Ute av synk med verden

2010 og 2011 var ikke gode treningsår. De to årene ble rotet til av diverse relativt langvarig sjukdom, men jeg hadde såpass mye trening i "banken" at jeg fikk med meg Norseman i 2010 og både Oslo Triathlon og Kongsberg Triathlon i 2011. I 2011 satt jeg til og med PB på OL-distansen. Jeg følte det som jeg var en slags triatlet til tross for manglende trening.

2012 derimot har blitt året da kroppen har rotet til alle muligheter for trening og konkurranse. De strengt tatt langt mer alvorlige helseproblemene fra 2010 og 2011 er borte og det som plager meg nå er ikke alvorlig. Så dette er bare sutring over småtteri i forhold til all verdens lidelse, sjukdom og plager. La det være sagt! Jeg klarer å se perspektivet jeg også, men ofte er man seg selv nærmest.

Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det er litt lite. Med så lite overskudd må kapasiteten brukes fornuftig. Jeg må ha overskudd til de viktigste tingene og da når ikke triatlontrening opp på prioriteringslista. Det vil si, jeg hadde ikke hatt overskudd til triatlon uansett om jeg hadde skjøvet alt annet unna. 

I går var det IM 70.3 i Haugesund og det var en fantastisk dag for norsk triatlon. Tidligere i år har både Hove triathlon og Østfold triathlon vist at triatlonsporten er i sterk vekst. Norseman har 10-årsjubileum med to konkurranser og Oslo Triathlon kommer til å bli kjempesvært. Alle og bestemora hennes er med på triatlon i 2012.

Men ikke jeg.

Jeg kunne vært med på Oslo triathlon, men det er ikke noe vits. I går løp jeg en liten tur. 8 km/50minutter. Og jeg ble helt utslitt!

Jeg er så nære bunn at jeg rett og slett må starte å bygge meg opp. Bit for bit må jeg bygge opp basisformen igjen.

Det kommer til å ta tid, men jeg har startet. Siste halvdel av 2012 skal jeg bygge grunnmur og jeg skal bygge den bedre enn noen gang.

I'll be back!

50-årsplan for triatlon?

Neida, jeg har ikke blitt ekstremt gal og startet planlegging av trening frem mot mitt nittisyvende år. Litt mindre gjør det, selv for meg.

Jeg vil bli den beste femtiåringen jeg kan være, jeg skal legge en langsiktig treningsplan frem mot mitt femtiende år. Det er to og et halvt år til.

Bakgrunnen for dette er at jeg til slutt måtte bite i grasset og si i fra meg plassen på Norseman Xtreme Triathlon. Det var bittert, men når helsa ikke holder så er det bare en ting å gjøre. Bruke hue!

Noen vil sikkert si jeg er pinglete og feig, men jeg mener at du ikke stiller til start på en slik konkurranse hvis du ikke er fysisk klar for det. Og så er det individuelt hva man mener med "klar for det", men du stiller ikke til start hvis helsetilstanden din kan være en fare for deg selv eller andre. Og jeg tar ikke sjansen på å trene den mengden som må til, hvis kroppen ikke klarer å hente seg inn igjen.

Og det gjør den ikke. For jeg sover ikke. Det er problemet. Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det har jeg gjort en stund. Og da får jeg ikke restituert meg etter trening. Ikke på lang nær.

Og her kommer femtiårsplanen inn i bildet. Jeg skal i et par-tre år gå bort fra målet om en lang triatlon hvert år. Men jeg skal sakte, men målrettet og sikkert gjøre meg klar til å bli den beste femtiåringen jeg kan være.

Hvis kroppen vil.

Jeg tror det er en mer helsefremmende tilnærming til triatlonkonkurranse for meg nå, enn ettårsrytmen. Jeg har noen tanker om hvordan det skal foregå, men det kommer jeg tilbake til.

Har du tips om hvordan og hva jeg bør trene for å trene langsiktig, så spytt det ut.

Spyttebakken er her! :-)

Nå gir jeg beng

I går fikk jeg vondt i halsen. Igjen. På morran i dag var det værre. Forrige gang jeg ble sjuk (uten feber), tok jeg det med ro og lot være å trene for å bli fortere frisk. Det er to uker siden.

Denne gangen trener jeg selv om jeg er sjuk, så lenge jeg ikke har feber.

Jeg kan ikke kaste bort treningsuke etter treningsuke på manneinfluensa.

Ingen feber = ok å trene

Dr. Olsen har talt!

På vei til å bli gammel?

Jeg 47 år i år og jeg kjenner at jeg ikke blir like raskt i form som tidligere år. Har jeg blitt eldre? Ja, selvsagt har jeg det, men har jeg blitt så mye eldre at jeg har blitt tungtrent i tilleg til tungpustet og tung?

Fra 1999 og til 2009 trente jeg mer og mer. Jeg startet på veldig lite, men i 2007 til 2009 trente jeg ca 400-450 timer i året. Noe som for meg var mye. Og jeg ble i bedre form og jeg følte meg som en triatlet av mosjonisttypen.

Kroppen min tuklet det til i 2010 og i 2011. To forskjellige sjukdommer krevde behandling og reduserte både treningsmengde og mulighet til å planlegge trening på samme måte som tidligere. Det å legge planer for trening var bare tull, men jeg gjorde det og det skapte panikk i en lettere tvangspreget hjerne.

Til tross for det klarte jeg både Norseman i 2010 og hadde ny bestetid på Oslo triathlon og en glimrende dag på Kongsberg triathlon i 2011. Grunn: Jeg kom i form med mindre og hardere trening.

Men nå er det anderledes. Jeg finner ikke den formen som skal til for å gi gass og øke i mengde og intensitet. Tvert i mot. Jeg løper så sakte som jeg aldri har gjort før og jeg har lite overskudd.

Det er vel to muligheter?

1. Jeg har faktisk kommet til en alder der form ikke kommer like lett.

2. I 2010 og 2011 fløyt jeg til en viss grad på formen som jeg bygde opp fra 1999. Jeg putta trening i banken. Jeg brukte. Nå er banken tom.

Og så kan det selvsagt være en kombinasjon av 1. og 2.

Balsam

Når knoklene og humøret er litt gelé, så er det lite som kan måle seg med en kveldskajakktur for å få ting på plass. Sjø som har vært smårufsete hele dagen glatter seg ut. Båtene blir færre. De som er der fisker eller bare er. Det er få som tordner av sted og graver dype furer i det glatte havet.

Da glir kajakken best. Da glir tankene greit. Da kan en sjekk på sykehuset i den første sommerferieuka bli snudd til det positive det faktisk er. Det er godt å ta helsa på alvor. Og det er godt at det finnes en plass i køen for meg.

Men det er synd jeg bommet med 150 meter på to niser i dag. De skulle jeg gjerne sett!