29.01.2009

Forenede Kvakksalvere Inc. del II

Det er ikke ofte jeg føler med de som arbeider i den sentrale helseforvaltning, men jeg gjør det i disse dager. Det må være grusomt å jobbe i etater som Helsedirektoratet, Folkehelsa, Helsetilsynet, Kunnskapssenteret for Helsetjenesten og Helsebiblioteket. Tenk å sitte i relativt kunnskapsbaserte bedrifter og ha en øverst sjef, en helseminister, som tror på trolldom og magi. Det må gjøre vondt og jeg deler deres smerte.

I dag befinner jeg meg altså i et lettere, men lett forutsigbart koma. Det har først nå gått opp for meg at Helseministeren for noen dager siden har sagt at han tror at sønnen hans ble kvitt kolikken, fordi han (Helseministeren, ikke sønnen) snakket med denne mannen på telefon. Abrakadabra og Simsalabim! To tellerskritt og vekk med plagene. Send inn krøplingene, de blinde og de spedalske. Kast krykkene og gå!

Og det bare baller på seg med en strøm av tanketom overtro fra alle politiske avkroker. I dag passer det meg å sitere Dagbladets oppslag på fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap). Denne kunnskapsbaserte tungvekteren sier at hun blir sint av dem som avviser den såkalte Snåsamannens evner. Det føles godt å føle hennes raseri. Det gjør meg varm og god langt inn i hjernebarken og hjerterota.

Med stor presisjon og tunge bevis setter hun tingene i det riktige perspektiv: ”Jeg heier på Snåsamannen, og jeg blir provosert av forskerne ved Blindern som avviser opplevelsene de har hatt med ham, sier Pedersen til Dagbladet.” Wow! Ingen kan som Helga, gå til kjernen av spørsmålet. Hold kjeft alle som tror at de vet, for hun heier på Snåsamannen.

Hvis noen skulle være i tvil så må vi vite at Helga ikke tar dette ut av løse lufta. Helga har solid bakgrunn for sine meninger. Hun er nemmelig fra den øverste delen av landet. Midnattssolen og overtroens land. ”Pedersen opplyser at hennes samiske bakgrunn gjør henne fortrolig med slike evner. Jeg er jo fra en del av landet der det ikke er vanlig, men heller ikke uvanlig at folk har evner.”

Siden hun er fiskernes og kystens minister så er det vel egentlig ikke så farlig om hun bekjenner seg til overtro og sjamanisme. Konsekvensene av å satse på en liten forbønn for trålen, ganne rusiske trålere og legge varme hender på teinene er ikke voldsomme. Men siden Snåsamannen kunne forutse uroligheter i Gaza, noe som vel strengt tatt ikke er no stor heksekunst, så skal jeg også bruke mine evner til å se inn i fremtiden.

Jeg kan se at ”Sameforskning” kommer til å få økte overføringer. Det er litt uklart hva som står nede i bunnen av kaffekopen, men jeg tror også at jeg kan skimte at synske vil bli vurdert som et alternativ til beregne fiskeressursene i havet og lete etter olje utenfor kysten. Eller noe slikt.

Men tilbake til helseforvaltningen. Mine tanker går i dag til disse medmenneskene inne i Oslo. Disse som har en øverste leder som aldri helt skjønte hva dette med telemedisin egentlig var og som kan risikere å bli byttet ut med et kobbel bygdetullinger, spåkoner og stjernetydere.

Men fortvil ikke. Jeg legger nå hånden min på dataskjermen og hvis dere bøyer dere fremover og hviler hodet på skjermene deres så vil dere trolig kjenne en svak varme.

Eller dere kan ringe noen damer som selger andre typer telefontjenester. Mulig dere vil kjenne en varme da også.

Om det så kommer til å bli no bedre? Kanskje. En hel rekke ting har det med å gå over av seg selv.

