En av mine absolutte favorittgrupper i godegamledager var Devo. Albumet "Q: Are we not men? A: We are Devo" har jeg muligens spilt mest av all vinyl jeg eier og har.Selv om det kanskje kan se slik ut, så har jeg ikke gått til innkjøp av "Devo"-drakt . Dette klesplagget jeg her bærer, er en tørrdrakt for vinterpadling. Padling har mange utmerkede sider, men klærne er ikke en av dem. De er dyre og de ække akkurat stilige. Samme kan det være selvsagt. Når du sitter nede i en kajakk er en oransje jumpsuit-aktig tekstilanordning like greit som noe annet, men jeg fikk jo lyst til å synge: "They tell us that we lost our tails evolving up from little snails, I say its all wind in sails. Are We not Men? We Are Devo!"
Helene tok på oppfordring dette bildet av meg og hun så rimelig flau ut over faren sin. Jeg trodde det var oppførselen som fremkalte de oppgitte blikkene, men bildegransking gir en mer trolig tolkning: Hun hadde vel ikke hjerte til å fortelle meg at den horisontale smekken var åpen.
Under vises et bilde av orginalene. I mer enn en betydning av ordet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar