Nå gir jeg beng

I går fikk jeg vondt i halsen. Igjen. På morran i dag var det værre. Forrige gang jeg ble sjuk (uten feber), tok jeg det med ro og lot være å trene for å bli fortere frisk. Det er to uker siden.

Denne gangen trener jeg selv om jeg er sjuk, så lenge jeg ikke har feber.

Jeg kan ikke kaste bort treningsuke etter treningsuke på manneinfluensa.

Ingen feber = ok å trene

Dr. Olsen har talt!

Elsker "treningsvondt"

Jeg har trent en del dager på rad etter en ukes treningspause på grunn av "manneinfluensa". Jeg syklet langt på lørdag, jeg løp på søndag, jeg syklet to ganger 45 minutter på mandag og den siste sykkelturen fikk følge av 15 min rask løping. I går kveld løp jeg en time og i dag før frokost og jobb løp jeg førti minutter.

Og nå sitter jeg med den deilige, milde sårheten i lårmuskulaturen. Den som forteller meg at jeg er i gang med noe mer. Den som forteller meg at motivasjonen er på vei tilbake.

Jeg må bekjenne det: Jeg elsker treningsvondt. Det å være øm i muskulaturen trigger lysten min på en treningstur til. Hvile gjør meg slapp, trening gjør meg fokusert.

Sånn. Det var godt å få sagt det.

På vei til å bli gammel?

Jeg 47 år i år og jeg kjenner at jeg ikke blir like raskt i form som tidligere år. Har jeg blitt eldre? Ja, selvsagt har jeg det, men har jeg blitt så mye eldre at jeg har blitt tungtrent i tilleg til tungpustet og tung?

Fra 1999 og til 2009 trente jeg mer og mer. Jeg startet på veldig lite, men i 2007 til 2009 trente jeg ca 400-450 timer i året. Noe som for meg var mye. Og jeg ble i bedre form og jeg følte meg som en triatlet av mosjonisttypen.

Kroppen min tuklet det til i 2010 og i 2011. To forskjellige sjukdommer krevde behandling og reduserte både treningsmengde og mulighet til å planlegge trening på samme måte som tidligere. Det å legge planer for trening var bare tull, men jeg gjorde det og det skapte panikk i en lettere tvangspreget hjerne.

Til tross for det klarte jeg både Norseman i 2010 og hadde ny bestetid på Oslo triathlon og en glimrende dag på Kongsberg triathlon i 2011. Grunn: Jeg kom i form med mindre og hardere trening.

Men nå er det anderledes. Jeg finner ikke den formen som skal til for å gi gass og øke i mengde og intensitet. Tvert i mot. Jeg løper så sakte som jeg aldri har gjort før og jeg har lite overskudd.

Det er vel to muligheter?

1. Jeg har faktisk kommet til en alder der form ikke kommer like lett.

2. I 2010 og 2011 fløyt jeg til en viss grad på formen som jeg bygde opp fra 1999. Jeg putta trening i banken. Jeg brukte. Nå er banken tom.

Og så kan det selvsagt være en kombinasjon av 1. og 2.

Oslofjording igjen!

I går gjorde jeg det. Jeg betalte medlemskapet i gamleklubben. Oslofjord triatlon.

Det føles igjen riktig å være medlem i den klubben jeg var med på å starte. Det var riktig å være borte et par år, slik at de nye kreftene kunne drive i fred, uten en provoserende gamling som hang i hornet på veggen og visste alt best.

Men nå tror jeg klubben kan tåle meg og jeg kan tåle at ting gjøres anderledes.

Ser dere på slagmarken, venner!

Uke 6-10: Nå ligger jeg etter nå

Jeg trente ikke så aller værst i uke 6-9. Jeg lover på tro og ære og alt som er meg kjært, men i uke 9 gikk Garmin-klokka mi i stykker og alle lagrede økter er tapt for ettertiden. I disse ukene svømte jeg stort sett to ganger i uka, syklet en del på rulle, jeg fikk min første sykkeltur ute og jeg løp som vanlig alt for lite.

