Fredag morgen bestemte jeg meg for å starte opp bloggen min igjen. Og fredag ettermiddag skjedde det onde og vanvittige i Oslo og på Utøya. Og etter det har jeg følgt med på tv, radio, twitter, nettaviser og facebook. På twitter og facebook har jeg ment og sagt, slik vi er mange som har gjort. Og tankene mine har surret og alt har bare blitt tungt og trist.
Det er så mange som skriver bra om det som har skjedd. Det er mange som kan noe om dette. Og mange som kan minimalt. Det er mange som kan skrive klokt og det er mange som skriver og sier det reneste og mest ondsinnede vås. Jerusalem Post og Glenn Beck, anyone?
Jeg har ikke noe å bidra med i denne sammenheng. Jeg vil ikke skrive om dette. Ikke fordi det er viktig og fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg har ingenting nytt og klokt å komme med og da blir det bare babbel.
Den kjærligheten som i går ble vist over hele landet er en viktig del av motstandskampen mot quislingens ondskap. Og få har sagt klarere ord om kjærlighet enn en Bjørn med Bare liten forstand:
"How do you spell 'love'?" - Piglet
"You don't spell it...you feel it." - Pooh"
— A.A. Milne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar