Nytt gammelt jungelord

Tribent N'Guru hadde hatt en lang og rolig tid etter kapptevlingssesongen. Regntiden og stormtiden hadde kommet og gått med etegilder, smått med aktivitet og få tanker om å holde måte.

Nå satt han på huk i et lendeklede som hadde blitt for trangt rundt buken og sendte røyksignaler opp mot en stålblå himmel. Med et nytt bål og en ny type teppe satt han og han tenkte på alle de nye hjelpemidlene skjenket av de mektige, de vise og de strevsomme. Det var jo blitt så lett å komme i kontakt med de andre i stammen, de i andre stammer og de som var stammeløse.

Men det var fortsatt like vanskelig å ikke dovne bort etter at den siste kapptevlingen var ferdig. Fortsatt like vanskelig å gjøre nok jobb til å holde formen vedlike og buken inne. Han bannet i natten og tenkte på hvor urettferdig verden var. Spekket festet seg lett på kroppen, men det forsvant på langt nær like lett.

Litt trist satt han der, bøyd over teppet og bålet, og så kom han i tanker om et helt nytt gammelt jungelord som passet så godt nå:

"Små dråper med trening må dryppe en evighet for å slite bort en fullstappet kropp"