28.01.2009

Grensetristesse




Veien til ”det indre” er lang, svingete og glatt. De er ikke mange, men det er noen mennesker som lever og bor langs grensen. Dette er Borderline-østfoldingene. Der inne har de skog, sjøer, hus og veier. Og et Zen Spa. Det var der jeg skulle og der har jeg nå vært. Jeg kom, jobbet, løp 4X4, svømte 20 min, spiste økologisk halvvegetarisk mat, gikk med japanske sandaler, sov, jobbet og dro igjen. På de indre veiene.

Jeg vet hvordan slike veier ser ut når de er bare og nakne. For om sommeren jobber trolig alle unge bilføre gutter med å tatovere asfalten med dekkene sine. Hver kveld og natt brenner de inn buemerkene sine.

Nå var disse dekket med snø, bittelitt strøsand og aldri noe salt. På denne veien så jeg en gang en mann. Han hadde ryggsekk og sånt tykt skjegg som noen finske og svenske skiløpere hadde på 70-tallet.

Jeg undret meg resten av turen på hvor han kom fra og hvor han skulle. For dette var midt i det indre og langt fra hus. Kanskje han hadde en personlig grenseoppgang. Kanskje han gikk for langt. Kanskje han bare gikk.

På venstre hånd lå det en campingplass. Jeg kan ikke tenke meg noen grunn som ville være god nok til at jeg skulle oppholde meg her inne i en campingvogn. Men andre mennesker har andre behov og gleder. Dem om det.

På vei ned igjen lå campingplassen på høyre hånd.

Samlede Kvakksalvere Inc.

"Jammen, det er mer mellom himmel og jord", "Det er så innskrenket å tro at vi vet alt, jeg har sett engler selv", "Han la hånden sin på kraftbanene i armhulen og så forsvant liktærne mine", "Jeg tror ikke på skolemedisin, det er jo bevist at den har tatt feil før", "Jammen, tror du jeg lyver eller ??!!?? jeg vet at jeg ble kvitt vondten i ryggen pga helhetsterapi og hodeverken forsvant fordi jeg fikk lettet trykket på nyrene med å drikke vann med lav overflatespenning", "Mamma var en tiendels same og hun kunne ganne".

Hold nå opp!!!!! Still dere i en krok med narrehatt og tell til dere kommer til det syvende magiske tallet. Det er kjempelangt ut i tallrekka, bare sånn at dere vet det.

Jeg så et program på NRK i går. Det handlet om Scientologi-sekten. Det var litt fjernt og litt skremmende. Jeg satt og tenkte på Snåsamannen, på royal engletro, dietter som fjerner alle kjente og ukjente plager og alt det andre av overtro, mystisisme og kvakksalveri som folk tror på uten å rødme og som vi ikke motsier.

Det er vel bare et tidsspørsmål før vi har en helseminister som står frem og hevder at overtro er god medisin "fordi det må jo være noe i det når så mange velgere tror på det". Mange milliarder fluer kan ikke ta feil- spis dritt - sto det på en dovegg en gang. Skulle en helseminister hevde noe slikt så må han selvsagt gå. Gå planke, gå i skam, gå og stille seg i arbeidsløshetskø eller pølsekø. Men gå må han.

Heldigvis har noen i Dagbladet skrevet noe fornuftig om dette - la gå at det kommer ca 6 mnd ut i det offisielle Snåsamannåret - men det som kommer er veldig bra og trenger ikke å tværes ut, men bare leses.

Men jeg har et forslag til nyordning i det norske helsevesen som jeg skal sende inn til ministeren: De som snakker nedsettende om "skolemedisin" og tilsvarende varmt om håndspåleggelse og kald velling på svulster etc - vil automatisk havne sist på en hver venteliste og bli tvunget til å prøve alt innen kvakksalveri før de rykker opp til de verdige og troende trengende.

Noen som vil ha en kopp askeavkok?

