Sånn sitter herrene, sånn sitter damene...

...sånn sitter bonden på fillemærra si.

Ok. Hvordan sitter jeg? Sitter jeg bra? Burde jeg vært litt høyere? Tynnere? Mørkere? Kjekkere? Yngre?

Gordo *lard ass* world -særlig!

Kjempeskuffa! Det er flere oslofjordinger og andre som har snakket så mye om han Gordo. For meg er Gordo lik feiting. Og vet du hva? Jeg gikk inn på sia og han var ikke feit i det hele tatt. Skrapa var det han være. Falsk reklame, penga tilbake. Hva er det neste "Coach lard ass world" og så er det bilde av en kvisthaug med ei skikkelig hyssingrumpe?

Ljuge på seg fett a gitt. Pfhøi!

Snart starter sesongen!

Jeg har nå fått bekreftet at jeg har en leser (Adeleid) og da er det bare å køle på videre.

På søndag 2.april starter sesongen. Den starter med et smell med Fredrikstadløpet som har barneløp, kortere distanser og halvmaraton. Jeg skal i utgangspunktet løpe halvmaraton i år igjen.

Fredrikstadløpet, med samling hjemme hos oss "på farmen" etter løpet, er tradisjon. Det var tradisjon i Frikransen og da Oslofjord triatlon utviklet seg tok vi den med oss. Det er fantastisk flott å komme ut etter å ha grodd fast i treningsstudio, i kjellere og på sykkelruller gjennom en lang og trist vinter. Løpe på tørr asfalt i et Fredrikstad som våres. Og aller best: treffe triatlonvenner. Og etter endt dyst så samles man på tunet på farmen for å spise en lun suppe og litt brød og kanskje en liten medbrakt kake?

I år blir det litt mer vintersportpreg over det hele. Farmen er hvit. Gatene har hatt snø og is veldig lenge. Det er rett og slett ikke særlig vårlig i Fredrikstad i år. Men nå har det blitt litt varmere de siste dagene, det har regnet ganske mye og det skal regne litt til. Og i morgen skal solen virkelig komme frem. Så løpetraseen skal nok bli bra. Og for samlingen så har vi plass inne vi. Og også i år er det faktisk en del som skal delta.

Blant annet skal Ellen, Maria og Bent delta. Det er de tre som har dratt fra feltet her på bildet. Som man kan se er det jeg (Bent) som er fartsholder og trekker med meg de andre. Maria løper etter og ligger i dragsuget mitt og prøver som dere ser å kopiere min løpestil. Ellen derimot roter rundt og er mer opptatt av fotografen.

Det er viktig å vise seg frem for fotografen, det har vi etablert i forrige lille "sak". Se på Tour de France. Der er det alltid noen som stikker fra og som aldri har noe som helst håp om å klare å holde hele veien inn, men de får vist frem sponsorene for fotografene. Og det er viktig. Det er jo de som betaler oss dyrt for å fylle trøyene våre, stiller med gratis sykler, drikke osv. osv. og de skal man holde glad.

Men det er forskjell på å være først oppe av vannet, kjøre i brudd, spurte heroisk og på å tøyse rundt helt ukonsentrert og "pose" for fotografen.

Maria lærte mye av meg på den turen. Lærte fort gjorde hun også. Slo meg faktisk. Veldig stolt av en så lærenem elev, det er slikt som gjør en gammel coach glad.

Gleder meg til søndag. Er det noen som er klar for en guidet tur i Fredrikstad i sneglefart så bare si i fra!

Ting er ikke alltid slik de ser ut

Jeg tenkte jeg skulle dele noen triatlontips med eventuelle nybegynnere som måtte lese denne siden. Kanskje jeg har noe å lære bort til andre som er mer erfarne også?

For det er viktig med spredning av informasjon. Informasjon skal deles. "Information diffusion" het det den gang jeg studerte og ble klok på Blindern. Jeg ble ikke klok så mange andre steder, men på Blindern ble jeg ganske klok.

Men altså, triatlontips fra en fullgarvet triatlonrev. Triatlonblogger og nettsider skal ha slikt.

Se på dette bildet fra Oslo Triathlon 2004. Start fra venstre. Se på han som vasser og bruker tiden på å blåse i kjakene, ikke bra. Han er helt klart ikke fokusert. Han har ikke gått over fra oppgaven "svømme" til oppgaven "få til en god transition". Og er du ikke fokusert kan du like så godt bli hjemme pleier jeg å si.

Maria lager de største og fineste bølgene for fotografen, det skal hun ha. Og hun har jo noe på gang, for hun har startet jobben med å ta av brillene. Det er jo et sted å starte, det skal hun ha. Men hun har kanskje startet litt sent?

For se på meg. Det er jeg som er først på dette bildet. Det er jeg som allerede har kommet langt i jobben med å ta av meg våtdrakta. Og som viser Oslofjordtrøya for fotografen (en detalj som er viktig for sponsorer. Jan Sibbertsen f.eks har jo laget en triatlonkarriere bare på å komme først opp av vannet og vise Xterravåtdrakta for fotografen). Med en godt planlagt og innøvd avskrelling av våtdrakta tar jeg innersvingen på Maria med ca ett minutt i skiftesonen. Det var ett minutt som skulle vise seg å bli kritisk for Maria. Hun klarte aldri å innhente dette forspranget og hun fikk en radikal knekk som hun ikke fikk orden på før IronDuck.

Så da er det bare å begynne å øve på dette viktige momentet. Eller monnumentet som de sa på Glassverket. Øv, øv, øv så blir du like rask til å ta av deg våtdrakta. Øv i dusjen, øv i badekaret, øv over alt. Og gjør du det, da kan du slå Maria du også.

Og øver du og øver og virkeligheten ikke samsvarer med forventningene? Ja så får du pynte på den.

"Det er aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom" som min svigerfar pleier å si.

Torvikbukt, full fart forover!!

Jeg elsker som sagt Eidfjord. Triatlonmetropolen Torvikbukt derimot. Torvikbukt IL som både har lederskap for valgkomitten via røyksignaler og morse og som har en nær bekjent som sitter i styret i triathlonforbundet. Det er en stund siden de hadde konkurranser og det er ikke mange lisensierte utøvere fra Torvikbukt, men de står på som før, de lar seg ikke knekke!!

Torvikbukt vet jeg ikke hvor er og jeg vil ikke vite hvor det er. Og hvis jeg plutselig en dag ser et skilt som det står "Torvikbukt" på, så lukker jeg øynene og kjører i full fart gjennom tettstedet/bygda (?) i trygg forvisning om at det ikke står no skilt av typen "Vi har 100 triatleter , men ingen å miste" i veikanten.

Åse og Adeleid i Stavern

Dette bildet har selvsagt gått sin seiersgang over verden. I hvert fall over triatlon-cyber-verden. I hvert fall på Slowtwitch og Oslofjordsidene.

Bildet illustrerer mitt favorittminne fra 2005. Bildet er hentet fra Stavern triatlonfestival som Oslofjord triatlon arrangerer første helgen i juli.

Konkurransene i løpet av helgen er Seigmann triatlon (halv irondistanse), Stavern kort triatlon og altså Seigmann barnetriatlon.

Åse er hun med nummer på armen og med rosa badedrakt med blonder og blomster. Adeleid er hun som har Oslofjorddrakt. Adeleid er nest-leder i Oslofjord triatlon. Åse og Adeleid er klubbvenninder. Åse var Norges yngste triatlet i 2005. Med ledsager og støttehjul. Og setet litt for høyt. Og hjelp til å skifte i skiftesonen.

Det er viktig med fysisk aktivitet i trygge nok rammer. Dette var akkurat trygt nok for Åse. Det å stille til start i et triatlon er for noen en alvorlig sak, en sak som de bruker år på å hoppe ut i. Åse stilte til start på 10 minutters varsel fordi storesøster skulle og fordi store Adeleid ville følge henne. Det er viktig med rollemodeller og støtte av klubben. I Oslofjord triatlon er det forresten ikke vanlig å bruke mange år på å planlegge debuten, ikke for de eldre heller, selv om vi ikke holder Adeleid eller andre i hånden når vi debuterer på triatlon. Det er bedre å hoppe i det.... livet er alt for kort til å vente alt for lenge med å gjøre ting som er morro. Og alt for kort til å kaste bort alt for mye tid på ting som ikke er det. Slike ting som årsting i Triathlonforbundet f.eks.

