Filmen som spredde glede var basert på Grimms eventyr om ulven og de sju geitekillingene. Og det var i en slags rock'n roll-utgave i følge vaskeseddelen. Ikke nødvendigvis det jeg kaller rock, men mitt ord er jo ikke alltid riktig. Ikke alltid.
Jeg husket den ganske godt fra barndommens glade dager, og vet at den også på andre gjorde stort inntrykk den gang vi fikk all pålitelig informasjon og god underholdning som ble televisjonskringkastet fra NRK. (Så …. det er vel ikke egentlig så mye som har forandret seg?)
Men jeg fikk litt hakeslipp under gjensynet med dette produktet. For hva var det slags historie dette her? Hva er det jeg skal oversette for de søte små som er samlet foran skjermen? Hvilket budskap skal jeg overbringe? Hva er det egentlig med denne piperøykende ulven som har ”crush” på geitemor, men som gjerne spiser gjerne geitebarna hennes, eller i det minste killingnapper dem for å presse gull av henne? Hvordan finner vi plass i biologitimen til et esel som forelsker seg i lam? En forelskelse så sterk at de bare faller om. Hva var det som foregikk der borte i det sovjetisk-rumensk-franske samarbeidet? Hva var det i pipa til ulven? Hva var det de røyka? Og ikke minst – hvor var ”Killingvernet” i denne grimme skogen?
For hva er det Geitemor Rada driver med, hva er det hun tenker med? Hennes nærmeste nabo er en slesk ulv som omgir seg med tvilsomme venner av den typen som gjerne stjeler og dreper, alt mens de danser og synger. Dette vet hun, men allikevel etterlater hun barna sine hjemme og bare ”må gå på markedet”. Akkurat ja. Det er en sånn kvinne hun er.
Men jeg får vel slå meg til ro med samme forklaringen som Helene og Åse fikk: Det er bare et eventyr og det går bra til slutt.
Poor Rich Ones fra Bergensbyen ga ut ”Mummy” en gang på 90-tallet. Jeg vet at jeg har hatt den på en samle-cd, men jeg kan ikke finne den.
Synd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar