Skal jeg trene hardt eller langt for Ironman?

Sånn ca en liten stund etter spørsmålet ”hvor mye skal jeg trene” for å gjennomføre en Ironman eller en triatlon, kommer spørsmålet: ”skal jeg trene hardt eller skal jeg trene langt”? Kan jeg bare trene fire ganger fire- intervaller? Hva er best? Hva er mest effektivt? Hva gir raskest resultater?

Og nok en gang tror jeg svaret er et høyt, kjedelig og rungende: Det kommer an på!

Det kommer an på målet ditt. Det kommer an på bakgrunnen din. Det kommer an på hvor mye du trener og det kommer an på når i treningsåret ditt du er, dvs hvor lenge det er til konkurransen din. Og når det gjelder f.eks svømming så kommer det også en del an på hvordan du svømmer rent teknisk. Eller sagt med nesten samme ord: hvor urent du svømmer.

For å bruke meg selv, det eneste eksempelet jeg har og som jeg kjenner:

Da jeg startet å trene til triatlon foregikk alt i samme tempo. Mitt naturlige tempo. Det vil si sakte. Jeg hadde samme fart på Sognsvann rundt Medsols (3km) og på Fredrikstadløpet (21 km). Og det værste var at jeg overbeviste meg selv om at dette var en god ting. Jeg lullet meg inn i denne tankegang og gjorde den til sannheten: Jeg løper nok ikke så fort, men jeg kan holde det gående lenge. Holde det gående ble da nesten bokstavelig.

Da jeg etter noen år startet å trene noe mer, ble jeg støttet i min iboende rolige lunting, av bøker og teorier om trening. De som vektlegger de rolige og lange turene. Skal du bli god på å konkurrere langt, må du trene langt. Det gikk ikke noe særlig fortere, men jeg klarte å svømme 3800 meter, sykle 18 mil og ”løpe” 42 km. Det er ikke alle som klarer det.

Den store forandringen i treningen skjedde da jeg spente på meg et pulsbelte og puttet terskelintervaller inn i løpingen og syklingen. Det var da jeg sluttet med å være fornøyd med å lunte rundt. Det var da jeg ble raskere. På svømmingen var det samme historie. Ut med treninger som bestod i å svømme langt og rolig med dårlig stil. Inn med treningsprogram med teknikk og intervalltrening. Det var da jeg sluttet å være veldig sein.

Er svaret å trene kortere og kortere og hardere og hardere? Nei, ikke redusert ned i det absurde. Jeg vil ikke stå på en startstrek med bare fire ganger fire under beltet, men jeg tror at skal jeg flytte noen grenser og bli bedre må jeg mikse inn enda litt hardere økter og enda litt mer kvalitet i treningsuka. Problemet er selvsagt å få den optimale blandingen av lange nok og harde nok treningsøkter,

For med få treningstimer i uka, hvilke økter skal vi mosjonister prioritere? De harde eller de lange og rolige? Ja takk begge deler, men stort sett tror jeg at jeg kan gruse til litt oftere. Vi som driver med mosjonisttriatlon må huske at selv om vi trener en del timer i uka, så blir antallet timer pr øvelse ganske magert. 3 timer svømming i uka er lite. 4 timer sykling i uka er ikke mye. 3 timer løping er stusselig i forhold til de som trener for maraton. Men vi må ta det vi har og gjøre det beste ut av det.

Så. Hvor lange økter har jeg? Og hvor harde økter har jeg?

Fra november til og med februar: 6 timer i uka. Lett og kort på løp, halvlange og lette økter på sykkelrulle, en del harde og korte intervaller på svømming i tillegg til teknikkfokusering.

Fra mars og ut mai: Fra 8-14 timer i uka. Hvileuker på seks timer. Gradevis lengre økter i alle tre disipliner. Opp mot 18 mil på sykkel og 20-25km på løping. Men sterkt teknikkfokus og harde intervallserier i svømming . Terskelintervall og enda hardere både på løping og sykling. Noen overgangsøkter sykkel til løp.

Juni og fremover: Rundt ti timer i uka. Hvileuker på seks timer. Større innslag av trening på konkurransefart og konkurransehermende trening. Det vil si diverse typer kombinasjonstrening og lange treningskonkurranser og konkurranser for trenings skyld. F.eks deltagelse på sprint, olympisk distanse og halv ironman. Svømming i havet, langt og med våtdrakt.

Sånn. Ingen fasit, men slik gjør jeg og tenker jeg. Og det har fungert bra til min bruk og med mine forutsetninger. Lærte du noe av dette? Neppe.

Post Scriptum: Jeg beklager hvis mine skriverier om triatlontrening ikke har en eneste referanse til en eneste treningsskole, teori eller guru. Med så sprikende meninger om hva som virker, leser jeg litt og tar noe inn, men jeg forholder meg til det en smule kritisk og omskrivende og ikke repeterende. Og så tror jeg at milimeterpresisjon i treningslære kan være interesant for Bøkko og Bjørgen, men for mosjonisten Bent som trener kanskje en fjerdedel og har en tiendel med talent, så er teoriene i liten grad direkte oversettbare.