Etter at jeg for en stund siden meldte at triatlonsykkelen min døde, har tusener på tusener ringt, mailet, kvitret, facebooket og skrevet på utallige fora og lurt på "hva var det som skjedde"? Hvordan var det denne giganten blant norske triatlonsykler møtte sitt endelikt?
Så la meg fortelle det. Kort og poengtert. Det var den første sykkelturen etter treningssamlingen i Danmark. Jeg hadde syklet opp og ned noen bakker og befant meg ute på Onsøylandet. Plutselig kom det noen lyder som jeg ikke klarte å lokalisere. Lyder fra sykkelen.
Subbete, gnissende lyder. Sykler skal ikke ha lyder. Sykler skal være stille.
Til slutt fant jeg feilen. Den delen av sykkelen som hjulet festes i hadde løsnet fra baktriangelen. Stål ville ikke lenger være sammen med karbon.
Og det var den sykkelen. Mulig dette kan limes eller det kan foretas noe annen hubbabubbafiksing, men det er ikke godt nok. Jeg vet ikke hvor lenge dette har vært løst. Jeg vet ikke hvor mye mine ekstra kilo har slitt på en konstruksjon som hadde gått fra hverandre. I beste fall vil den sykkelen bli redusert til en sykkelrullesykkel.
Apropos sykkelrulle. Jeg tenker litt på om det er alle timene skrudd fast i rulla som tok livet av den. Klarer ikke helt å svare et høyt og rungende nei på det.
Eller kanskje det bare var slutt på god Karma for min kjære Guru.
Uansett. Takk for følget. Du har tjent meg vel!
1 kommentar:
Takk for utfyllende svar Bent! Jeg er en av de mange tusen som har lurt på hva som har skjedd med Guru. Jeg har også sykkel med blanding av karbon og alu. Har tenkt litt på om det kan være dumt å bruke den på rulla. Hvis du hører mer om det, si ifra!
Legg inn en kommentar