Det onde vs kjærlighet

Fredag morgen bestemte jeg meg for å starte opp bloggen min igjen. Og fredag ettermiddag skjedde det onde og vanvittige i Oslo og på Utøya. Og etter det har jeg følgt med på tv, radio, twitter, nettaviser og facebook. På twitter og facebook har jeg ment og sagt, slik vi er mange som har gjort. Og tankene mine har surret og alt har bare blitt tungt og trist.

Det er så mange som skriver bra om det som har skjedd. Det er mange som kan noe om dette. Og mange som kan minimalt. Det er mange som kan skrive klokt og det er mange som skriver og sier det reneste og mest ondsinnede vås. Jerusalem Post og Glenn Beck, anyone?

Jeg har ikke noe å bidra med i denne sammenheng. Jeg vil ikke skrive om dette. Ikke fordi det er viktig og fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg har ingenting nytt og klokt å komme med og da blir det bare babbel.

Den kjærligheten som i går ble vist over hele landet er en viktig del av motstandskampen mot quislingens ondskap. Og få har sagt klarere ord om kjærlighet enn en Bjørn med Bare liten forstand:

"How do you spell 'love'?" - Piglet
"You don't spell it...you feel it." - Pooh"
— A.A. Milne

Endringspotensiale

Nå har jeg levd et år uten blogg og uten et langdistansetriatlonmål. De to tingene henger litt sammen. Jeg tenkte at jeg hadde ikke tid til slikt og jeg tenker at egentlig har jeg ikke det nå heller. Kanskje mindre enn noen gang.


Jeg hadde tenkt…. 

Jeg hadde tenkt at jeg skulle ha to års pause fra langdistansetriatlon. Jeg skulle bare trene for kortere konkurranser og kose meg med fart og kortere økter. Men jeg kjenner at jeg må ha. Jeg bare må ha mer. Jeg trenger rytmen med systematisk overtrening og hvile. Jeg trenger å kjenne bein som er stinne av trening og som skriker etter litt hvile. Jeg trenger å kjenne at jeg føler meg som verdensmester før konkurranser. Jeg trenger å kjenne at jeg treffer veggen, for så å ha akkurat nok kraft og overskudd til å gi den jævla veggen et kraftig dytt slik at jeg kan fortsette.

Jeg hadde også tenkt det å være redaktør for nettstedet 3atlet og skrive innlegg på forumet Skiftesonen skulle dekke behovet mitt for triatlonskriving. Men det er ikke slik. 3atlet er et nettsted for triatlon-Norge. Bloggen min er bare min og for de som roter seg inn her. Jeg trenger min egen kanal.

Men jeg har ikke all tid i verden og den tiden skal brukes på mange viktigere ting enn triatlon og triatlontrening. Tribent trenger på den annen side en stor brukerdose triatlon i livet. Jeg trenger dop! Uten trening, konkurranser og skriving mister jeg litt av meg selv.

Så derfor må jeg finne meg et mål og en oppskrift for en ny balanse mellom liv, jobb, trening, skriving og konkurranser. En ny måte å gjøre ting på. Ikke lik og ikke like bra som den gamle måten min å gjøre triatlontingene på, bedre skal det gjøres og det må gjøre annerledes.

Hvordan dette skal gjøres vet jeg ennå ikke, men noen konturer ser jeg.

Mer om disse en annen gang. Nå skal jeg tenke litt mer. På nye mål, nye måter og nye muligheter.