Savannen

Solen har hele dagen stekt over savannen. Den er fortsatt grønn og ennå finnes det noe vann, men hvis ikke det livgivende regnet snart kommer, vil savannen forvandles til et gult helvete og det som nå er liv vil bli omdannet til brutal og heselig død.

Inne i den største hytta i landsbyen har B'Guru sittet hele dagen. Han har sittet med klanens utvalgte i råd, de har diskutert fremtid og fortid, men mest av alt har han tenkt på sin egen stamme. Stammen var på jakt for fire dager siden, det ble en god jakt, men ikke en jakt uten problemer og det er fortsatt noe uro blant enkelte av krigerne, i de venneligsinnede stammene og ikke minst hos høvdingens menn.

Solen brant over landsbyen da han gikk hjem til sin egen hytte. I dag er det nok en dag med en nådeløs sol og han tør ikke begi seg ut på jakt før solen går ned og et skånende skylag demper strålene som svir alt og alle.

Men på kvelden drar han ut på jakt, iført stammens tradisjonelle drakt. Og i dag løper han. Det er løpingen som avgjør resultatet, det er den som er den siste testen, det er den som bestemmer om det skal bli trofé, bytte eller om man skal komme hjem tomhendt.

Selv om solen ikke lenger svir og brenner, så er luften varm. Dirrende og tung. Snart renner svetten i strie strømmer. Det svir i øynene, men han enser det ikke for hjernen er opptatt med to ting. Han observerer terrenget og han slipper ikke problemene ett sekund. Men kroppen beveger seg. Raskere i dag enn noen gang tidligere. Det er en god følelse, men foreløpig ser han ikke noe egnet bytte.

Etter hvert blir kroppen lettere, pusten lettere og tankene også lettere. Jakten renser kroppen og tankene og han ser klarere og klarere hva han må gjøre.

Ved grensen for dagens jakt markerer han revir på tradisjonelt vis. Da plutselig løper to byttedyr forbi bak ryggen hans. En blå og en hvit. Raskt tar han fatt på jakten. Byttedyrene løper lett, men ganske sakte, noe som er et tydelig tegn på at de ikke vet om jegeren og hans planer. Små steg, raske steg, armene er med å bevege kroppen. Han kontrolererer pusten slik at byttet ikke skal høre han. B'Guru vurderer dyrene, vil de kjempe i mot? Tvilsomt, de ser ikke slik ut, de er ikke typen.

Så er han helt innpå, byttedyrene snur på hodene og ser han plutselig. Blikkene møtes. Han setter inn ett rykk. Og så er han forbi.

De to aner ikke at de i dag ble et nytt trofé for Tribent B'Guru, mannen på savannen. Den stille, snikende langdistansejegeren.