Gamlesykkelen på rulla.

Nå settes Gamlesykkelen på rulla og den blir ikke tatt av den før den er syklet i filler!

Skynde meg sakte

Kjenner at jeg er utålmodig. Jeg vil at kroppen skal være "på" slik den var den gang alt gikk på skinner og jeg trente det jeg ville.

Men jeg vet at det er feil. Det riktige nå er ikke å gå fra nesten null til ti timer i uka. Det riktige er ikke å løpe to timer eller sykle knallharde intervaller.

Det kjedelige er det riktige. Legge byggestein på byggestein. Bygge sakte opp. Tre svømmetimer og tre padletimer i forrige uke for å lege ryggen. Løpe 40 minutter rolig i går for å venne kroppen til trening igjen.

Åhh så riktig. Åhhh så kjedelig.

Åhhh så fin navel!

Veien til formen del I

Jeg løp 10 km i går. Det gikk noe bedre, men musklene mine er ikke vant til å løpe så ofte. Men det får de finne seg i eller melde overgang til en annen kropp, for veien tilbake til triatlonformen kommer til å bestå av mange løpeturer. Korte og lange. Mange rolige løpeturer og noen raske.

Sykling kommer dette halvåret til å bli nedprioritert. Sykler jeg kommer det til å bli koseturer ute for fysisk og mental restitusjon eller korte, harde økter på rulle. De harde øktene er enten styrketråkk eller terskeløkter.

Svømming blir prioritet to til høsten. Jeg skal minst to ganger i bassenget i uka. Disiplinerer jeg meg selv så går det, jeg må bare ta morgenen til hjelp igjen. I høst kommer jeg ikke til å svømme lange og harde serier, dette gjør jeg for å vedlikeholde vannfølelsen og svømmemusklene.

De manglende svømmemusklene: Rulleskia skal fram igjen. En time staking hjelper på slappe muskler og jeg har brukt skia tidligere med hell.

Og målet er ikke konkurransene til neste år. Målet er å bygge opp triatlonkroppen og bygge ned sofakroppen. Målet er langsiktig og målet er blandt annet er å være i kjempeform i klasse 50-59 i NM triatlon i 2015!

Ute av synk med verden

2010 og 2011 var ikke gode treningsår. De to årene ble rotet til av diverse relativt langvarig sjukdom, men jeg hadde såpass mye trening i "banken" at jeg fikk med meg Norseman i 2010 og både Oslo Triathlon og Kongsberg Triathlon i 2011. I 2011 satt jeg til og med PB på OL-distansen. Jeg følte det som jeg var en slags triatlet til tross for manglende trening.

2012 derimot har blitt året da kroppen har rotet til alle muligheter for trening og konkurranse. De strengt tatt langt mer alvorlige helseproblemene fra 2010 og 2011 er borte og det som plager meg nå er ikke alvorlig. Så dette er bare sutring over småtteri i forhold til all verdens lidelse, sjukdom og plager. La det være sagt! Jeg klarer å se perspektivet jeg også, men ofte er man seg selv nærmest.

Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det er litt lite. Med så lite overskudd må kapasiteten brukes fornuftig. Jeg må ha overskudd til de viktigste tingene og da når ikke triatlontrening opp på prioriteringslista. Det vil si, jeg hadde ikke hatt overskudd til triatlon uansett om jeg hadde skjøvet alt annet unna. 

I går var det IM 70.3 i Haugesund og det var en fantastisk dag for norsk triatlon. Tidligere i år har både Hove triathlon og Østfold triathlon vist at triatlonsporten er i sterk vekst. Norseman har 10-årsjubileum med to konkurranser og Oslo Triathlon kommer til å bli kjempesvært. Alle og bestemora hennes er med på triatlon i 2012.

Men ikke jeg.

Jeg kunne vært med på Oslo triathlon, men det er ikke noe vits. I går løp jeg en liten tur. 8 km/50minutter. Og jeg ble helt utslitt!

Jeg er så nære bunn at jeg rett og slett må starte å bygge meg opp. Bit for bit må jeg bygge opp basisformen igjen.

Det kommer til å ta tid, men jeg har startet. Siste halvdel av 2012 skal jeg bygge grunnmur og jeg skal bygge den bedre enn noen gang.

I'll be back!

De første grunnleggende tanker om 50-årsplanen

Grunnleggende tanke (GT): Det er konkurransene det året jeg blir 50 år som teller, alle konkurranser på veien er en del av treningen og er egentlig bare tester på form og fremgang.

Det vil si. Det kan godt hende at alderen innhenter meg og at jeg ikke får fremgang, men bare stagger tilbakegang. Men jeg tror egentlig ikke det, for til tross for at jeg som alle andre blir et år eldre hvert år og at jeg nærmer meg femti, så tror jeg at jeg fortsatt har mulighet til å gjøre mine beste konkurranser noensinne! Og det er jo et privilegium!

