Jeg har trent en del dager på rad etter en ukes treningspause på grunn av "manneinfluensa". Jeg syklet langt på lørdag, jeg løp på søndag, jeg syklet to ganger 45 minutter på mandag og den siste sykkelturen fikk følge av 15 min rask løping. I går kveld løp jeg en time og i dag før frokost og jobb løp jeg førti minutter.
Og nå sitter jeg med den deilige, milde sårheten i lårmuskulaturen. Den som forteller meg at jeg er i gang med noe mer. Den som forteller meg at motivasjonen er på vei tilbake.
Jeg må bekjenne det: Jeg elsker treningsvondt. Det å være øm i muskulaturen trigger lysten min på en treningstur til. Hvile gjør meg slapp, trening gjør meg fokusert.
Sånn. Det var godt å få sagt det.
1 kommentar:
Jeg er slått ut av "dameinfluensa" på tredje uka. Den er tydeligvis grusommere enn manneutgaven.
Treningsvondt er noe av det beste som fins. Ble gald når jeg så at du har oversatt det svenske favorittordet mitt, treningsverk. Støl har ikke samme svung. Takk! At jeg ikke har tenkt på det selv...
Legg inn en kommentar