27.01.2009

Det er ikke du som burde være flau

Maria Mena som trolig er en norsk artist, våknet opp dagen derpå, lurte på om hun burde være flau og vasket så huset. Alle som har tempo og humor nok til å kommentere raskt og stikkende, har nå poengtert at det med å være flau dagen derpå og bruke husvask som terapi er en kjent strategi.

Men Maria, du går klar og kan droppe flauheten, det er selvsagt juryen som burde være flau.

26.01.2009

Rot

Med så mye usystematisk rot som det er i verden, tenkte han, er det faen meg vanskelig å være strukturalist.

Det renner for lite blod ....

Den italienske syklisten Leonardo Piepoli (37) er utestengt i to år for dopingbruk.

Piepoli testet positivt på bloddopingstoffet CERA under fjorårets Tour de France.

www.dagbladet.no

Det renner rett og slett alt for lite blod i syklisters blodårer. Dopmisbrukeren Piepoli er vel så gammel at han ikke kommer ren og nyfrelst tilbake til sykkelsporten, men to års utestengelse i slike dommer er tydeligvis ikke nok. Det blir bare en liten konkurransepause og skurkene kan komme friske og uthvilte tilbake.

Hvis idrettens styrende organer faktisk mener at dop og sport ikke hører sammen, så kast doperne ut av all idrett for alltid. Slik som sykkelsporten er nå så burde et hvert lag være sponset av "Samlede Apotek AS" og "A-Z i felleskatalogen".

Så rett og slett - to positive tester og vekk med dem.

22.01.2009

Ingen klassiker



Jeg er ikke så rask. Det er ikke nødvendig å sitere meg på det, men jeg er ikke det. Jeg er ikke rask til å løpe og jeg er ikke rask til å forandre meg og justere i forhold til ny virkelighet.

Jeg er i Göteborg igjen. Det er januar og jeg løper årets første terskelintervall. Slik jeg har gjort de to siste årene. Jeg vet jo at jeg ikke er i samme form eller vektklasse som det jeg var i mai og juni, men hjelper denne kunnskapen meg i å sette riktig fart?

Det var en gang for lenge siden at det var billigere å ringe etter klokken 17.00. Det var en gang da det var dyrere å ringe over noen regionale grenser. Det var dyrere å ringe til Oslo fra Svelvik enn det var å ringe til Drammen. Og dyrest var det før 17.00.

Hva dette har med noe å gjøre? Det er fortsatt slik at jeg ofte utstetter telefonsamtaler til etter 1700. Ikke bevisst, men det bare blir slik. Og blir det slik 25 år etter at det var slike takster, er det muligens ikke så rart at jeg bare gamper i vei uten å tenke meg om og baserer løpingen på sommerminner?

For to år siden målte jeg terskelpuls på løp til 160 bpm. I fjor estimerte jeg den samme til ca 165 bpm med utgangspunkt i følelsen på intervalløkter, raske halvlange treninger og halvmaraton. Se på denne gjennomføringen av gårsdagens løpeøkt:


01. 10min04sek -06:19/km, 146 bpm
02. 05min01sek -05:43/km, 148 bpm
03. 08min01sek -05:20/km, 158 bpm
04. 01min01sek -11:05/km, 149 bpm
05. 08min01sek -05:33/km, 160 bpm
06. 01min01sek -11:16/km, 153 bpm
07. 08min01sek -05:48/km, 164 bpm
08. 01min01sek -11:27/km, 158 bpm
09. 08min01sek -05:40/km, 165 bpm
10. 06min45sek -07:08/km, 155 bpm

Allerede under oppvarmingen burde jeg skjønt at det ikke bare er været som ikke var som i vår. Det vil si, jeg burde visst det før jeg startet. Form er ferskvare og formen min gikk ut på dato for mange måneder siden. Etter hvert gikk det saktere og saktere og til tross for det gikk også pulsen opp og beina ble stive.

I dag rolig løp 45 min, 6:33, 146 bpm. 6:33/km er veldig sakte og det var målet med dagens trening, men det skulle ikke resultere i veldig høy puls også. Mulig jeg har no gruff i kroppen.

