30.11.2008

Et tegn - på noe





For to uker siden kunne jeg knapt gå tur i skauen pga av at det var ”ryggen med meg”. I dag er det mye bedre.

Men la meg starte med en liten gjennomgang av siste to uker. På treningsfronten.

Uke 47

Mandag:Ikke trening
Tirsdag: Svømming 50 minutter. Catch up, enarmet drill og konsentrasjon på teknikk
Onsdag: Sykling rulle. 55 min. Høy frekvens.
Torsdag. Svømming 50 minutter. Catch up, enarmet drill og konsentrasjon på teknikk
Fredag: Ikke trening
Lørdag: Svømming 45 minutter. Catch up, enarmet drill og konsentrasjon på teknikk
Lørdag II: Løping i skogen 43 minutter
Søndag: Syklet rulle 1t30 minutter.

Totalt 5t33 minutter

Uke 48

Mandag: Ikke trening
Tirsdag: Svømming 35 minutter.
Onsdag: Løping 1 time. Rolig.
Torsdag: Svømming 55 minutter. Catch up, enarmet drill og konsentrasjon på teknikk. 5 ganger 50 meter med 10 sek pause.
Fredag: Løping 45 minutter. Rolig.
Lørdag: Svømming 45 minutter. Catch up, enarmet drill og konsentrasjon på teknikk. 5 ganger 50 meter med 10 sek pause.
Lørdag II: Sykling rulle 45 minutter. 3 ganger 40 sek opp mot max og 3 ganger 30 sek opp mot max.
Søndag: Løp 1 time. 10 km. Hardt! Tøft! Stilig!

Totalt: 5t40 minutter

Treninga tar seg altså sakte men sikkert opp, men jeg har en liten bit igjen til de 8 timene i uka jeg har tenkt å ligge på sånn fra nå og til slutten av februar (og så kan jo de med Triathletes Bible eller Going Long gjette seg til hva jeg har tenkt å trene videre utover i 2009).

Men for å ta det fra der jeg starta og der som uke 48 slutta. I forhold til for to uker siden har kroppen min det bedre og jeg har det bedre med den. Jeg har startet å danne meg et bilde av hvordan jeg skal trene og har så vidt startet med det. Svømming blir prioritert nå og jeg jobber med teknikk, strekke ut, bruke færre tak og avslutte hvert tak riktig. Kjenner jeg blir mer sliten av å svømme 10 minutter ”riktig” enn å svømme 30 minutter ”slurvete i standardtempo”.

Og så skal jeg løpe. Og i dag løp jeg helt til topps og fortere enn noen gang tidligere.

Opp til Sprinkelet løp jeg. Opp dit er det en 3 km lang bakke. Og der oppe er det en radiomast, en Røde Kors-hytte og et nybygd utkikstårn.

Jeg har aldri løpt så fort opp dit. For det første fordi jeg var så glad fordi jeg var rimelig bra i ryggen.

Og for det andre fordi Hårek foreslår en triatlontur i Norsemanløypa første helga i juli på Oslofjordforumet.

fredag ettermiddag:
kort svøm i eidfjord, sykle ca 30 km opp forbi vøringfossen, løpe 5 km med målgang på dyrant
stigning 1200 meter

lørdag:
svøm i eidfjord med distanse tilpasset sjøtemperaturen, sykle 165 km til bunn av imingfjell på rjukan-siden, løpe 15 km til austbygde (skiftesonen til norseman)
samlet stigning 3000 meter

søndag:
kort svøm i tinnsjøen, sykle 37 km fra austbygde (skiftesonen til norseman) til stavsro (der man går inn i fjellet på norseman. sykkelløypa inkluderer zombie hill), løpe de 4,5 km opp til gaustatoppen
stigning 1650 meter


Og hva skjer når jeg kommer til toppen og klatrer opp i utkikstårnet? Feite fillern, da sprekker skyene opp og så blir det sol over hele sør-Norge og så kan jeg se helt til Gaustatoppen.

Flere tegn trenger ikke jeg på at triatlonåret 2009 kommer til å bli knakende bra og vil inkludere en spennende opplevelse i norsk natur.

Bring it on!

28.11.2008

Julegaven fra helvete

Pusen forsvant den. Like fort som den kom. Og jeg som i løpet av noen få timer hadde startet å venne meg til denne lille pelsbylten. Eieren ble lokalisert, jeg fant dem litt lenger nede i gata. Selvsagt måtte noen savne et slikt lite sjarmtrollnøste på tre mnd og fire små poter.

Så det ble ikke julegaven i år.

Og bare for å ha sagt det, boken som tar oss med "bak kamera" til filmen "Lange flate baller" bør heller ikke bli årets julegave. Jeg bruker uttrykk som "bok" og "film" litt løst.

Det er klart at det alltid er tanken som teller. Men i et slikt tilfelle ville tanken være så grunnleggende ond at det ikke kan brukes som en formildende omstendighet.

Tvert i mot.

27.11.2008

Look what the triathlete dragged in





I går løp jeg igjen. Som forventet var pulsen relativt høy og farta lav, men noe var mer uventet. Noe som pulsklokka ikke fikk med seg.

Rundt svingen før hagen gikk jeg over til å gå. Ved søplekassa så jeg noe bevege seg. Og vel fremme ved porten møtte jeg et lite svart og hvitt krek. En liten kattunge som smøg seg inntil beina mine og malte så det ristet i leggene mine.

Jeg er hundemann. Ikke kattemann. Og i tillegg vet jeg jo at noen eier denne katten og at hvis jeg gir den mat og varme så vil den ikke finne veien hjem til seg selv og til de som eier den.

Så den fikk sitte på trappa og rope. Etterhvert kom jeg på tanken at jeg skulle hjelpe den til å finne sin egen vei. Så den ble med meg på en sen kveldstur og ved Gressvik kirke la jeg inn et rykk og jeg klarte å ”miste den”.

En liten stund.

På morgenen i dag satt den der igjen og pep på trappa. Fullstendig nedsmelting. Så nå kom den inn og fikk mat og litt vann. Og så la den seg på en kasse inntil panelovnen og varmet seg. I noen minutter. For på vei ut tok jeg svømmetøy i den ene labben og kattekreket i den andre. Kreket på plenen og tøyet i bilen.

Men jeg er spent på hva kreket gjør nå. Selv vet jeg at er den der i kveld så må jeg ringe ”Tapt og funnet” i Fredriksstad Blad. For jeg tror den har tenkt å adoptere meg.

23.11.2008

Musikk, krig og fred og sånn

Av og til kan uttalelser bli litt bombastiske og kategoriske. Jagland kan sikkert huske et prosenttall som han i svarte stunder kan angre litt på og det hender jeg tar litt i selv også. Lar to fjær bli til den samlede kyllingproduksjonen til Prior og gjør bagateller til det altoverskyggende.

”Det er ingen ting i verden som er verre en sånn jentemusikk”.

Sa jeg.

”Pappa. Krig er verre”.

Sa Helene.

Og jeg så at hun hadde rett.

18.11.2008

Det er en grunn for det meste

Jeg tror egentlig det. At det er grunner til ting. At ting henger sammen og sånn. Litt i hvert fall. Ikke sånn helt ekstremt og deterministisk, for det blir litt voldsomt. Men en hel masse ting har en forklaring og leiter du så skal du finne og slikt.

Det er f.eks en grunn til at jeg ikke har tid til så mye bloggskriving. Jeg har mitt første distansekurs på Nordiska Högskolen for Folkehälsovetenskap. I kvantitativ metode. Og det tar litt mer enn litt tid for å si det forsiktig. Så bloggen seiler rolig videre, kun drevet videre av små vindpust i noen lommetrøkler til seil.

Og det er en grunn til at jeg ikke skriver så mye om trening akkurat nå. "Det er ryggen med meg skjønner du" - er et utrykk som hår fått munnviken min til å gå litt småhovent opp til venstre side. Akkurat ja. "Ryggen".

Og jammen var jeg ikke der selv plutselig gitt. Det er ryggen med meg skjønner dere. Så nå bare svømmer jeg, løper litt i skogen, trener core og sykler lett. Inntil videre.

Så ting henger sammen.

Men alt henger ikke like godt sammen. Jeg fant denne testen av en mobiltelefon på online.no_

Sony Ericsson C905 - Musikkspilleren er suveren, men lydkvaliteten kunne vært bedre


Suveren musikkspiller, men lydkvaliteten kunne vært bedre. Okey! Den skjønte jeg ikke.