Grunnleggende prinsipp 1 (GP1): Jeg må bygge på det jeg liker best ved triatlontrening
Grunnleggende prinsipp 2 (GP2) (som kan komme i konflikt med GP1): jeg må være dønn ærlig mot meg sjøl og bli vesentlig bedre på det som er mine svake sider.

GP 2 kommer selvsagt i konflikt med GP 1 fordi jeg dårlig på ting som jeg ikke liker å drive med.

Men nå er det nok GPP!

Grunnleggende spørsmål (GS) til meg selv: klarer jeg virkelig å holde fokus i to og et halv år? Klarer jeg å holde fast ved GT, eller kommer jeg til å skrive en ny bloggsak om fire måneder der jeg sier at jeg skal gjøre noe helt annet?

Se det. Det var et Sentralt Spørsmål (SS).

50-årsplan for triatlon?

Neida, jeg har ikke blitt ekstremt gal og startet planlegging av trening frem mot mitt nittisyvende år. Litt mindre gjør det, selv for meg.

Jeg vil bli den beste femtiåringen jeg kan være, jeg skal legge en langsiktig treningsplan frem mot mitt femtiende år. Det er to og et halvt år til.

Bakgrunnen for dette er at jeg til slutt måtte bite i grasset og si i fra meg plassen på Norseman Xtreme Triathlon. Det var bittert, men når helsa ikke holder så er det bare en ting å gjøre. Bruke hue!

Noen vil sikkert si jeg er pinglete og feig, men jeg mener at du ikke stiller til start på en slik konkurranse hvis du ikke er fysisk klar for det. Og så er det individuelt hva man mener med "klar for det", men du stiller ikke til start hvis helsetilstanden din kan være en fare for deg selv eller andre. Og jeg tar ikke sjansen på å trene den mengden som må til, hvis kroppen ikke klarer å hente seg inn igjen.

Og det gjør den ikke. For jeg sover ikke. Det er problemet. Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det har jeg gjort en stund. Og da får jeg ikke restituert meg etter trening. Ikke på lang nær.

Og her kommer femtiårsplanen inn i bildet. Jeg skal i et par-tre år gå bort fra målet om en lang triatlon hvert år. Men jeg skal sakte, men målrettet og sikkert gjøre meg klar til å bli den beste femtiåringen jeg kan være.

Hvis kroppen vil.

Jeg tror det er en mer helsefremmende tilnærming til triatlonkonkurranse for meg nå, enn ettårsrytmen. Jeg har noen tanker om hvordan det skal foregå, men det kommer jeg tilbake til.

Har du tips om hvordan og hva jeg bør trene for å trene langsiktig, så spytt det ut.

Spyttebakken er her! :-)

Jeg gidder ikke telle lenger

Treningsdagbok er noe alle seriøse triatlonmosjonister har. I den skrives ned hvert eneste tråkk, svømmetak og løpesteg. Jeg har hatt det i mange år jeg også.

Tanken har vært å ha det som et hjelpemiddel til å strukturere treningen og vurdere den i etterkant.

Jeg gidder ikke lenger. Ikke nå i hvert fall.

Og grunnen til det er at jeg blir forstyrret av "manglende måloppnåelse i minutter", mens det jeg burde være opptatt av er "manglende måloppnåelse i kvalitet".

Og så teller jo Garmin-klokka for meg. Skulle jeg ombestemme meg , så er ikke alle bruer brent for Bent.

Uke 6-10: Nå ligger jeg etter nå

Jeg trente ikke så aller værst i uke 6-9. Jeg lover på tro og ære og alt som er meg kjært, men i uke 9 gikk Garmin-klokka mi i stykker og alle lagrede økter er tapt for ettertiden. I disse ukene svømte jeg stort sett to ganger i uka, syklet en del på rulle, jeg fikk min første sykkeltur ute og jeg løp som vanlig alt for lite.

I uke 10 skulle jeg skru opp treningsmengden og jeg startet fint på mandag og tirsdag, men så var det slutt. Onsdag kjente jeg det i ledd og muskler og jeg ble sår i halsen. For en gangs skyld brukte jeg hue og lot være å trene. Og det var sikkert klokt, for på torsdagen våknet jeg opp til det som ble en langvarig manneinfluensa.

I følge treningsplanen jeg har i hodet og som jeg beskytter som en skatt, så ligger jeg langt etter. 3-4 uker etter. Det er mye, men ikke kritisk og jeg skal komme tilbake. Jeg skal stige fra asken og brukte engangsservietter som en snørrete og noe sårneset Fugl Fønix!

I'll be back!