Terskelintervall er en klassisk løpeøkt og en økt jeg skal ha nesten hver eneste uke i tiden fremover. Dette var ikke en klassisk gjennomføringen, men den var veldig nyttig for de senere og viktigere terskelintervalløktene. Så hva gir denne treningen meg av informasjon? Jeg er 100% sikker på at jeg startet for raskt, men på grunn av gruffet i kroppen, vet jeg ikke hvor mye for raskt.

Men neste gang skal bli bra så følg med.

Trenger du treningstips? Ikke ring meg, jeg ringer deg. Men mest trolig etter 1700. Det er billigst da. Er det ikke det a?

15.01.2009

Gubbe med hatt i bassenget

Det skal så mye til for at jeg sprekker i bassenget. Jeg snakker nå om sprekke av sinne, ikke om sprekke av formsvikt eller for høy utgangshastighet. Det siste kan skje. Spesielt på pyramideintervaller.

Det er mange grunner til at jeg som oftest er en harmonisk og glad svømmer. Først av alt så koser jeg meg faktisk med bassengfellesskapet. Og så synes jeg det er fantastisk bra at svømmebasseng brukes av alle former og fasonger. Det gjør meg glad.

Som oftest svømmer jeg i ”hurtigfila” og jeg er fullstendig klar over at jeg langt fra den raskeste. I tillegg bedriver jeg ofte drill og slikt, så nei, Bent er ingen Barracuda som skyter frem og glefser etter noen som måtte svømme bittelitt saktere enn meg og hindrer meg i perfekt gjennomføring av mitt program. Jeg tar selvfølgelig ikke slikt så nøye. Skulle bare mangle.

Men det finnes ganger jeg angrer på at jeg kan beherske meg. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg lettere slo knytteneven i vannskorpen så det smalt. Eller spruta.

I bassenget er det en fil for hurtigsvømming. Resten er for bading eller mosjonssvømming. I kveld var bassenget bare for voksne og det burde i utgangspunktet gi nok plass til alle.

Men det fordrer en viss grad av sosial intelligens hos alle sammen.

Vi var fem stykker i hurtigfila. Jeg og en til som svømte crawl like ”fort”. En som svømte en slags brystsvømming noe saktere og med veldig vide beinspark, en som svømte bryst sakte, men som passet på å slippe andre forbi og så var det den gamle tullebukken.

Han svømte sakte. Han svømte midt i banen og han slapp ikke forbi noen ved vending. Tvert i mot. Svømte noen opp på siden av han for å svømme forbi, så gjorde han det som er det selvfølgelige for den typen mennesker. Han satt opp farten alt han var kar for og ga alt for å beholde plassen i feltet. Gang etter gang. En gang sto han på kanten og ventet. Og så kastet han seg foran meg i det jeg vendte. Halvveis oppå meg. Til slutt ga jeg bare opp. Tullingen bremset opp hele hurtigbanen med sabotasjesvømminga si og trening ble umulig.

Badevakten kom bort til meg etterpå, ristet på hodet og sa at det der var rimelig ille. Det var ikke å overdrive, hun måtte gjerne ordlagt seg sterkere for min del, men moralsk støtte gjorde godt.

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen den typen gubber i trafikken vel? Dette er den mye karrikerte persontypen "Menn med hatt". Han som ligger akkurat litt under fartsgrensa i venstre fil på motorveien eller han som setter opp farta i det han blir forbikjørt.

Neste gang vi treffes i bassenget og det kommer jo til å bli en neste gang, gidder jeg ikke å være ”grei”. Da skal jeg øve meg på triatlonsvømming og den kjente øvelsen: ”svømme over sakteresvømmende konkurrent”.

No more Mr. Nice Guy!

