirke tid mer enn det formen gjør. Det kan være varmt, kaldt, strøm, bølger, mange deltagere eller få deltagere. Det kan være lett å finne frem til store rundingsbøyer eller jeg kan ha ligget "på føttene" til en som ikke akkurat har toppkarrakter fra navigasjonsskolen. Men jeg antar at jeg har redusert svømetiden min på 3800 meter fra litt over 1t30 minutter til litt under 1t20 minutter.

Dette gjorde jeg i 2009 ved å svømme litt mer , 2-3 ganger i uka, satse på teknikkrening og på å svømme relativt harde økter. Ingen rolige langsvømminger.

I år tar jeg svømmingen ett skritt videre. Jeg har meldt meg inn i Kongstensvømmerne og skal være med på Masterstreningen. Denne uken blir det tre treninger med dem. Og hvis de to første er noe å dømme etter så føler jeg meg sikker på at jeg skal bli enda litt sterkere og enda litt raskere i løpet av våren.

Bare det å svømme i bane ved siden av noen som svømmer "perfekt" gir mulighet for forbedring. Og for milde depresjoner. For du så tydelig forskjellene blir. De unge og gamle aktive svømmere, er raskere enn meg når jeg svømmer crawl og de svømmer "enarms" eller bare beinspark. Men det er vel kanskje bare slik det er? Noen kan det, andre kan ikke.

Men da er det desto hyggeligere at det er plass til alle. All ære til Kongstensvømmerne for inkluderne treninger!

Bilder fra "Årets aktivitet 2009"

2010-01-07T17:18:00.010+01:00

Fra før av har jeg jo egentlig mer enn nok med å svømme, sykle og løpe så mye at jeg kan unngå å bli sist i triatlon. Skulle tro at det holdt. Men i 2009 kjøpte jeg meg et fantastisk tur- og treningsredskap. En havkajakk. Og et vanntett, men ikke duggsikkert kamera.

Nå som havet fryser til is trengte jeg noe å varme meg på så jeg fant frem noen bilder fra sensommeren og høsten. De er ganske fine synes jeg.