En sosialmedisinsk klovn?

Det må være vanskelig å være akademiker og leve for oppmerksomhet i riksmedia? Det må være vanskelig å skulle mene noe om alt? For å ikke bli en oppbrukt mediaklovn så gjelder det nok å begrense seg. Si noe om det man kan mest om og holde kjeft sånn ellers. Noen klarer den balansegangen, andre må bare mene noe om alt. Per Fuggeli er en slik som bare lar kjeften løpe.

Det siste Per F uttaler seg om er 40-årige menn som trener: ”Til syvende og sist handler det om å løpe fra døden. Fra aldring, forfall og svakhet, og inn i den innbilte sterke sonen. Det ligger i dette en frykt og forakt for egen svakhet, og mangel på mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet, sier Fugelli. ”
Det er vanskelig å si noe om selve utsagnet ut over ”ja ,vel dette mener du, jeg mener dette er rør”. Det er vanskelig å vurdere det ut over det, fordi det bare er en mening ikledd en falsk faglig drakt.

Angående faglighet. Jeg hadde en antagelse om at dette er noe Per F vet lite om, men for å ha et snev av grunnlag for uttalelsen min foretok jeg et søk på www.helsebiblioteket.no. En kjapp gjennomlesning av alle treffene avslørte ingen tunge artikler om temaet. Jeg kan ha oversett noe, men jeg føler meg styrket og rimelig sikker på at her er Fugelli ute på en av sine mange synserier. Det er like lite substans i det Fugelli skriver, som om jeg skulle si at alle som går med tversoversløyfe er klovner.

Folk som trener mangler altså mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet! Selve utsagnet til Per F er nærmest en klassiker i, på den ene siden å latterliggjøre folk med andre interesser og på den andre opphøye egen referanseramme til sannhet. Jeg alene vite. Slik sett er det ingenting nytt og friskt ved Per F. Han er tvert i mot en svært gammel ”legetype”. Legen som kan operere på alle livets områder og som vet alt. Legen som ikke bare har fått utdannelse i faget sitt, men som har fått en dannelse til å stille diagnoser på alle livets mer eller mindre tilgrensende områder. En gylden situasjon der ganske godt utviklet faglig imperialisme og selvforståelse går hånd i hånd på vei til banken.

For professorer som Per F er del av en utrolig privilegert elite. De har makt, sikker statlig jobb og mulighet for å tjene en ekstra månedslønn på å synse en time på en konferanse. Medieprofileringen må selvsagt sees i en slik sammenheng. Dette er ikke i nærheten av å være fag, dette er butikk. For å bygge opp merkevaren som ”frisk og anderledes” er de avhengig av å synes i avisene med jevne mellomrom.

Slik oppererer Per F på sin del av forfengelighetens marked. På sin måte. Slik får han måloppnåelse i forhold til sitt syn på hva det er å være en vellykket gammel mann. Det er å få navnet sitt i bla’, gå med tversoversløyfe, hvit nystrøken skjorte og ha full bankkonto.

Han om det. Det er hans valg. Jeg vil heller svømme, sykle og løpe.

(Den skarpe eventuelle leser kan skimte ubegrunnede påstander om hva Per Fugelli mener, evner og tror. Den skarpe eventuelle leser har helt rett)