Vendepunkt på forfoten

Det går ikke fort med meg. Det har det aldri gjort, det kan tidtagere, foreldere og andre voksenpersoner med oppfølgingsansvar trolig skrive under på.

Det er ikke det at jeg er direkte tilbakestående, sånn sett er det rimelig på stell, men jeg kommer aldri til å løpe raskt. Det toget har gått eller gikk aldri, men jeg har allikevel som mål å løpe litt fortere. Og jeg koser meg med tanken på at jeg nærmer meg 50 år og vil da trolig være vesentlig raskere enn den 30 år gamle Bent.

Hvis guden i steinen, knærne og den lille vondten i foten vil. Og går det ikke så skylder jeg på Snåsamannen. Hvorfor Snåsamannen? Jo, for hvis er det slik at han kan heldbrede folk som store deler av den norske befolkningen går rundt og fantaserer om, så kan du ta deg faen på at han også kan gjøre det motsatte! Heretter går jeg ut i fra at hvis noe går galt med meg så er det ikke min skyld, det er noen onde mennesker med «krefter» som har ødelagt for meg fordi de bare hadde lyst til å være ekle den dagen. Varme hender, kalde hender, samma greia.

Ehhh tilbake til saken ….

I langtidsplanen min så er det løping som har førsteprioritet denne høsten. Fordi jeg liker det, fordi jeg trenger det og fordi det er en glimrende treningsform som er tidseffektiv og hjelper for kontroll med vekta!

For en uke siden foretok jeg et slags "planlagt impulskjøp", Saucony Virrata med 0 mm drop på Sportshoppen i nærheten av Grebbestad. At det ble akkurat den skoen var tilfeldig, det var et impulskjøp. Den var billig (600 kroner) og mannen i butikken så ærlig ut og sa den var bra og den satt bra på foten. I etterkant har jeg funnet ut at den regnes som en bra sko og at den koster ett stort laken på Løplabbet. Så det var et godt kjøp. Sånn sett.

Det planlagte var at jeg hadde lyst til å prøve å løpe med sko som er bygget for forfotløping og ikke «hæl-rulling». Jeg vet at dette med forfotløping har vært det siste nye i en del år, men innimellom må jo jeg prøve noe som er populært og som «alle skal gjøre». Jeg kan jo ikke gå rundt å være sær hele tiden?

Det vil si det er ikke sant. Det både kan jeg og liker jeg, men denne gangen tar jeg den brede vei. På forfoten. Ikke på hælen.

Og det går egentlig ganske bra. Jeg har brukt skoen to ganger. En sakte tur på 40 minutter og en litt raskere en på 50 minutter. Det er annerledes og jeg blir sliten, men det går.

I går løp jeg 50-minuttersturen min. Da hadde jeg vendepunkt ved denne dammen. Det var et fint sted å snu, det var i hvert fall ikke et alternativ å løpe vesentlig lenger.

Hverken på hæl eller tå. Uten å være Jesus.

Dag 4: Rammlauf

I dag var det løpedag igjen. Jeg har kommet til at hvis jeg skal komme relativt fort i form og ned i vekt så må jeg løpe mer enn det jeg pleier. Med på turen var min nye iPhone og på den hadde jeg både Endomondo og en Rammstein-spilleliste.

Rammstein er alltid riktig å løpe til og når det er snø og kaldt og glatt, varmer sanger som "Wollt ihr das bett In flammen sehen", "feuer frei!" og "engel" og setter en egnet takt. Så Rammstein leverer varene.

Litt mer usikker på kombinasjonen iPhone og Endomondo. Løp med min gode gamle Garminklokke og den mente at jeg løp 8 km. Endomondo plusser på en km og hvis jeg stolte på den ville alt vært bare bra. Men jeg kjenner min egen fart og har innebygd gps og vet at garmin knuser Endomondo.

Endomondo suger.

Rammstein ruler!

Gamlesykkelen på rulla.

Nå settes Gamlesykkelen på rulla og den blir ikke tatt av den før den er syklet i filler!

Endomondo-venner?

Jeg lastet ned Endomondo til mobilen for å se om det kunne være et alternativ til Garmin-klokka. Vel, det var det ikke. Jeg synes foreløpig (før jeg skaffer meg en dings til å bære mobilen i) at det var veldig uhensiktsmessig å ha med mobilen på trening og det virket som om gps-en i Garmin er noe mer stabil enn den i Samsung G II.

Og så har jeg fått forespørsler og folk som vil "være venner på Endomondo"? Hva er det a? En ny plattform for utveksling av gjennomsnittsfart og max-puls? Sånn i tillegg til Facebook og blogg og twitter og...

Veit ikke hvor mange steder til jeg kan skryte av den treninga jeg ikke gjør jeg!

Zoot ultra kane 2.0

Kjøpte meg denne uka et par Zoot sko. Tidligere erfaring med Zoot kan best beskrives med ordet gnagsår. Disse derimot virker lovende. Kun prøvd på en liten tur, men de kjentes riktige for meg.
Dvs for en tung, eldre herre som pronerer.

En annerledes pakkeliste

Jeg har vært med på triatlonkonkurranser før og har en viss erfaring med å pakke ned det jeg tror jeg trenger. Det pleier å være lette klær og solkrem som blir brukt. I dager pakker jeg for Norseman Xtreme Triathlon, men jeg har en liten pause nå for å fortelle om noe av det rare jeg har pakket ned:

• Ullsokker
• Dunjakke
• Foret turbukse
• Fleece
• Low Pro vinterlue
• Hummervotter

Jeg stopper der. Dere har sikkert fått det riktige bildet av lasten som skal fraktes over til Eidfjord. Jeg føler meg mer klar for vinterøvelse med Royal Marines og Telemarkbataljonen enn for sommersporten triatlon. Det er kanskje en grunn til at Norseman har Xtreme i navnet sitt?

På den annen side ligner jo det litt på det jeg hadde med meg på padletur i forrige uke. Så kanskje det bare er et bilde på sommeren 2010?

Hva skjedda?

Etter at jeg for en stund siden meldte at triatlonsykkelen min døde, har tusener på tusener ringt, mailet, kvitret, facebooket og skrevet på utallige fora og lurt på "hva var det som skjedde"? Hvordan var det denne giganten blant norske triatlonsykler møtte sitt endelikt?

Så la meg fortelle det. Kort og poengtert. Det var den første sykkelturen etter treningssamlingen i Danmark. Jeg hadde syklet opp og ned noen bakker og befant meg ute på Onsøylandet. Plutselig kom det noen lyder som jeg ikke klarte å lokalisere. Lyder fra sykkelen.

Subbete, gnissende lyder. Sykler skal ikke ha lyder. Sykler skal være stille.

Til slutt fant jeg feilen. Den delen av sykkelen som hjulet festes i hadde løsnet fra baktriangelen. Stål ville ikke lenger være sammen med karbon.

Og det var den sykkelen. Mulig dette kan limes eller det kan foretas noe annen hubbabubbafiksing, men det er ikke godt nok. Jeg vet ikke hvor lenge dette har vært løst. Jeg vet ikke hvor mye mine ekstra kilo har slitt på en konstruksjon som hadde gått fra hverandre. I beste fall vil den sykkelen bli redusert til en sykkelrullesykkel.

Apropos sykkelrulle. Jeg tenker litt på om det er alle timene skrudd fast i rulla som tok livet av den. Klarer ikke helt å svare et høyt og rungende nei på det.

Eller kanskje det bare var slutt på god Karma for min kjære Guru.

Uansett. Takk for følget. Du har tjent meg vel!

En triatlonguru dør

Bill mrk "Ikke til salgs"

Det har gått et rykte om at jeg vil kvitte meg med denne sykkelen og telefonen har nesten glødet pga desperate mulige kjøpere. Ryktet medfører ikke riktighet og må vært satt ut av noen som prøver å skade oss.

For å motvirke rykteflommen har vi i påsken sust sakte over asfalten, min kjære Colnago Dream B-Stay og jeg. Det har vært godt å være sammen igjen på denne enkle og naturlige måten. Være sammen helt uten ledninger, motstand, rulle eller datamaskin. Jeg vet hvor jeg har vært, men jeg aner ikke hva som har vært frekvensen på mine ikke helt runde tråkk og jeg har ingen idé om hvor mange watt jeg har produsert. Det var riktig nå, det var bra slik og vi skal snart møte nye vertikale og horisontale utfordringer

Bare en liten klatrekrans og så er du og jeg klar for La Manga igjen!

¡Arriba!

Jeg satte brillene på min nese!

Jeg har vært uten mine fantastiske svømmerbriller en ukes tid. Rote-Olsen har rett og slett mista dem. Forlagt dem. Briller Uten Kjent Bopæl.

Det har ikke vært bra for meg. Depresjonen kom og tok meg her om dagen og siden jeg er en trutriatlet som turtriatlerer på et meget høyt nivå, så taler alt for at jeg hadde en klassisk separasjonsdepresjon.

Men alle toppidrettsutøvere har en doktor (skolemedisn eller heksedoktor) som hjelper til når nivået blir for lavt. En tekstmelding til Dr.Tri. Bjørn Wigdel fra Norges nest største og Norges nest mest fantastiske triatlonklubb ordnet det hele. Han hadde en kasse med disse brillene og sendte meg prompte tre par i forskjellige farger.

Så mitt hjerte jubler nå som jeg har grønne, oransje og blå Malmsten Optimals og kan bytte briller alt etter lysforhold, humør, sminke, draktvalg og andre viktige parametre. Og jeg kan altså nå gå NM og IronDuck i møte helt uten frykt for lekasje.

Skål Bjørn! Takk

Alt er til det beste...

Alt er til det beste i den beste av alle sommerverdener. Eller nesten. Det er litt dommedag, svovel og fordervelse også.

I går var f.eks. treningsmessig en bra dag. Jeg løp til stranda og prøvde å gjøre det sakte og med lav puls. Jeg klarte med letthet det første, men ikke det andre. Klokken var 1330 og det var nok en skrekkelig varm dag her nede i sør-øst. Jeg vet ikke om varmen driver opp pulsen, men det virker slik? I hvert fall var farten sakte og pulsen høy.

Seks og en halv kilometer er turen til stranda som heter Djupeklo. Vel framme svømte jeg langtur på 50 minutter. Jeg svømte en ny tur ut mot havet og rundt en øy. Jeg liker slik svømming. Rolig langtur med utsikt til svaberg, tang og krabber. Justere armtak for å kjenne på forskjellen i framdrift, føler på vannet og koser meg med å bli sliten i skuldre og armer.

Og så er det jo litt spenning med å svømme sånn ute i sommerskjærgården da. Nå som alle nordmenn er millionærer og har båter for å vise det frem. Og velstandsfallosen vises best frem nære land og i stor fart. Det er jo derfor man har 40 fots båt med en milliard hestekrefter. For å kjøre klin inntil land. Akkurat som med "Off-shore race". Off-shore skulle man tro var mellom beina på Oseberg B, ikke i havnebassenget i Oslo.

På grunn av alle små-røkkene og micro-gjeldstenene må jeg alltid huske å "se først til venstre, så til høyre og så til venstre" før jeg skal svømme fortfortfort over et sund der det er fare for å få klysete pappagutter fra Bærum eller Oslo Vest med raske pappabåter i hodet.

Jeg svømmer fortfortfort og innbiller meg at på stranden sitter folk rimelig imponert over denne svømmeren og diskuterer: "Er det en triatlet eller en svømmer som svømmer så raskt og stilfult der tror du?" "Hvis du ser på svømmestilen hans så vil jeg tippe han er langdistansesvømmer".

Og så løp jeg hjem i varmen. I enda mer varme. Jeg kjente det fra første tunge løpssteg at dette kom til å bli en tur som i hvert fall bygde karakter. Men jeg fantaserer ikke over om at folk sitter i hagene sine og diskuterer: "Du, tror du han som løper der er Etioper eller fra Marokko?"

Og så kom jeg hjem. Og jeg drakk. Og jeg drakk. Og jeg drakk. Og så ble jeg svimmel og følte meg rett og slett ikke så kjekk som jeg er. Og så tenkte jeg masse på heltene fra Frankfurt som var ute i enda værre varme i 9 eller 15 timer. Og jeg skjønnte ikke hvordan det er mulig.

I dag var jeg på stranda igjen. I dag kjørte jeg bil. Med Air Condition, lav puls og god fart hele veien. Og jeg svømte to fine lange turer med Seal-brillene.

Og det er det som er feil for tiden. Jeg har mistet mine to Malmsten Optimals, som er svømmebrillene over alle svømmebriller. Og i stedet må jeg svømme rundt med Seal, konstant øyeskylling og null sikt. Det er det som gjør meg forbannet, uttafor, ukonsentrert og som får meg til å sette et stort spørsmålstegn ved hva jeg skal gjøre videre i år. Vi som alltid må prestere på et høyt nivå blir både rista og rysta av slike små ting. Kommer NM til å ryke? IronDuck?

Jeg setter min lit til Bjørn W i STRIK, han er mannen med brillene. Nå er det bare han som kan redde sesongen min. Men hvem er det som har gjemt bort brillene mine? Jeg har mistanker, men jeg sier det ikke høyt!

Xterra Vector Pro 2 og Zipp 808

Jeg har prøvd vannet i Stavern i dag. Og det var kaldt. Veldig kaldt. Kanskje 9 grader. Jeg klarte 6 svømmetak før jeg fikk krampe i fotan.

Så jeg utførte ikke en nøye test av den nye våtdrakta mi i dag. Men jeg fikk jo svømt litt med den da vi var på La Manga.

Og det er en glimrende våtdrakt. Veldig fleksibel, noe som gjør at svømmetakene ikke blir hindret i "skulderområdet". Jeg er jo skrekkelig bredskuldret, jeg og Obelix, så det der er faktisk et problem. Men ikke med denne drakta. Mer enn det vet jeg ikke ennå. Men det vet jeg. Og det er egentlig ganske viktig. Og så er den veldig rask å ta av på grunn av no for som er inni. Kjempegreier.

Denne drakta passer for meg, det er ikke sikkert den passer for deg. Du bør helst prøve først. Sponsoren til Oslofjord triatlon, Probike, selger flere forskjellige våtdrakter fra Xterra.

Men man blir jo ikke bra bare av å kjøpe seg en god våtdrakt. For å bli raskere må man også være villig til å ofre noe. Jeg sikter selvsagt til penger og det penger skal brukes til, det vil si kjøp av annet utstyr. Her er bilde av sykkelen min. En Guru Trilite som er kjøpt hos Active Sports og Probike. En sykkel som passer, er også et fartsfremmende tiltak. Og her gjelder det samme som med våtdrakt, denne sykkelen passer meg, men kanskje ikke deg. Mest trolig passer den deg ikke, fordi den er lagd etter mål og overrøret er korta inn ganske mye. Jeg er nemmelig lang i beina (relativt) og kort i overkroppen med lange armer. Og av og til får jeg veldig lyst til å klatre i trær, spise bananer og slenge meg i lianer. You Jane, me.... Julius.

Det er ikke så mange Gurusykler i Norge, men skal du bruke litt penger på sykkel, så er du her garantert å få en som passer. Og som derfor helt sikkert er bra. I motsetning til sykler som lages i Small, Large og X-Large.

I dag prøvde jeg bakhjulet for første gang (Zipp 808). Det er mulig at jeg lurte meg selv og aller mest ville tro at det gikk fortere enn det pleier å gjøre. Jeg mener, du svir ikke av noen penger som sikkert kunne vært brukt til mer allmennyttige formål, for så å si at du egentlig kunne brukt kjærrehjul. Men jeg tror ikke det, det virka som jeg hadde litt mer fart. Og den følelsen er viktig den også. Placeboeffekten er på ingen måte forbeholdt medisinsk forskning betalt av legemiddelfirmaer.

Men en ting som er hevet over en hver tvil er at sykkelen ser litt rar ut uten et matchende forhjul. Det problemet skal bli løst før neste besøk i Stavern har jeg på følelsen.