I uke 10 skulle jeg skru opp treningsmengden og jeg startet fint på mandag og tirsdag, men så var det slutt. Onsdag kjente jeg det i ledd og muskler og jeg ble sår i halsen. For en gangs skyld brukte jeg hue og lot være å trene. Og det var sikkert klokt, for på torsdagen våknet jeg opp til det som ble en langvarig manneinfluensa.

I følge treningsplanen jeg har i hodet og som jeg beskytter som en skatt, så ligger jeg langt etter. 3-4 uker etter. Det er mye, men ikke kritisk og jeg skal komme tilbake. Jeg skal stige fra asken og brukte engangsservietter som en snørrete og noe sårneset Fugl Fønix!

I'll be back!

Uke 5: På det jevne

Mandag: En dag uten trening
Tirsdag: Svømming, en time. En time mellomhardt med manetforsering og korte intervaller.
Onsdag: Sykkel på rulle. En time. 117 bpm snitt/ 135 bpm max. Tunge tråkk.
Torsdag: Sykkel på rulle. En time og fem minutter. 123 bpm snitt/150 max. Tunge tråkk og korte intervaller.
Fredag: Sykkel på rulle. En time. 111 bpm snitt/129 max. Lett og raskt.
Lørdag: Svømming, en time. 25 min oppvarming og teknikk. 35 minutter med supersprint og 75metere (lett-hardt-lett).
Søndag. Første økt: Løp en time langs Drammensælva. Glatt og klumpete snøføre. 9 km. 126 bpm snitt
Andre økt: 40 minutter sykkel på rulle. 115 bpm snitt/128 max. Tunge tråkk.

Totalt: 6t45min

Kulda tvang meg inn da jeg egentlig skulle løpt en kvalitetsøkt. Vekta under 94 kg hele uka.

Treningstimer i januar - litt lite, fett nok!

Har bedrevet avansert matte og kommet frem til at jeg har trent 23 timer og 23 minutter i januar. Og så har jeg hatt en padletur.

Det var ikke veldig mye, jeg burde ligget nærmere 30 timer, men utgangspunktet mitt var ikke så godt. Derfor satser jeg på å bygge meg opp litt etter litt og heller komme sterkere tilbake i månedene som kommer.

Og så har jeg gått fra 95.5 kg til 93.5 kg. Det er fett!!!

Forbanna maneter!

Team Gretne Gamle Gubber var på tur til Kongstenhallen på tirsdag. På programmet sto svømming fra 1800-1900. Program? Det som passet inn med svømmehallpopulasjonen ellers.

Vanligvis pleier hurtigbanen å være befolket av 3-4 menn som svømmer passe raskt bryst, men siden vi tar hensyn til hverandre så går det alltid bra. Nesten alltid.

Innimellom er det noen som, til tross for at de svømmer veldig sakte med bena nesten subbende langs bånn, finner ut at de skal trene i hurtigbanen. Den ene. En av seks baner er satt av til ”hurtigsvømming”. Derfor er det naturlig at de skal henlegge flytingen sin til den ene banen.

Disse manetene er et problem. I tillegg til at det går udregelig sakte, så ligger de der uten å gi plass og uten å slippe forbi. Ligger der fulle av gift og sperrer for alt og alle.

Jeg vet hvordan disse mennene kjører bil. Jeg vet hvilken fil jeg finner dem i på motorveien. De ligger i venstre fil. Litt under fartsgrensen og eier veien.

For på veien og og i bassenget er de alltid menn.

Trodde jeg. Til tirsdag.

På tirsdag var det litt flere folk i bassenget og det var litt flere som hadde seget over i hurtigbanen. Også fire kvinner og derav to høygravide.

Med lang hals, tørt hår, sminke, store mager og svake finnebevegelser sperret sperreballongene for all hurtisvømming. Før jeg kom.

Medlemmer av Team Gretne Gamle Gubber ser utfordringer og muligheter der andre ser begrensninger og problemer. Vi spiser sperreballonger til frokost. Eller noe slikt.

Jeg fant meg en grei plassering i stimen på ca ti ”svømmere” og startet med jevn crawl. Kanskje med noe mer fokus på solide beinspark enn jeg vanligvis har. Jeg tenker at i triatlon må vi mestre alle forhold, både maneter, rundingsbøyer og mennesker som skal forseres og mine medmennesker i hurtigbanen ble tildelt disse rollene. Jeg svømte forbi og jeg svømte rundt og jeg prøvde å ikke svømme over. Etter fem minutter fikk jeg følge av to andre som la seg på føttene mine og vi ble et lite felt. Mot dette feltet ga til og med de gravide opp.

De stoppet opp. Side ved side. Og startet å snakke sammen.

Når de om noen uker er ferdig med å kalve og skal ut og rulle barnevogn sammen så har jeg en anelse om hvordan det blir. Side ved side på fortauet i sakte tempo og uten evne eller vilje til å vike eller slippe forbi.

Takk skal dere faen meg ha.

Men til slutt ble de fuktige i håret og sminken startet å renne og de trakk seg tilbake til sin del av reservatet.

Og jeg fikk 35 minutter med noe mer strukturert trening.

Uke 4 - flere økter

Mandag: 45 minutter på rulle, tunge tråkk.
Tirsdag: 1.økt: 42 minutter løp innendørs på bane, relativt raskt.
2.økt: 50 min svømming, teknikk+hardt.
Onsdag: 42 min, 6,5 km, 134 bpm

Torsdag: En dag uten trening
Fredag: 51 min, 7 km, løp bakke, 149 bpm
Lørdag:  1.økt: 1 time svømming
2.økt: 1 time sykling, rolig/lett
Søndag: løp 42 min, 6,5 km, 131 bpm

Totalt: 6t32min

Kroppen starter å bli tilpasset noe mer trening. Nå øker jeg mengde ved å plusse på minutter på de mange, korte øktene.

I uke fem blir det to kvalitetsøkter: Svømming og løping.

Vekta er stabilisert rett under 94 kg, nå har jeg to uker på å komme under 93 kg.

Uke 3: Fortsatt lite, men jeg øker

Jeg er ennå ikke helt i mål med å gå opp treningsrutinene mine, så jeg mister en økt her og der. Jeg har derfor bestemt at uke 3 blir siste uken med bare "spontantrening".  På tide å starte hver uke med å analysere ukne for å se hvilke treningsmuligheter og -begrensninger som legger rammen for øktene mine.

Mandag: 51 min løping, 8 km, 136 bpm
Tirsdag: 49 min svømming, hardt
Onsdag 50 min, 7 km vei, 132 bpm
Torsdag: 1 time rulle
Fredag: 1 time rulle
Lørdag: 58 min løp, 8 km vei og glatt terreng, 130 bpm
Søndag: 1 t05 min sykkel på rulle

Totalt: 6 t 42 min

Kommunalt sykkellag

I dag kom det tilbud om å være med i kommunens sykkellag tilknyttet bedriftsidretten, men jeg tror jeg takker nei. En ting er at det er det MTB-lag og slikt driver jeg jo ikke med, men det var noe helt annet som bekymret meg:

I prisen for medlemskap var det inkludert sykkelbukse og sykkeltrøye.

Hallo, det er skummelt nok å ferdes på veiene i distriktet om man ikke skal ta på seg en blink! Jeg kunne like gjerne tatt på meg en sykkeltrøye med hammer og sigd eller en trøye med "Ja til høyere eiendomsskatt, bompenger og ulv".

Takk, men nei takk!

Ferskvare

Trening er i stor grad ferskvare.

I forrige uke bestemte jeg meg for å svømme hardt når jeg svømmer. Og så husker jeg veldig godt hvordan jeg svømte hardt på vårparten i fjor, da jeg var i relativt ok svømmeform.