13.01.2009

Tribent N'Guru svarer Ørjasæter

Elin Ørjasæter (46), tidligere hodejeger, mener i en artikkel i Dagbladet at Ari Behn i sin vendeta mot en eller annen Grimstad gjør noe som ikke er helt greit. Slik ordlegger hun seg:

Det er under Ari Behns verdighet, og selv om det ikke er hans stil, så burde han legge seg flat på dette punktet.

Tribent N'Guru (43 år, snart 44 år) som aldri selv har vært hodejeger, men som kommer fra en stamme som bedrev hodejakt uttaler: Når Elin Ørjasæter sier at dette ligger under Ari Behns verdighet, så forutsetter hun at han har verdighet. Dette kan vise seg å være feil.

12.01.2009

Nytt gammelt jungelord

Tribent N'Guru hadde hatt en lang og rolig tid etter kapptevlingssesongen. Regntiden og stormtiden hadde kommet og gått med etegilder, smått med aktivitet og få tanker om å holde måte.

Nå satt han på huk i et lendeklede som hadde blitt for trangt rundt buken og sendte røyksignaler opp mot en stålblå himmel. Med et nytt bål og en ny type teppe satt han og han tenkte på alle de nye hjelpemidlene skjenket av de mektige, de vise og de strevsomme. Det var jo blitt så lett å komme i kontakt med de andre i stammen, de i andre stammer og de som var stammeløse.

Men det var fortsatt like vanskelig å ikke dovne bort etter at den siste kapptevlingen var ferdig. Fortsatt like vanskelig å gjøre nok jobb til å holde formen vedlike og buken inne. Han bannet i natten og tenkte på hvor urettferdig verden var. Spekket festet seg lett på kroppen, men det forsvant på langt nær like lett.

Litt trist satt han der, bøyd over teppet og bålet, og så kom han i tanker om et helt nytt gammelt jungelord som passet så godt nå:

"Små dråper med trening må dryppe en evighet for å slite bort en fullstappet kropp"

10.01.2009

De beste platene 2008

Først av alt og rett på sak. Både Dagbladet og Aftenposten opererer med en besteliste over norske plater. Uten Kaizers Orchestra. Det er så himmelropende urimelig. Maskineri er ikke den beste Kaizersplata, men med sanger som 9mm, Med en gong eg når bånn, Bastard Sønn, Den andre er meg og Volvo i Mexico er den allikevel god nok til å presse Øystein Sunde, Kurt Nilsen, Ane Brun, Nordstoga og Marit Larsen langt ut i grøfta, sette en pistol mot tinning og sende dem langt inn i glemselen.

Jeg vet selvsagt at smak og behag er en subjektiv øvelse, men jeg går ikke med på en slik hypersubjektivitet. For øvrig registrerer jeg at musikkavisene og de andre musikkviterne har plassert sutremusikk for caféliv og studenthybler veldig høyt. Fleet Foxes og Glasvegas. Bah!!!

Ellers var det ikke et veldig godt musikkår. Av det jeg fikk med meg i hvert fall. Men noen perler var det og noen fant jeg helt på tampen av året. Som f.eks Scars on Broadway som egentlig burde vært på topp alle lister.

Men altså, dette er lista over hva som var best i 2008


• Metallica: Death Magnetic
• Scars on Broadway – Scars on Broadway
• Anti-Flag: The Bright Lights of America
• Kaizers Orchestra: Maskineri
• Okkervil River – The Stage Names
• The Gutter Twins: Saturnalia
• Razorlight - Slipway Fires
• The Gaslight Anthem - The ’59 Sound
• British Sea Power - Do You Like Rock Music
• Tommy Tokyo - Smear Your Smiles Back On
• The Raconteurs – Consolers of the lonely
• The Fratellis – Here We Stand
• Bulletts for my Valentine – Scream, Aim Fire
• Nick Cave – Dig, Lazarus, Dig!!!
• The Offspring: Rise and Fall, Rage and Race
• Eagles of Death Metal – Heart On
• Foxboro Hot Tubs – Stop Drop And Roll!!!
• Fall Out Boy- Folie a Deux
• The Hold Steady – Stay Positive
• Weezer – Weezer (The Red Album)

07.01.2009

Bryggepromenaden





Det er de som synes bryggepromenaden i Fredrikstad er pen. Ikke jeg. Det er fint med folk som sitter og koser seg med mat og øl når sola skinner. Men det er ingen brygge og det er ingen promenade og den er ikke pen. Bryggepromenaden i Fredrikstad er en kaikant, et sted å gå og noen hus av forskjellig, stort sett intetsigende eller heslig karakter. I disse husene er det barer, restauranter etc som selger øl, kinesisk mat, vin, italiensk mat osv osv. På utsiden av hvert eneste bevertningssted er det selvsagt faste, men allikevel provisoriske plattinger og gjerder som avgrenser restaurantens uteområde.

Det meste ser ut som om det er bygget med drivtømmer som er fraktet med Glomma. Bygget av avfall fra Sarpsborg. Dette gjør Bryggepromenaden til styggere en Øra Industripark.

Bortsett fra om sommeren når alle glade og vakre mennesker fyller plassene, magene og glassene sine. Ellers ser det ut som området har en permanent ”dagen derpå”.

Og bortsett fra om morgenen.

Jeg løper ofte her på vei til jobben. Jeg går her på vei til samme.

Da er denne delen av byen noe av det vakreste jeg vet. Vannet. Soloppgangen. Båtene. Fergene. Lysene og de to broene.

Da ser ikke Fredrikstad ut som noe katta har dratt inn. Da er byen en perle.

04.01.2009

Hvor var killingvernet?

I dag var det gjensyn med en klassiker på tv. Små og store kunne nok en gang la seg henføre av en fransk, rumensk, sovjetisk klassiker fra 1976. På norsk heter den ”Med Grimm og Gru” og på russisk, fransk, rumensk og i og for seg alle andre språk heter den noe helt annet.

Filmen som spredde glede var basert på Grimms eventyr om ulven og de sju geitekillingene. Og det var i en slags rock'n roll-utgave i følge vaskeseddelen. Ikke nødvendigvis det jeg kaller rock, men mitt ord er jo ikke alltid riktig. Ikke alltid.

Jeg husket den ganske godt fra barndommens glade dager, og vet at den også på andre gjorde stort inntrykk den gang vi fikk all pålitelig informasjon og god underholdning som ble televisjonskringkastet fra NRK. (Så …. det er vel ikke egentlig så mye som har forandret seg?)

Men jeg fikk litt hakeslipp under gjensynet med dette produktet. For hva var det slags historie dette her? Hva er det jeg skal oversette for de søte små som er samlet foran skjermen? Hvilket budskap skal jeg overbringe? Hva er det egentlig med denne piperøykende ulven som har ”crush” på geitemor, men som gjerne spiser gjerne geitebarna hennes, eller i det minste killingnapper dem for å presse gull av henne? Hvordan finner vi plass i biologitimen til et esel som forelsker seg i lam? En forelskelse så sterk at de bare faller om. Hva var det som foregikk der borte i det sovjetisk-rumensk-franske samarbeidet? Hva var det i pipa til ulven? Hva var det de røyka? Og ikke minst – hvor var ”Killingvernet” i denne grimme skogen?

For hva er det Geitemor Rada driver med, hva er det hun tenker med? Hennes nærmeste nabo er en slesk ulv som omgir seg med tvilsomme venner av den typen som gjerne stjeler og dreper, alt mens de danser og synger. Dette vet hun, men allikevel etterlater hun barna sine hjemme og bare ”må gå på markedet”. Akkurat ja. Det er en sånn kvinne hun er.

Men jeg får vel slå meg til ro med samme forklaringen som Helene og Åse fikk: Det er bare et eventyr og det går bra til slutt.

Poor Rich Ones fra Bergensbyen ga ut ”Mummy” en gang på 90-tallet. Jeg vet at jeg har hatt den på en samle-cd, men jeg kan ikke finne den.

Synd.