Pusen forsvant den. Like fort som den kom. Og jeg som i løpet av noen få timer hadde startet å venne meg til denne lille pelsbylten. Eieren ble lokalisert, jeg fant dem litt lenger nede i gata. Selvsagt måtte noen savne et slikt lite sjarmtrollnøste på tre mnd og fire små poter.
Så det ble ikke julegaven i år.
Og bare for å ha sagt det, boken som tar oss med "bak kamera" til filmen "Lange flate baller" bør heller ikke bli årets julegave. Jeg bruker uttrykk som "bok" og "film" litt løst.
Det er klart at det alltid er tanken som teller. Men i et slikt tilfelle ville tanken være så grunnleggende ond at det ikke kan brukes som en formildende omstendighet.
Tvert i mot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar