13.11.2009

Prinsipielt lystbetont trening

Som mosjonist trener jeg etter lystprinsippet. Det betyr ikke at jeg trener akkurat det jeg har lyst til akkuart der og da, men at jeg må ha lyst til å trene for at treningen skal være meningsfull.

Rent prinsipielt gjelder dette grunnleggende prinsippet helt absolutt. Jeg trener jo ikke for å konkurrere om penger og jeg trener ikke for å være grei med noen andre. Jeg trener fordi jeg liker å trene og har lyst til det selv.

I praksis er virkeligheten litt annerledes enn prinsippene.

Utgangspunktet er at jeg har lyst til å trene mot et sesongmål eller to og jeg har en slags plan, men i hverdagen er det ikke alltid lystbetont å trene. Med treningsmengde som i løpet av noen måneder skal opp fra 5 timer i uka til 10 -15 timer og mer så starter jeg ikke hver økt med klart hode, en vilje av stål og friske bein.

Det er da jeg må innføre en systembestemt lyst til å trene. Jeg har en generell lyst til å trene, som overstyrer den situasjonsbestemte motvilje.

Men det er faktisk ikke på våren og sommeren problemet med å finne treningslyst er størst. Når veien blir klarere, er lysten til å trene sterkere, selv om belastningene blir større.

Det er nå som jeg trener 4-5 timer i uka at utfordringene er størst. Det er nå jeg sliter med å bekjempe gravitetsfeltet til senga, sofaen eller datamaskinen. Det er nå treningslysten mangler mest.

Og det er akkruat nå kjære leser, at bloggen min sakte våkner til live som trenings- og triatlonblogg igjen.

2 kommentarer:

kvilelaus sa...

Kva slags trening gir deg lyst til å trena enda meir?

tribent sa...

Oi. Det er ikke ett enkelt svar på et slikt spørsmål! Tror jammen det er en bloggpost som må til for å svare på det.