Gamle ordtak som rettesnor for 2012?

Triatlon er en fantastisk sport. En fantastisk konsumerende sport. I hvert fall kan jeg bli helt oppslukt av nesten alt ved sporten vår og slik konsumerer den både tid og penger.

For 12-13 år siden startet jeg med mosjonstriatlon og da var ”Triatlon-Norge” ikke-eksisterende. Dvs det var Oslo triathlon og så var det noen småstevner og så var det noen aktive utøvere som faktisk fortsatt er aktive som utøvere og pådrivere (Espen Wagener, Truls Wagener, Arild Tveiten m.fl), men triatlon var ikke akkurat en mosjonistsport slik som ”terrengsykling” a la Birken.

Fordi sporten ikke kunne tilby oss triatlonmosjonister noe så mekket vi ting sjæl. Vi hadde ikke no klubb så vi mekket Oslofjord triatlon. Vi hadde ikke no konkurranser så ”vi” mekket Bogstad, På Rømmen, Iron Duck, Seigman og noen mekket til og med Norseman Xtreme triathlon.

Advarsel: nå kommer det et Gretten Gammel Gubbe-øyeblikk. Jeg blir mildt oppgitt når folk sutrer over at det ikke er konkurranser i nærheten, ikke er butikker som selger våtdrakter i bygda, ikke er no svømmetrening som passer akkurat til dem, verden raser sammen fordi de ikke får plass på norseman osv.

Ja, jeg veit at jeg høres ut som faren min når han sa ting som: ”da jeg var liten så spikket vi vårt eget leketøy”. Men etter en stund skjønte jeg jo at faren min hadde rett i mange ting. Hvis du ikke finner det du vil ha, så vær med på å skape det.

Og så snakket faren min mye om ”å sette tæring etter næring”. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg skjønte i hvert fall at det ikke handlet om tuberkulose. Nå tror jeg at jeg skjønner litt mer.

Av mange grunner har jeg i 2012 planer om å finne litt tilbake til det jeg likte godt ved triatlon i starten. Det uformelle, det utforskende og det mulighetssøkende. En kombinasjon av ”Tæring etter næring”, ”Man tager hva man haver”, ”Få mye ut av lite”, ”Den som intet våger, intet vinner” og ”Selvgjort er velgjort”.

Jeg føler på meg at 2012 kan bli et morsomt år. Trolig et år uten deltagelse i de store internasjonale konkurransene, men jeg føler meg sikker på at jeg kommer til å bruke ordet ”turtriatlon” en eller flere ganger. Kanskje også som Tour Triathlon.

Vil du være med så heng på

Triathlon on a shoestring?

Det er så mye jeg har lyst til, men som programmet "Teenage Boss" lærer både unge og gamle, penga rekker ikke til alt du har lyst på og det du virkelig trenger samtidig. Prioritering er et ord som fort vekk kan være et ord for 2012. Også for meg.

Det er selvsagt litt synd, for i 2012 blir det både halv Ironman i Haugesund og Ironman i Kalmar, men det er konkurranser som koster flesk. Lavkarbopriser.

Samtidig har jeg fått litt inspirasjon fra forskjellig hold. Fra min venn Hårek. Fra bloggen "Adventure Journal" . Noen ord her og noen tanker der. Så nå har jeg har noen vage planer om et helt anderledes triatlonår. 2012 kan bli året jeg går "back to basic" og der året mitt blir litt "triathlon on a shoestring", men til tross for det mettet med triatlonopplevelser.

Tanken er ikke ferdigknadd, men vi får se.

3atlet - 2011

På tampen av året sitter jeg og tenker litt på 3atlet, denne nettsiden som Hårek, Fredrik, Jørgen, Øyvind og jeg startet for et år siden.

Det har vært gøy og det har vært vanskelig. Det er vanskelig å bygge noe fra bunn og det er vanskelig å finne sin nisje i triatlonverdenen. Jeg synes vi har lykkes med mye av det vi ønsket oss i løpet av det første året, men vi har langt igjen til å være alt det vi kan være (for å direkteoversette et amerikansk uttrykk). Vi er bare en liten gruppe entusiaster som gjør noe vi synes er stas og håper andre har glede og nytte av det også.

Det som vel har undret meg mest det første året er at så få klubber har ønsket å bruke 3atlet som kanal. Det synes jeg er rart. Og jeg lurer på om vi oppleves som skumle, eller som konkurrenter? Det ville i så fall være trist og veldig misforstått for i denne sammenheng skaper mangfold vekst (sitat stjålet fra Dag Oliver - SK Rye Triathlon).

I 2012 - da går vi fra å være tilstede, til å bli nødvendige!

Så det så!