14.11.2008

Zen valgte for meg

Etter å ha satt opp min liste over de 100 beste sangene på mp3-spilleren min. Etter å tenkt og hørt og vurdert. Etter å ha skrevet, slettet, skrevet og redigert. Etter å ha grublet over hvor mange sanger med Cave, Kaizers og Costello jeg kan ta med. Etter å ha luket ut et par låter som jeg følte jeg "måtte ha med" og som ikke egentlig var mine. Og etter å ha satt dem i en kronologisk rekkefølge. Etter at jeg har gjort alt det arbeid et så kommer det her en ny liste. En enklere liste. En kortere liste.

Inspirert av Dagbladets lille fredagslek, som de igjen har hentet fra det glimrende bladet The Word, så kommer her min tilfeldighetsliste.

De fem sangene av fem tusen som min Zen valgte å spille da den ble satt på "spill alle tilfeldig":

Tamacun - Rodrigo y Gabriela
Getaway Car - Audioslave
Barrel of a gun - Depeche Mode
Sigøynerblod - Kaizers Orchestra
Stockholm Syndrome - Muse

Jeg levde fint med det.

10.11.2008

Inkompetansebedrift

Det er så vanlig å omtale diverse organisasjoner "kompetansebedrifter" eller "kunnskapsbedrifter". En del erfaring med f.eks Helsedirektoratet gjør det helt på sin plass å stille spørsmålet om inkompetansebedrift ville være en vel så adekvat beskrivelse.

08.11.2008

I samme liga som de store

En gang i året spiller de små klubbene og de små idrettene i samme liga som foppal, Vålerenga, Stabekk, voleyball, håndball osv. En gang i året er det "Klubben i mitt hjerte" En sånn vakker tanke om at "alle har like stor mulighet". "Det gjelder bare å mobilisere". "David kan grisebanke Goliat". "Det er ikke størrelsen det kommer an på".

Og lignende ørsmå løgner.

Oslofjord triatlon kom høy opp et år.Tror jammen vi var på 24 plass eller no slikt. Men som Norges største triatlonklubb med 130 medlemmer så var det et stykke opp til vinnerne. Til de store klubbene. Til de som er i hjertet til mange tilskuere.

For det er jo slik det er. De eneste som tenker på oss er oss selv. Så denne fortjener vi å tape. Men vi stemmer uansett og er like glade.

Det er en trapp som går ned til en kjeller

På nettsiden Dr.Mowinkels akkuttmotak fant jeg disse små fortellingene om noen Kaizer-sanger. Morsomt å lese disse historiene som gjør at sangene i enda større grad vokser til perfekte, ufullstendige noveller. Noen burde lage filme om Kaizer-universet.

Kontroll På Kontinentet

Det er gjerne slik at når ting knytter seg til for mafiabossen så kan det slå heldig ut hvis han forsvinner under jorden. Han vet det fins ugress blant hans nærmeste, så han konstruerer sitt eget fall og skriver i testamentet at hans arvtaker er den som best tar hånd om hans Constanze. I tråd med tradisjonen får en og en gå opp til den åpne kisten og si noen siste ord og farvel. Balsamert og sminket kan ingen vite at den døde egentlig er i live og følger godt med på hva folk sier til ham ved hans egen kiste. En tyster blir på denne måten avslørt. Det viser seg å være hans egen søster som i fortrolighet avslører seg til den balsamerte. Det får den tragiske konsekvens at Mr. Kaizer ber sin trofaste korrupte Fader Martin om å helle bensin over huset til hans søster og tenne på.

Ompa Til Du Dør
Det hele begynte med at Marcello Conradas, en av Mr. Kaizers menn, falt for frøken Victoria Sudine som kom til Christiania som en av svært få overlevende etter flommen i Transylvania. Marcello fikk et kall om å krysse de syv hav og mens han var borte sjarmerte den sleske Sven Korner vakre Victoria. Det var forbudt kjærlighet og ingen visste at de i all hemmelighet hadde giftet seg. Etter hvert som tiden gikk fikk Sven kalde føtter og i panikk over situasjonen tok han livet av Victoria i parken med en kniv. Når Marcello Conradas kom tilbake fra sin jordomseiling og fikk høre om hans kjæres bortfall, svor han at frem til den dagen han tar oppgjør med sine sorger skulle han legge en rose for dagen på steinen til Victoria Korner. Stakkars jævel.
Han finner mordvåpenet med Sven Korner sitt fingeravtrykk, og etterlyser Sven i avisa og lover at nå ville ingen lenger danse etter hans pipe. Det var tid for Sven å danse ompa etter Marcello sin pipe. Og denne gangen skulle det danses, ikke bare til han begynte å blø, men helt til han var død.

