07.09.2010

Død og pine, Nora


Jeg er ikke verdensmester i triatlon og jeg er ikke verdensmester i matkjøp. Likhetene mellom de to aktivitetene er absolutt tilstede. Jeg planlegger ikke så nøye, jeg har en slags mental liste, men den modifiseres underveis, men jeg får da med meg det meste og vel så det, vil jeg si.

Og når handlekørja skal manøvreres i stor fart med venstrehånda og høyrehånda skal gripe det som befinner seg litt uklart i randsonen av et innsnevret gangsyn, da kan det gå galt.

For først etterpå ser jeg at saften som ikke er tilsatt sukker, Nora husholdningssaft ("den originale") med 99% frukt og bær - er tilsatt Aspartam. Det vil si jeg ser det ikke, men jeg kjenner det når jeg med det første glasset skal skylle butikkstøvet fra min gane. Umiddelbare brekninger er resultatet.

For jeg hater Aspartam.

Jeg har ikke en rabiat og pubertil angst for alt som kan skrives med E og tall og jeg tror ikke Aspartam er no psykodop som er tilsatt maten av regjeringen for å gjøre oss til viljeløse nikkedukker. For det siste er ikke egentlig nødvendig. Aspartam er sikkert ikke usunt og det går sikkert å leve lenge i landet med kroppen dekket både utvendig og innvendig av Aspartam. Men jeg hater smaken!

Dette må ta slutt!

Av med maskeradedrakten, Nora, selg varene for det de er.

Nora husoldningssaft (”nesten lik den orginale”) med frukt, bær og Aspartam. Og en eller annen advarseltekst a la datamaskinsk: Er du helt sikker på at det er denne du vil ha? Liker du virkelig denne driten? Sikker på at du ikke vil ha ekte vare med ekte sukker?

Muligens kombinert med et lite elektrosjokk.

Ingen kommentarer: