iPad og Spotify - inn i 2013

Jeg er fortsatt han som holder CD-produsentene med salt i maten. Jeg liker det fysiske mediet. Jeg liker å ha. Men med en splitter ny iPad og prøveabo på Spotify Premium, så ser jeg fordelene. Lyden er nesten like bra som cd og jeg finner fram til musikk som jeg tidligere ikke har prøvd.

En ny favoritt er Entombed. Et band jeg ikke tidligere har fått med meg, men som jeg nå spiller fordi det er uforpliktende å prøve. Så får vi se om det resulterer i en ny CD eller noen nedlastede spor.

Men jeg lurer veldig på hva som blir igjen til artistene.

Leke i mørket?

Jeg lekte meg litt i mørket i dag. Som vanlig ble det ikke stor fotokunst av det, men det er moro å se hva kameraet kan prestere. I gamle dager var det helt håpløst å fotografere med høye ISO-verdier, men med digitalt kamera blir det mange nye muligheter.

Dette bildet er tatt med 3200 ISO og håndholdt kamera. Funker det så jeg må nok leke meg mer i mørket.

Fredrikstad turns juleshow

Så er det den tiden igjen. Min turndatter Åse trener hver ettermiddag på juleshowet til Fredrikstad turn.

På søndag er den store dagen og jeg gleder meg til å se de fantastiske turnerne/akrobatene. Jeg gleder meg til både det sjarmerende, det rørende og de utrolige prestasjonene. 

NM på Guttormsvauven

En gang skal jeg prøve å se hvor lenge jeg klarer å sitte og se på havet. Hvis det finnes et NM i havtitting så melder jeg meg på med stort håp om å vinne. Guttormsvauven på Vesterøy (Hvaler) bør være en god arena for å sette rekord.

Tåkehøsten

Det var tåke i høst. Både i Drammen, Fredrikstad og innimellom i hue mitt. Nå har det blitt kaldt og klart. I hvert fall i Fredrikstad og Drammen.

Svane/flukt

For noen uker siden tok jeg et svanebilde i Drammenselva. Det var en veldig tåkete dag. Det så lenge ut som om sola skulle komme frem og lage litt spennende lys. I stedet ble det bare tettere. 

Det er mange svaner i Drammenselva. De er kanskje ikke verdens mest spennende fotomotiv, men på en av stokkene ute i elva satt det en skarv. Jeg håpet at med litt flaks ville den lette og skape litt bevegelse og motvekt til svanen. Det gjorde den og jeg synes det fungerer ganske bra som bilde. Jeg synes det er noe truende/urolig ved den ubestemmelige fuglen som letter.

Bildet hadde et kraftig blåstikk, men Photoshop Elements er en god venn

Dagene bare går, uten trening

Jeg er jo ikke deprimert, så jeg har ingen høstdepresjon. Det jeg har er en fraværavtreningsdepresjon som er selvforsterkende.

Trening er dopen min og for tiden går jeg på doser som er små og langt fra hverandre.  Jeg trente fem ganger i forrige uke. Fem timer. Ikke så ille egentlig.

Og så trente jeg igjen på mandag. Det var flink gutt. Førti minutter løping og tjue minutter svømming. Men så går dagene og i dag er det fredag. Både Skavland og treningsfravær. En ny dag helt uten mening.

Lørdag er en fin treningsdag. Jeg satser på den.

Og så får jeg sparke meg sjøl i ræva på mer regelmessig basis fra nå av. Den er så stor nå at jeg skulle ha små problemer med å treffe.

Gamlesykkelen på rulla.

Nå settes Gamlesykkelen på rulla og den blir ikke tatt av den før den er syklet i filler!

Endomondo-venner?

Jeg lastet ned Endomondo til mobilen for å se om det kunne være et alternativ til Garmin-klokka. Vel, det var det ikke. Jeg synes foreløpig (før jeg skaffer meg en dings til å bære mobilen i) at det var veldig uhensiktsmessig å ha med mobilen på trening og det virket som om gps-en i Garmin er noe mer stabil enn den i Samsung G II.

Og så har jeg fått forespørsler og folk som vil "være venner på Endomondo"? Hva er det a? En ny plattform for utveksling av gjennomsnittsfart og max-puls? Sånn i tillegg til Facebook og blogg og twitter og...

Veit ikke hvor mange steder til jeg kan skryte av den treninga jeg ikke gjør jeg!

Zoot ultra kane 2.0

Kjøpte meg denne uka et par Zoot sko. Tidligere erfaring med Zoot kan best beskrives med ordet gnagsår. Disse derimot virker lovende. Kun prøvd på en liten tur, men de kjentes riktige for meg.
Dvs for en tung, eldre herre som pronerer.

Skynde meg sakte

Kjenner at jeg er utålmodig. Jeg vil at kroppen skal være "på" slik den var den gang alt gikk på skinner og jeg trente det jeg ville.

Men jeg vet at det er feil. Det riktige nå er ikke å gå fra nesten null til ti timer i uka. Det riktige er ikke å løpe to timer eller sykle knallharde intervaller.