I går la jeg opp programmet ut fra det.

Innsvømming, teknikk og så 12 ganger supersprint med 20 sek pause. En rolig tohundremeter for å få noen meter og roe ned før jeg skulle svømme femtimetere.

Full stopp etter fire stykker. Jeg hadde ikke kraft og utholdenhet til å svømme harde femtimetere. Jeg er i for dårlig svømmeform til å svømme hardt på denne måten.

Men jeg hadde akkurat nok kraft i kroppen til å kjøre flere supersprinter, så nå håper jeg at jeg kan finne noen supersprinttriatlon. Helst noen med 25 meter svømming. Eller kortere.

Uke 2 - litt lite, litt hardere og en tur

Våren nærmer seg og dørstokkmila er ikke like grusomt høy sett fra sofaen. Jeg kjenner også at det er litt lettere å trene når jeg først kommer meg ut. Det vil ikke si at treningsuka ble fullpakket og optimal, men at jeg hadde noen fine treningsøkter og en tur.

Mandag: 59 min lett løp, 9 km  - lett løp
Tirsdag: 1 time lett spinn sykkelrulle - 111bpm/127 bpm (gjennomsnitt/max)
Onsdag: 45 min, hard svømming
Torsdag: 1 time, tunge tråkk på sykkelrulle - 116 bpm/131 bpm
Fredag: Sløving
Lørdag: 1 time 10 min løp, terreng og vei
Søndag: 2 timer 16 min rolig padling

Totalt ble dette 4 timer og 54 minutter trening + 2 timer og 16 minutter relativt relevant aktivitet.

Vekt: Jeg skal sette meg ukesmål, og ikke hårreisende mål i det fjerne, når det gjelder vekt. Målet mitt for denne ukens vektuvikling er at jeg neste mandag morgen skal veie under 94 kg. Et veldig realistisk mål.

Ikke lenger "Pyse-Bent"

Jeg fikk raskt svar på min egen tiltale. Trening2012 svarte meg og som hun sier, jeg visste svaret før jeg skrev min forrige blogpost.

Det er nok desverre slik at spørsmålet mitt til meg selv og andre om jeg trener teknikk fordi jeg er ei pyse, kan besvares med et "ja".

Det betyr ikke at det er feil å trene på teknikk. Det var en grunn for meg til å ha mye teknikkfokus en gang, og det er viktig å fortsatt å ha litt svømmedrill på starten av hver trening, som en del av oppvarmingen, men det er ikke lenger grunn til å bruke store deler av mine få svømmetreninger på dette.

Mitt utgangspunkt: Jeg har ikke svømmebakgrunn, jeg svømmer ”småpent”, sakte og alt for lite.

For å ta dette med svømmefart. Det er to tider som interesserer meg. Farten på 3800 meter og farten på 1500 meter. Farten på Ironmandistansesvømming og farten på OL-distansesvømming. Bestetidene mine der er satt i Eidfjord og Kongsberg og ingen av disse er spesielt ”nøytrale” med hensyn til strømpåvirkning. Kongsberg var medstrøms i elv for eksempel.

Men jeg antar at jeg har omtrent 1t15min på 3800 meter og 28 min på 1500 meter ”inne”.

Hvor mye kommer jeg til å svømme? Realistisk?

Jeg kommer trolig til å svømme ca to ganger i uka i år og har ca en time til rådighet hver gang. Noen ganger kan det bli tre ganger og noen uker kan det bli bare en.

Hvordan svømmer jeg?

Jeg ligger ikke så halvgalt i vannet og fører armene relativt ok. Jeg har sånn ca ”høy albue” både over og under vann. Jeg bukter ikke og vrir meg som en slange i vannet og beina dingler ikke langs bånn.

Det ser ”småpent ut” ca Tom Remman i Holmestrand triathlonklubb/Team Nakamura en gang.

Hvilke er mine hovedfeil (i svømming)

Jeg mener selv at hovedfeilene mine er fem

1. Jeg har for lav frekvens
2. Jeg hviler når jeg har strukket ut armtaket mitt 
3. Jeg har for lite rotasjon
4. Jeg tar for lite ”tak i vannet” under første del av svømmetaket 
5. Jeg avslutter armtaket med for lite kraft

Og noe av dette har sin årsak i, eller blir forsterket av, en kombinasjon av maklighet og manglende fysisk styrke.

Jeg tror. Jeg tror at hvis jeg har rett i dette, så kan mest nytte gjøres hvis jeg svømmer hardt på trening. Jeg skal svømme hardt i stedet for å ”dulle med vannet”. De to gangene i uka jeg er i vannet skal det kjennes at jeg har trent.

Og jeg skal gjøre det ca slik:

• 300 meter innsvømming
• 400 meter drill  
• 12 ganger supersprint
• 200 meter ”subbedrill” og ”kill a kill” for å løse opp.
• 10 ganger 75 meter (rolig-hardt-rolig)  
• 50-metere og 100-metere resten av treningstiden.

Dette vil senere i år blir til sett med lengre pyramider etc.

Dette startet jeg med i går. For dette har jeg tro på. Øm i skuldrene i dag, men det blir bra på sikt!

Så nå er jeg ikke lenger Pyse-Bent!

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

Mine svømmetreninger består på denne tiden av mye teknikktrening. 10 min oppvarming og så 20-25 med diverse teknikkøvelser. Etterpå blir det tid til 25 minutter med noen femtimetere, hundremetere og supersprint og slikt.

Jeg sier til meg selv at jeg gjør det fordi jeg trenger å få en bedre svømmeteknikk, men er det sant?

Er kanskje sannheten at jeg duller med teknikk fordi det ikke er så hardt, tungt og vondt som å kjøre litt skikkelig svømmetrening.

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

Det er faktsisk mulig, jeg har nå stilt meg selv og dere det spørsmålet og jeg skal komme opp med et svar!

Hvis ingen kommer meg i forkant.

Trening uke 1: lite og lett

I motsetning til kroppen min, kan treningen min beskrives med to ord: Lite, lett!

Dvs jeg kjører ganske tunge, seige tråkk på rulla, men pulsen går ikke voldsomt opp for å si det mildt. Ispotin (en hjerteregulerende medisin) kan være en faktor, men mest trolig er det bare det at jeg trener ganske lett nå. Skal snart legge inn litt hardere økter så får vi se.

Mandag: 42 min løp, 133 bpm
Tirsdag: 1 time sykkel på rulle, 111 bpm
Onsdag: 45 min sykkel på rulle, 116 bpm
Fredag: 45 min på rulle, 113 bpm
Lørdag økt 1: 1 time svømming, teknikk og korte og harde intervaller
Lørdag økt 2: 45 min rulle, 112 bpm
Søndag: 1 time rulle, 110 bpm

Totalt: 5t57 min

Gamle ordtak som rettesnor for 2012?

Triatlon er en fantastisk sport. En fantastisk konsumerende sport. I hvert fall kan jeg bli helt oppslukt av nesten alt ved sporten vår og slik konsumerer den både tid og penger.

For 12-13 år siden startet jeg med mosjonstriatlon og da var ”Triatlon-Norge” ikke-eksisterende. Dvs det var Oslo triathlon og så var det noen småstevner og så var det noen aktive utøvere som faktisk fortsatt er aktive som utøvere og pådrivere (Espen Wagener, Truls Wagener, Arild Tveiten m.fl), men triatlon var ikke akkurat en mosjonistsport slik som ”terrengsykling” a la Birken.

Fordi sporten ikke kunne tilby oss triatlonmosjonister noe så mekket vi ting sjæl. Vi hadde ikke no klubb så vi mekket Oslofjord triatlon. Vi hadde ikke no konkurranser så ”vi” mekket Bogstad, På Rømmen, Iron Duck, Seigman og noen mekket til og med Norseman Xtreme triathlon.

Advarsel: nå kommer det et Gretten Gammel Gubbe-øyeblikk. Jeg blir mildt oppgitt når folk sutrer over at det ikke er konkurranser i nærheten, ikke er butikker som selger våtdrakter i bygda, ikke er no svømmetrening som passer akkurat til dem, verden raser sammen fordi de ikke får plass på norseman osv.

Ja, jeg veit at jeg høres ut som faren min når han sa ting som: ”da jeg var liten så spikket vi vårt eget leketøy”. Men etter en stund skjønte jeg jo at faren min hadde rett i mange ting. Hvis du ikke finner det du vil ha, så vær med på å skape det.

Og så snakket faren min mye om ”å sette tæring etter næring”. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg skjønte i hvert fall at det ikke handlet om tuberkulose. Nå tror jeg at jeg skjønner litt mer.

Av mange grunner har jeg i 2012 planer om å finne litt tilbake til det jeg likte godt ved triatlon i starten. Det uformelle, det utforskende og det mulighetssøkende. En kombinasjon av ”Tæring etter næring”, ”Man tager hva man haver”, ”Få mye ut av lite”, ”Den som intet våger, intet vinner” og ”Selvgjort er velgjort”.

Jeg føler på meg at 2012 kan bli et morsomt år. Trolig et år uten deltagelse i de store internasjonale konkurransene, men jeg føler meg sikker på at jeg kommer til å bruke ordet ”turtriatlon” en eller flere ganger. Kanskje også som Tour Triathlon.

Vil du være med så heng på

Triathlon on a shoestring?

Det er så mye jeg har lyst til, men som programmet "Teenage Boss" lærer både unge og gamle, penga rekker ikke til alt du har lyst på og det du virkelig trenger samtidig. Prioritering er et ord som fort vekk kan være et ord for 2012. Også for meg.

Det er selvsagt litt synd, for i 2012 blir det både halv Ironman i Haugesund og Ironman i Kalmar, men det er konkurranser som koster flesk. Lavkarbopriser.

Samtidig har jeg fått litt inspirasjon fra forskjellig hold. Fra min venn Hårek. Fra bloggen "Adventure Journal" . Noen ord her og noen tanker der. Så nå har jeg har noen vage planer om et helt anderledes triatlonår. 2012 kan bli året jeg går "back to basic" og der året mitt blir litt "triathlon on a shoestring", men til tross for det mettet med triatlonopplevelser.

Tanken er ikke ferdigknadd, men vi får se.

3atlet - 2011

På tampen av året sitter jeg og tenker litt på 3atlet, denne nettsiden som Hårek, Fredrik, Jørgen, Øyvind og jeg startet for et år siden.

Det har vært gøy og det har vært vanskelig. Det er vanskelig å bygge noe fra bunn og det er vanskelig å finne sin nisje i triatlonverdenen. Jeg synes vi har lykkes med mye av det vi ønsket oss i løpet av det første året, men vi har langt igjen til å være alt det vi kan være (for å direkteoversette et amerikansk uttrykk). Vi er bare en liten gruppe entusiaster som gjør noe vi synes er stas og håper andre har glede og nytte av det også.

Det som vel har undret meg mest det første året er at så få klubber har ønsket å bruke 3atlet som kanal. Det synes jeg er rart. Og jeg lurer på om vi oppleves som skumle, eller som konkurrenter? Det ville i så fall være trist og veldig misforstått for i denne sammenheng skaper mangfold vekst (sitat stjålet fra Dag Oliver - SK Rye Triathlon).

I 2012 - da går vi fra å være tilstede, til å bli nødvendige!

Så det så!

Pettersen på Hvaler

Pettersen på Hvaler var ikke så smart og ikke så god på å høre etter. Vennene hadde snakket så mye om at det var mye penger å tjene hvis man hadde noen mål tomt på Hvaler å selge. Pettersen på Hvaler kunne ikke skjønne at ingen ville kjøpe et tomt mål.