Fjord vs skjærgård

Jeg har i noen dager oppholdt meg i en norsk fjord med triatlontilknytning. Og selv om jeg stortrives med å være med å arrangere denne konkurransen og selv om folkene der er helt utrolig flotte folk så blir jeg svakt deprimert. Av utsikten. Eller rettere sagt, av mangelen på utsikt!

Ja da, det er i og for seg vakkert med norske fjorder. Dramatisk. Storslagent i de store trekkene. Men det er så stygt i detaljene. Steinsprang, fjellvegger og ur. Og en himmel som kun kan sees høyt der oppe hvis du brekker nakken bakover så langt tilbake, at behandlingskåte kiropraktorer med usikker dokumentasjon, jubler hele veien til banken.

Det hjelper selvsag heller ikke at norske fjorder 40 % av tiden er skjemmet med gigantiske cruiseskip som slynger ut sine beskjeder på tysk!

Achtung!

Nei, trange norske fjorder er ikke mitt naturlige habitat, gi meg den norske og ikke minst den svenske skjærgården 10 av 10 ganger.

Det er lenge siden jeg hadde lyst til å synge Ulf Lundell: Jag vill bu i öpna landskap. Det vil si, det har jeg vel aldri hatt særlig lyst til, men det fikk jeg nå.

Så da gjør jeg vel det. Og padler mot Koster på fredag.