Det kjedelige er det riktige. Legge byggestein på byggestein. Bygge sakte opp. Tre svømmetimer og tre padletimer i forrige uke for å lege ryggen. Løpe 40 minutter rolig i går for å venne kroppen til trening igjen.

Åhh så riktig. Åhhh så kjedelig.

Åhhh så fin navel!

Fjord vs skjærgård

Jeg har i noen dager oppholdt meg i en norsk fjord med triatlontilknytning. Og selv om jeg stortrives med å være med å arrangere denne konkurransen og selv om folkene der er helt utrolig flotte folk så blir jeg svakt deprimert. Av utsikten. Eller rettere sagt, av mangelen på utsikt!

Ja da, det er i og for seg vakkert med norske fjorder. Dramatisk. Storslagent i de store trekkene. Men det er så stygt i detaljene. Steinsprang, fjellvegger og ur. Og en himmel som kun kan sees høyt der oppe hvis du brekker nakken bakover så langt tilbake, at behandlingskåte kiropraktorer med usikker dokumentasjon, jubler hele veien til banken.

Det hjelper selvsag heller ikke at norske fjorder 40 % av tiden er skjemmet med gigantiske cruiseskip som slynger ut sine beskjeder på tysk!

Achtung!

Nei, trange norske fjorder er ikke mitt naturlige habitat, gi meg den norske og ikke minst den svenske skjærgården 10 av 10 ganger.

Det er lenge siden jeg hadde lyst til å synge Ulf Lundell: Jag vill bu i öpna landskap. Det vil si, det har jeg vel aldri hatt særlig lyst til, men det fikk jeg nå.

Så da gjør jeg vel det. Og padler mot Koster på fredag.

Trene for første gang på lenge!

I dag skal jeg trene for første gang på over to uker. Riktignok har jeg vært på kajakkferie i to uker, men det er liksom ikke helt trening.

Veldig spent på hvordan dagens økt med løping og core kommer til å utvikle seg!

Med en slik teltplass er alt ok

Fra og med mandag er en av dagens viktigste oppgaver å finne teltplasser som dette! Og med Grebbestad som startpunkt for årets to-ukers padletur skulle ikke det være helt umulig.

Jeg mangler helt evnen til overtro, men den svenske skjærgården er en av de få tingene som kunne overbevist meg om at det finnes en gud. Og været til nå i sommerferien bringer i så fall tankene i retning av en ond kompis av denne fiktive gode guden.

Jeg lar vær være vær, det viktigste for en god padleferie er gode utsiktsteltplasser! Om det er solstråler eller regndråper som kommer ned fra himmelen får være av underordnet betydning.

Veien til formen del I

Jeg løp 10 km i går. Det gikk noe bedre, men musklene mine er ikke vant til å løpe så ofte. Men det får de finne seg i eller melde overgang til en annen kropp, for veien tilbake til triatlonformen kommer til å bestå av mange løpeturer. Korte og lange. Mange rolige løpeturer og noen raske.

Sykling kommer dette halvåret til å bli nedprioritert. Sykler jeg kommer det til å bli koseturer ute for fysisk og mental restitusjon eller korte, harde økter på rulle. De harde øktene er enten styrketråkk eller terskeløkter.

Svømming blir prioritet to til høsten. Jeg skal minst to ganger i bassenget i uka. Disiplinerer jeg meg selv så går det, jeg må bare ta morgenen til hjelp igjen. I høst kommer jeg ikke til å svømme lange og harde serier, dette gjør jeg for å vedlikeholde vannfølelsen og svømmemusklene.

De manglende svømmemusklene: Rulleskia skal fram igjen. En time staking hjelper på slappe muskler og jeg har brukt skia tidligere med hell.

Og målet er ikke konkurransene til neste år. Målet er å bygge opp triatlonkroppen og bygge ned sofakroppen. Målet er langsiktig og målet er blandt annet er å være i kjempeform i klasse 50-59 i NM triatlon i 2015!

Ute av synk med verden

2010 og 2011 var ikke gode treningsår. De to årene ble rotet til av diverse relativt langvarig sjukdom, men jeg hadde såpass mye trening i "banken" at jeg fikk med meg Norseman i 2010 og både Oslo Triathlon og Kongsberg Triathlon i 2011. I 2011 satt jeg til og med PB på OL-distansen. Jeg følte det som jeg var en slags triatlet til tross for manglende trening.

2012 derimot har blitt året da kroppen har rotet til alle muligheter for trening og konkurranse. De strengt tatt langt mer alvorlige helseproblemene fra 2010 og 2011 er borte og det som plager meg nå er ikke alvorlig. Så dette er bare sutring over småtteri i forhold til all verdens lidelse, sjukdom og plager. La det være sagt! Jeg klarer å se perspektivet jeg også, men ofte er man seg selv nærmest.

Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det er litt lite. Med så lite overskudd må kapasiteten brukes fornuftig. Jeg må ha overskudd til de viktigste tingene og da når ikke triatlontrening opp på prioriteringslista. Det vil si, jeg hadde ikke hatt overskudd til triatlon uansett om jeg hadde skjøvet alt annet unna. 

I går var det IM 70.3 i Haugesund og det var en fantastisk dag for norsk triatlon. Tidligere i år har både Hove triathlon og Østfold triathlon vist at triatlonsporten er i sterk vekst. Norseman har 10-årsjubileum med to konkurranser og Oslo Triathlon kommer til å bli kjempesvært. Alle og bestemora hennes er med på triatlon i 2012.

Men ikke jeg.

Jeg kunne vært med på Oslo triathlon, men det er ikke noe vits. I går løp jeg en liten tur. 8 km/50minutter. Og jeg ble helt utslitt!

Jeg er så nære bunn at jeg rett og slett må starte å bygge meg opp. Bit for bit må jeg bygge opp basisformen igjen.

Det kommer til å ta tid, men jeg har startet. Siste halvdel av 2012 skal jeg bygge grunnmur og jeg skal bygge den bedre enn noen gang.

I'll be back!

Ny mobil-nytt program

Det er alltid gøy med ny teknologi for gamle gubber. I dette tilfellet Samsung II og pixlr o matic.

De første grunnleggende tanker om 50-årsplanen

Grunnleggende tanke (GT): Det er konkurransene det året jeg blir 50 år som teller, alle konkurranser på veien er en del av treningen og er egentlig bare tester på form og fremgang.

Det vil si. Det kan godt hende at alderen innhenter meg og at jeg ikke får fremgang, men bare stagger tilbakegang. Men jeg tror egentlig ikke det, for til tross for at jeg som alle andre blir et år eldre hvert år og at jeg nærmer meg femti, så tror jeg at jeg fortsatt har mulighet til å gjøre mine beste konkurranser noensinne! Og det er jo et privilegium!

Grunnleggende prinsipp 1 (GP1): Jeg må bygge på det jeg liker best ved triatlontrening
Grunnleggende prinsipp 2 (GP2) (som kan komme i konflikt med GP1): jeg må være dønn ærlig mot meg sjøl og bli vesentlig bedre på det som er mine svake sider.

GP 2 kommer selvsagt i konflikt med GP 1 fordi jeg dårlig på ting som jeg ikke liker å drive med.

Men nå er det nok GPP!

Grunnleggende spørsmål (GS) til meg selv: klarer jeg virkelig å holde fokus i to og et halv år? Klarer jeg å holde fast ved GT, eller kommer jeg til å skrive en ny bloggsak om fire måneder der jeg sier at jeg skal gjøre noe helt annet?

Se det. Det var et Sentralt Spørsmål (SS).

50-årsplan for triatlon?

Neida, jeg har ikke blitt ekstremt gal og startet planlegging av trening frem mot mitt nittisyvende år. Litt mindre gjør det, selv for meg.

Jeg vil bli den beste femtiåringen jeg kan være, jeg skal legge en langsiktig treningsplan frem mot mitt femtiende år. Det er to og et halvt år til.

Bakgrunnen for dette er at jeg til slutt måtte bite i grasset og si i fra meg plassen på Norseman Xtreme Triathlon. Det var bittert, men når helsa ikke holder så er det bare en ting å gjøre. Bruke hue!

Noen vil sikkert si jeg er pinglete og feig, men jeg mener at du ikke stiller til start på en slik konkurranse hvis du ikke er fysisk klar for det. Og så er det individuelt hva man mener med "klar for det", men du stiller ikke til start hvis helsetilstanden din kan være en fare for deg selv eller andre. Og jeg tar ikke sjansen på å trene den mengden som må til, hvis kroppen ikke klarer å hente seg inn igjen.

Og det gjør den ikke. For jeg sover ikke. Det er problemet. Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det har jeg gjort en stund. Og da får jeg ikke restituert meg etter trening. Ikke på lang nær.

Og her kommer femtiårsplanen inn i bildet. Jeg skal i et par-tre år gå bort fra målet om en lang triatlon hvert år. Men jeg skal sakte, men målrettet og sikkert gjøre meg klar til å bli den beste femtiåringen jeg kan være.

Hvis kroppen vil.

Jeg tror det er en mer helsefremmende tilnærming til triatlonkonkurranse for meg nå, enn ettårsrytmen. Jeg har noen tanker om hvordan det skal foregå, men det kommer jeg tilbake til.

Har du tips om hvordan og hva jeg bør trene for å trene langsiktig, så spytt det ut.

Spyttebakken er her! :-)

Triatlon - uten h

Av en eller annen grunn sliter norske klubbstiftere med å akseptere det norske språket.

Kort versjon av hendelsesforløp: I en eller annen fjord eller dal skal det stiftes klubb. Siden vi er så veldig internasjonale gir vi den nye klubben navnet Grytlisprekken Triathlon Club, i stedet for Grytlisprekken triatlonklubb.

Det danske triatlonforbund har nå gått vekk fra denne skjønnhetsplett på forbundsnavnet og det er sgu stærkt fra et folk som putter flere engelske ord inn i språket sitt enn amerikanere!

Så neste gang noen skal stifte klubb, se til Danmark! Eller de gode, nasjonalt sinnede norske klubber.

Jeg regner med at jeg har en skrivefeil eller to her. Og jeg regner med at noen kommer til å påpeke det. Det ligger i sakens natur.