Bøn Fra Helvete
På Marcello Conradas sin reise over havet ble han tatt til fange et sted i Østen. Han havnet under pisken til Henry i gruvene på 16. Der legger han en plan om å flykte med en pose gull og komme seg hjem til Victoria.

170
Under krigen var det mange felles skjebner. Mannen måtte ut å krige og etterlot ofte kone og barn. Alle håpet på sikker hjemkomst men det var heller sjeldent at det skjedde. I dette tilfellet var konen med barn da mannen gikk i krig. De skulle holde kontakten via brev men de kom aldri fram. Realiteten ble slik at hele kompanier med frivillige soldater gikk mot kulene og falt. De etterlatte kunne ikke annet enn å be for de stakkars falne. Måtte de hvile i fred.

Rullett
Kjelleren til Marcello Conradas er åsted for diverse usunne aktiviteter. Drikking, gambling og russisk rullett er ting man ikke blir anbefalt å drive med. Den uforsiktige Tony Fusciante faller for fristelsen og går i duell med gutta rundt rullettbordet. Etter at revolveren har gått runden med fem klikk er det ganske obvious at sjettemann kommer til å få smake bly. Tony er sjettemann. Dominique, Tonys verge, er for full til å avverge det fatale, og må senere svare for seg ovenfor bossen. Det er klart at en degradering ligger i luften. Happiness is a warm gun, altså.

Dr. Mowinckel
Det finnes Doktorer og det finnes "Doktorer". Det kan være ganske vanskelig å se forskjell av og til, men Dr. Mowinckel er altså en "Doktor". Det betyr at han sitter på en del substanser som ikke engang leger kan skrive ut egentlig, men han gjør det likevel, mot cash. Jeg-personen er ganske på kjøret og er avhengig av "medisiner" for å holde spøkelser, stemmer, vrangforestillinger og generell paranoia på avstand. Dr. Mowinckel på sin side har full kontroll og pleier omgang med alt fra adel til junkies. En liten jævel altså.

Fra Sjåfør Til Passasjer
Dette er et uttrykk i mafiamiljøet. Blir man degradert fra sjåfør til passasjer så vet man at tiden snart er ute. Man ble gjerne degradert etter å ha gjort enkle tabber og flauser. Man skal være forsiktig med å gå i mot familiens ve og vel. Da får man gjerne støvler av cement som de sier. Det betyr at den som blir passasjer blir satt i svære støvler som fylles med cement for så å senkes på dypt vann. Herlig realistisk.

Resistansen
Marcello arrangerte russisk rullett kvelder i kjelleren på fredagene. Dette var ulovlig men så lenge politiet også var korrupt så gikk det greit. Det gikk rykter om de heftige festene hvor man danset polka på bordene og spilte rullett. Det var alltid noen som gikk ned i kjelleren men som aldri kom opp igjen. Disse henger det bilder av på veggen langs trappen ned til kjeller lokalet.

Dekk Bord
Dette er en seiler historie med Marcello Conradas i spissen. Han forlater sin Victoria for å erobre havet Skagen, Den Belgiske Sjimpansen, Carlos m.fl. Mange ulike skjebner inntreffer. Han blir tatt til fange i Østen og klarer til sist å rømme og kan seile hjem. Han sender telegram til sin Victoria med beskjed om at hun kan dekke på bordet og gjøre ting klart, for snart kommer de fram. Men han vet ingenting om hva som venter ham i Transylvania.

Bak Et Halleluja
Fader Martin driver katedralen sammen med klokkeren. Folk kommer hver dag til ham for å skrifte. Her kommer det frem de gyseligste ting. Fader Martin tilgir alles synder i Faderens navn med halleluja og amen. Men det er ingen som vet hva som egentlig ligger bak hans halleluja. Han er nemlig korrupt og vil etter all sannsynlighet brenne i Helvete i all evighet. I mens er det mafiabossen som er tjent med Fader Martins informasjon gjennom folks skrifting

Bris
Noen ganske få kom overlevende hjem fra krigen. Kristopher var en av dem, men han ble lam fra livet og ned, sitter i rullestol, får ingen støtte av myndighetene og blir tvunget til å klare seg selv på gaten. Der klager han og feller sine bitre tårer over hvordan han blir behandlet. Han finner kun trøst i brisen han får gjennom alkoholen som kompenserer for den drepende kalde brisen som puster ham i nakken.

Mr. Kaizer Hans Constanze & Meg

Dette er fra ungdomsårene da det ikke eksisterte nevneverdige problemer. Alt var fryd og gammen, selv om krigen stod på. Alle var unge og lovende og festet seg gjennom krigen. Nå som det meste har gått til Helvete, er det godt å kunne mimre tilbake til de gamle dager da alt var svart kvitt, og alt mitt var ditt og vi brukte våre krefter på resistansen. Hos Mr. Kaizer, hans Constanze og meg.

04.11.2008

Mål? Middel? Realisme?





Jeg skrev noen tall på et ark. Blyanten sklei av gårde. Opp og ned og på kryss og tvers. Akkurat som Åse skriver jeg ofte litt etter innfallsmetoden. Jeg starter å skrive og så ser jeg hva det blir ut av det. Plutselig har linjer dannet bokstaver og tall, og disse danner setninger og setningene blir til meninger og resonnement. Vel. Av og til.

Denne gangen ble det litt annerledes. Denne gangen ble tallene og de få bokstavene til et lite regnestykke. Dette regnestykket som er mange triatleters lille øvelse i det eldgamle spillet ”bordet fanger”. Denne iboende magnetiske tiltrekningen som ligger der. Fristelsen som ligger i det å sette målet for neste år i timer og minutter. Meningen med livet tallfestet.

Regnestykket betyr selvsagt at triatlonmålet for neste år er å svømme på 1t15min, sykle på 5t45min og løpe på 4 timer. Og bruke 10 minutter i skiftesonen.

Og det er jo et fint regnestykke det. Det er klart at regnestykker som viser 50min+ 5 t + 3t30min+8 min er mye finere, men det er regnestykker for andre enn meg.

Så er spørsmålet om jeg har midlene til å omgjøre tall til virkelighet.

Jeg har svært liten tro på en form for magisk konkurranserealisme. Som Tom Lehrer sier eller sa (mulig livet hans har gått ut på dato): ”Life is like a sewer, what you get out of it depends on what you put into it”. I år trente jeg noen timer og fikk 12t 12min. Har jeg bedre tider i meg enn det? Har jeg vilje til å trene for å bli en time bedre?

Svømme på 1t15 min? Kan jeg det? 5 min bedre enn i Roth? Gitt at forholdene ikke blir som for to år siden i Kalmar, så kan jeg det. Gitt at jeg trener gjennom vinteren med fokus på teknikk og styrke og svømmer mer ute når sommeren kommer, så kan jeg det.

Sykle på 5t45min? Kan jeg det? Jeg har syklet på 5t og noen og femti i Kalmar og kan bli litt bedre uten å øke voldsomt i treningsmengden gjennom vinteren. Jeg kan styrke beina, jeg kan trene tøffere og jeg kan sykle noen flere lengre turer. Klart jeg kan det.

Løpe på 4 timer? Kan jeg det? Det er nå jeg går fra realisme til magisk realisme og muligens foretar nok et genrekvantesprang og havner med beina ustøtt i en dårlig science fiction. Da jeg løp i Roth så løp jeg min raskeste maraton. Og nå skriver jeg på papir og på blogg at jeg skal bli 40 minutter raskere. Har jeg ikke lært av årets fadese? Har jeg ikke lært noe av å bomme med 12 minutter på tolvtimersmålet?

Jo. Jeg har lært masse av hele prosessen. Jeg burde nok sikkert sette målet til 11t55min for å ha større sikkerhet i forhold til måloppnåelse. Men det er ikke no stas å legge lista så konservativt. Jeg skal trene og ikke minst spise slik at jeg tror jeg kan klare det. Klarer jeg det ikke så tar jeg med meg erfaringen og fremgangen til 2010.

Jeg lot blyanten gli og vips så hadde jeg satt meg et mål.

Mer om hvordan jeg skal oppnå resultatet kommer snart.

Back on track! Mulig det er et spor som fører helt ut på jordet eller på viddene, men det er jo mange folk som liker seg på slike steder, så da er det vel greit.

10 minutter i skiftesonen føler jeg meg ganske komfortabel med uansett!