09.07.2012

Ute av synk med verden

2010 og 2011 var ikke gode treningsår. De to årene ble rotet til av diverse relativt langvarig sjukdom, men jeg hadde såpass mye trening i "banken" at jeg fikk med meg Norseman i 2010 og både Oslo Triathlon og Kongsberg Triathlon i 2011. I 2011 satt jeg til og med PB på OL-distansen. Jeg følte det som jeg var en slags triatlet til tross for manglende trening.

2012 derimot har blitt året da kroppen har rotet til alle muligheter for trening og konkurranse. De strengt tatt langt mer alvorlige helseproblemene fra 2010 og 2011 er borte og det som plager meg nå er ikke alvorlig. Så dette er bare sutring over småtteri i forhold til all verdens lidelse, sjukdom og plager. La det være sagt! Jeg klarer å se perspektivet jeg også, men ofte er man seg selv nærmest.

Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det er litt lite. Med så lite overskudd må kapasiteten brukes fornuftig. Jeg må ha overskudd til de viktigste tingene og da når ikke triatlontrening opp på prioriteringslista. Det vil si, jeg hadde ikke hatt overskudd til triatlon uansett om jeg hadde skjøvet alt annet unna. 

I går var det IM 70.3 i Haugesund og det var en fantastisk dag for norsk triatlon. Tidligere i år har både Hove triathlon og Østfold triathlon vist at triatlonsporten er i sterk vekst. Norseman har 10-årsjubileum med to konkurranser og Oslo Triathlon kommer til å bli kjempesvært. Alle og bestemora hennes er med på triatlon i 2012.

Men ikke jeg.

Jeg kunne vært med på Oslo triathlon, men det er ikke noe vits. I går løp jeg en liten tur. 8 km/50minutter. Og jeg ble helt utslitt!

Jeg er så nære bunn at jeg rett og slett må starte å bygge meg opp. Bit for bit må jeg bygge opp basisformen igjen.

Det kommer til å ta tid, men jeg har startet. Siste halvdel av 2012 skal jeg bygge grunnmur og jeg skal bygge den bedre enn noen gang.

I'll be back!

1 kommentar:

Imke sa...

Hm ja eg trur eg kom meg sånn nokonlunde gjennom Haugesund igår pga basistreninga som eg hadde inne frå året før. Pluss ein god del stahet.

Det er ikkje godt når helsa skrantar over så lang tid, det erfarar eg på meg sjølv, så du har full medfølelse frå meg!

Håpar at du får henta deg inn igjen. Det er kjipt når ein ikkje får det til slik som ein gjerne vil.
Eg kjenner meg av og til litt på feil plass i triatlonmiljøet når alle er så full av pågangsmot og ressursar og energi, då føler eg meg passe utanfor og lurar på om eg skal droppe det heilt.
Men så greier eg i alle fall å gjennomfører ein liten triatlon i året, det er ikkje så ille, det!

Og når det gjeld min situasjon, så har utsikten til den eine konkurransen i året gitt meg eit bittelite håp om at kroppen og psyken er i god nok form til å gjennomføre denne.

Ha riktig god bedring Bent!

(And YES, you'll be BACK!!)