Alternativ opplading

Sesongen 2010 har blitt ødelagt av en kropp som har nektet meg den treningen jeg vil ha og trenger. Og det i den sesongen jeg skulle prøve meg på Norseman. Treningen har blitt rimelig alternativ hele veien.
Den siste uken har jeg f.eks vært på padletur i den svenske skjærgården. Ikke anbefalt av en eneste coach i hele verden, men så utrolig flott som det er der så blir det underordnet.Bildet er tatt på Väderöerna en dag det ikke regnet eller blåste.

Balsam

Når knoklene og humøret er litt gelé, så er det lite som kan måle seg med en kveldskajakktur for å få ting på plass. Sjø som har vært smårufsete hele dagen glatter seg ut. Båtene blir færre. De som er der fisker eller bare er. Det er få som tordner av sted og graver dype furer i det glatte havet.

Da glir kajakken best. Da glir tankene greit. Da kan en sjekk på sykehuset i den første sommerferieuka bli snudd til det positive det faktisk er. Det er godt å ta helsa på alvor. Og det er godt at det finnes en plass i køen for meg.

Men det er synd jeg bommet med 150 meter på to niser i dag. De skulle jeg gjerne sett!

Hva skjedda?

Etter at jeg for en stund siden meldte at triatlonsykkelen min døde, har tusener på tusener ringt, mailet, kvitret, facebooket og skrevet på utallige fora og lurt på "hva var det som skjedde"? Hvordan var det denne giganten blant norske triatlonsykler møtte sitt endelikt?

Så la meg fortelle det. Kort og poengtert. Det var den første sykkelturen etter treningssamlingen i Danmark. Jeg hadde syklet opp og ned noen bakker og befant meg ute på Onsøylandet. Plutselig kom det noen lyder som jeg ikke klarte å lokalisere. Lyder fra sykkelen.

Subbete, gnissende lyder. Sykler skal ikke ha lyder. Sykler skal være stille.

Til slutt fant jeg feilen. Den delen av sykkelen som hjulet festes i hadde løsnet fra baktriangelen. Stål ville ikke lenger være sammen med karbon.

Og det var den sykkelen. Mulig dette kan limes eller det kan foretas noe annen hubbabubbafiksing, men det er ikke godt nok. Jeg vet ikke hvor lenge dette har vært løst. Jeg vet ikke hvor mye mine ekstra kilo har slitt på en konstruksjon som hadde gått fra hverandre. I beste fall vil den sykkelen bli redusert til en sykkelrullesykkel.

Apropos sykkelrulle. Jeg tenker litt på om det er alle timene skrudd fast i rulla som tok livet av den. Klarer ikke helt å svare et høyt og rungende nei på det.

Eller kanskje det bare var slutt på god Karma for min kjære Guru.

Uansett. Takk for følget. Du har tjent meg vel!

Mange år uten forandring

Bloggen min har lenge vært ganske lik. Nei, jeg sikter ikke til at jeg ikke har skrevet noe særlig de to siste månedene. Jeg sikter til design.

Bloggen oppsto da jeg drev Oslofjord triatlon (Norges desidert største triatlonklubb) og bloggen har et vakkert oransje preg og en logo (Oslofjord provo) som jeg er veldig glad i.  Men vi startet jo opp Fredrikstad triatlonklubb for noen måneder siden og det er klart at bloggen min nå må preges av den nye klubbtilhørigheten.

Fredrikstad triatlonklubb har fått sin hovedfarge (Norseman-grønt), nå skal bare alt det andre på plass også. Bare bi litt. Når bare sommerferien er over så starter vi å ærbe. Vi også!