Jeg er jo ikke deprimert, så jeg har ingen høstdepresjon. Det jeg har er en fraværavtreningsdepresjon som er selvforsterkende.
Trening er dopen min og for tiden går jeg på doser som er små og langt fra hverandre. Jeg trente fem ganger i forrige uke. Fem timer. Ikke så ille egentlig.
Og så trente jeg igjen på mandag. Det var flink gutt. Førti minutter løping og tjue minutter svømming. Men så går dagene og i dag er det fredag. Både Skavland og treningsfravær. En ny dag helt uten mening.
Lørdag er en fin treningsdag. Jeg satser på den.
Og så får jeg sparke meg sjøl i ræva på mer regelmessig basis fra nå av. Den er så stor nå at jeg skulle ha små problemer med å treffe.
