Triatlon - uten h

Av en eller annen grunn sliter norske klubbstiftere med å akseptere det norske språket.

Kort versjon av hendelsesforløp: I en eller annen fjord eller dal skal det stiftes klubb. Siden vi er så veldig internasjonale gir vi den nye klubben navnet Grytlisprekken Triathlon Club, i stedet for Grytlisprekken triatlonklubb.

Det danske triatlonforbund har nå gått vekk fra denne skjønnhetsplett på forbundsnavnet og det er sgu stærkt fra et folk som putter flere engelske ord inn i språket sitt enn amerikanere!

Så neste gang noen skal stifte klubb, se til Danmark! Eller de gode, nasjonalt sinnede norske klubber.

Jeg regner med at jeg har en skrivefeil eller to her. Og jeg regner med at noen kommer til å påpeke det. Det ligger i sakens natur.

Gamlebyen rundt

Skal det bli tid nok til å trene må tiden utnyttes godt. Jentungen svømmer med Kongstensvømmerne fire kvelder i uka og de dagene jeg kjører bør ventetiden være treningstid. Tiden må ikke kastes bort på sløving, soving eller på å sitte på ræva og drikke Pepsi Light.

De siste ukene har jeg lagt løpeturen til vollene rundt Gamlebyen.

Det er en løpetur som gir meg et smil plantet midt i fjeset. Gamlebyen er nesten det eneste som er pent i Fredrikstad by, men det er da også et utrolig flott sted.

Så jeg løper Gamlebyen rundt og rundt og rundt og tenker at noen få ganger kan krig og ufred føre til mosjonistlykke. Jeg tviler på om en afghaner eller iraker om 100 år kommer til å løpe smilende rundt på en militærkonstruksjon fra vår tid.

Norseman nærmer seg

I det øyeblikket jeg skriver "Norseman nærmer seg", kjenner jeg en litt klam klo som legger seg rundt ryggraden min. Den klemmer og presser på noen nerver som kun eksisterer for å sende konkurranserelaterte panikkmeldinger til hjernebarken.

Følgende melding er oversendt fra konkurransepanikksenteret til venstre for nyrene: Det er to og en halv måned til Norseman Xtreme Triathlon, av noen omtalt som verdens hardeste triatlon. Og du din tulling veier fortsatt alt for mye og du trener alt for lite !!!

Melding tilbake til konkurransepanikksenteret til venstre for nyrene: Jadda, jeg vet alt det der og mer til som jeg ikke gidder å fortelle deg, men jeg gleder meg fortsatt veldig!

Jeg gidder ikke telle lenger

Treningsdagbok er noe alle seriøse triatlonmosjonister har. I den skrives ned hvert eneste tråkk, svømmetak og løpesteg. Jeg har hatt det i mange år jeg også.

Tanken har vært å ha det som et hjelpemiddel til å strukturere treningen og vurdere den i etterkant.

Jeg gidder ikke lenger. Ikke nå i hvert fall.

Og grunnen til det er at jeg blir forstyrret av "manglende måloppnåelse i minutter", mens det jeg burde være opptatt av er "manglende måloppnåelse i kvalitet".

Og så teller jo Garmin-klokka for meg. Skulle jeg ombestemme meg , så er ikke alle bruer brent for Bent.