Alt er til det beste...

Alt er til det beste i den beste av alle sommerverdener. Eller nesten. Det er litt dommedag, svovel og fordervelse også.

I går var f.eks. treningsmessig en bra dag. Jeg løp til stranda og prøvde å gjøre det sakte og med lav puls. Jeg klarte med letthet det første, men ikke det andre. Klokken var 1330 og det var nok en skrekkelig varm dag her nede i sør-øst. Jeg vet ikke om varmen driver opp pulsen, men det virker slik? I hvert fall var farten sakte og pulsen høy.

Seks og en halv kilometer er turen til stranda som heter Djupeklo. Vel framme svømte jeg langtur på 50 minutter. Jeg svømte en ny tur ut mot havet og rundt en øy. Jeg liker slik svømming. Rolig langtur med utsikt til svaberg, tang og krabber. Justere armtak for å kjenne på forskjellen i framdrift, føler på vannet og koser meg med å bli sliten i skuldre og armer.

Og så er det jo litt spenning med å svømme sånn ute i sommerskjærgården da. Nå som alle nordmenn er millionærer og har båter for å vise det frem. Og velstandsfallosen vises best frem nære land og i stor fart. Det er jo derfor man har 40 fots båt med en milliard hestekrefter. For å kjøre klin inntil land. Akkurat som med "Off-shore race". Off-shore skulle man tro var mellom beina på Oseberg B, ikke i havnebassenget i Oslo.

På grunn av alle små-røkkene og micro-gjeldstenene må jeg alltid huske å "se først til venstre, så til høyre og så til venstre" før jeg skal svømme fortfortfort over et sund der det er fare for å få klysete pappagutter fra Bærum eller Oslo Vest med raske pappabåter i hodet.

Jeg svømmer fortfortfort og innbiller meg at på stranden sitter folk rimelig imponert over denne svømmeren og diskuterer: "Er det en triatlet eller en svømmer som svømmer så raskt og stilfult der tror du?" "Hvis du ser på svømmestilen hans så vil jeg tippe han er langdistansesvømmer".

Og så løp jeg hjem i varmen. I enda mer varme. Jeg kjente det fra første tunge løpssteg at dette kom til å bli en tur som i hvert fall bygde karakter. Men jeg fantaserer ikke over om at folk sitter i hagene sine og diskuterer: "Du, tror du han som løper der er Etioper eller fra Marokko?"

Og så kom jeg hjem. Og jeg drakk. Og jeg drakk. Og jeg drakk. Og så ble jeg svimmel og følte meg rett og slett ikke så kjekk som jeg er. Og så tenkte jeg masse på heltene fra Frankfurt som var ute i enda værre varme i 9 eller 15 timer. Og jeg skjønnte ikke hvordan det er mulig.

I dag var jeg på stranda igjen. I dag kjørte jeg bil. Med Air Condition, lav puls og god fart hele veien. Og jeg svømte to fine lange turer med Seal-brillene.

Og det er det som er feil for tiden. Jeg har mistet mine to Malmsten Optimals, som er svømmebrillene over alle svømmebriller. Og i stedet må jeg svømme rundt med Seal, konstant øyeskylling og null sikt. Det er det som gjør meg forbannet, uttafor, ukonsentrert og som får meg til å sette et stort spørsmålstegn ved hva jeg skal gjøre videre i år. Vi som alltid må prestere på et høyt nivå blir både rista og rysta av slike små ting. Kommer NM til å ryke? IronDuck?

Jeg setter min lit til Bjørn W i STRIK, han er mannen med brillene. Nå er det bare han som kan redde sesongen min. Men hvem er det som har gjemt bort brillene mine? Jeg har mistanker, men jeg sier det ikke høyt!