Lille speil på veggen der

Jeg har mobil med pekeskjerm og det er pekeskjerm på jentenes DS. Ute i verden er det også mange pekeskjermer. Jeg venner meg gradevis til å peke på skjermen i stedet for å skrive med taster. Av og til funker det og av og til ikke.

Både på pc-skjermen på jobben og på den bærbare jeg sitter ved nå finnes det fine feite fingeravtrykk. Jeg har pekt på tv-skjermer. På minibank-skjermer.

Og her om dagen hadde jeg en bitteliten kvise på nesen som jeg bare skulle pirke litt på.

Men det funket ikke. Speilet var ikke et pekespeil.

Danmark 2010 dag 0

Vi tolker tegnene på himmelen og de sier, fritt oversatt, at treningsleiren i 2010 blir fantastisk!

When in Rome!

Er vi først i Drammen, får vi jo ta for oss av det kulturelle mangfold og de tilbud byen fortsatt har. Monster Truck er bare så deilig og passer inn i et retro-drammensk bybilde. Det er godt å se at det finnes grupper som jobber i mot kulturell forflating og ikke kjøper biletter til den totale underkastelse for design og estetikk. Elvebyen? Hva er galt med Harrybyen?

Svett til jobben-aksjonen

Sykle til jobben er nesten litt trendy i Fredrikstad. Nesten. De aller fleste kjører bil, men i hvert fall er vi mange som ønsker at det skal bli det. Fredrikstad blad har for eksempel i vår hatt en rekke artikler i avisa om hvor fint det er å sykle til og fra jobben, hvilke hindringer som finnes og hvilke gevinster sykling gir. Sånne gevinster som gjelder deg, meg, miljøet, trafikkavvikling og slikt.

Det er mange som oppfordrer til ikke-motoriserte jobbreiser og det finnes masse motiveringsløsninger som fokuserer på helsegevinst og miljøgevinst. Sånn i første omgang kommer jeg på ”Gå til skolen”, ”Sykle til jobben”, "Dytt" og "Smart til jobben". Jeg har syklet og løpt en del til jobben jeg og er ikke en av dem som trenger et system for å motivere meg, men alt som setter folk og tanker i bevegelse er bra.

I parentes må det også bemerkes at vi har tenkt å lansere ”Snart på jobben” (et registreringssystem for bilførere som sitter i kø). I tillegg kommer selvsagt den naturlige forlengelsen av ”Smart til jobben; ”Smart på jobben" (men dette prosjektet har foreløpig strandet på grunn av mangel på objektive mål). Bemerkningene i parentes er slutt.

Denne vinteren har jeg svømt relativt mye, syklet passe og løpt ganske lite. Det gjør meg litt usikker på den totale triatlonformen, men jeg tror det skal gå bra på sikt. For nå kniper jeg inn på svømmetreningen, løper mer og legger sykkeltreningen ut på landeveien. En hver mulighet gripes for å omsette vinterens ”rulletrening” til landeveisform. Og da blir 50 minutter på vei til jobben et ørlite bidrag. All sykling er sykkeltrening og all trening hjelper.

Med racer er veien til jobb 9 minutter, men for en som vil trene er ikke nødvendigvis den fornuftigste veien den rette og korteste linjen.

En dag i forrige uke sto jeg tidlig opp og syklet meg en omvei. En omvei som økte transportstrekningen til 50 minutter og som jeg syklet så hardt som trafikk, form og vei tillot. Og da fikk jeg de gevinster som jeg bryr meg om. Treningseffekten. "Svett til jobben"-aksjonen.

Som en bonus fikk jeg med meg en fantastisk vakker solskinnsmorgen fra sykkelsetet og det er nesten bedre enn varm bil, kaffekopp og musikk på anlegget.