Tilbake til bildet: Det er mulig å se på bildet at Adeleid har vanskelig for å holde seg alvorlig der hun er ledsager for Åse gjennom svømminga/vassinga. Det er også mulig å se at Åse føler seg som "the real thing" der hun stormer frem med nummer på armen.

Det er også mulig å få en følelse av at faren også er stolt.

Åse mener forresten at hun har vært i Triatlon. Stavern heter ikke Stavern. Byen skal hete....... Triatlon.

Leder for Norges største og beste triatlonklubb...

Det er jeg, helt uten tvil. Det er et faktum og kommer til å være det i hvert fall 1 år til. Og ærlig talt, så har jeg ikke alltid hue med meg. Bildet som er stjålet fra www.hicksnett.com er for meg et minne om en av de virkelig flotte dagene i mitt liv. Eller egentlig ikke.

Dette bildet er fra Eidfjord mini-triathlon 2004. Kjenner du ikke til den fantastiske bygda Eidfjord? Med verdens mest positive folk? Din feil. Ingen andres feil enn din. Bare ikke gjør samme feil som meg, bygda heter ikke Eidsfjord. Eidfjord. Uten "s". Men altså, det er du som kan gjøre noe med denne grove mangelen i din karakter. Du kan reise til Eidfjord og se hvor vakkert det er der og oppleve hvor trivelige folk det er som bor der. De av oss som på en eller annen måte har vært involvert i å arrangere www.nxtri.com elsker stort sett Eidfjord. For meg er hjelpsomhet og varme de to første orda jeg tenker på når jeg tenker på Eidfjord.

Det er mulig at det finnes noen triatlonutøvere som ikke elsker Eidfjord like høyt og som ikke tenker på varme når de tenker på Eidfjord. Det disse triatlonutøverne gjør er å tenke på selve fjorden og rett som det er så er den kald. Til nå har den vært veldig kald når "Norseman Xtreme Triathlon" har vært arrangert i august. Dette til tross for at lokalbefolkningen hevder at det vanligvis er 17-18 grader i vannet i starten av august. Men "lokalbefolkning" hevder alltid mye rart. Det er derfor de er lokalbefolkning, det er de som vet hvordan det vanligvis er "her". Når ikke de "andre" er "her". Vi andre opplever det ikke helt på samme måten. Sånn er det bare. De vet noe helt annet om stedet enn oss andre.

Og kjører du den nye fine cabin-cruiseren din i full fart ut Drammensfjorden, så er det lokalbefolkningen som sitter på en benk på stranda og vet at like forran deg er det en sandbanke som du kommer til å kjøre dine svarte og skitne 1 million kroner bom fast i. De vet hvordan det er. Det vet ikke du. Og så går de sakte hjem mens de koser seg med et vakkert minne av båten din som står dønn fast. Sånn er det. Jeg har vært lokalbefolkning jeg også.

Men altså Eidfjord mini-triathlon. Det skal du få med deg og det er da du skal oppleve Eidfjord. Du får oppleve en fantastisk stemning, krystallklart vann og en sykkelløype med bare litt grus som det går helt fint å sykle med tynne hjul på. Og så kan du stå opp tidlig om morgenen dagen etter, eller være våken og gå på bygdefylla med de unge i Eidfjord hele natta, og stå på brygga og se alle deltagerne gå om bord i båten for å bli kjørt nesten 4 km ut i fjorden. Der ute i grålysningen starter den lange ferden mot Gaustadtoppen.

Men hvis du som meg blir med på Eidfjord Mini Triathlon, så husk å ta på deg nummerlappvesten når du kommer opp av vannet og skal ut på sykkel. Jeg glemte det. Og jeg oppdaget det ikke før etter 3 km. Jeg måtte sykle 3 km tilbake for å hente nummerlappen. Det ble vill jubel hos noen som trodde jeg var førstemann inn fra sykkel. Jeg var jo ikke det, men jeg var faktisk ganske raskt opp av vannet, men resten ble jo ganske sært. Det ble ikke en bra dag. Men det var ikke Eidfjord eller lokalbefolknings skyld. Bare min egen.

Ok, sånn kan en samtale med meg være. Det kan ta litt tid før jeg kommer frem til poenget. Og poenget er ofte ganske poengløst. Som en norsk landskamp i fotball tror jeg.

Må finne ut om dette funker

Det er ikke bra å bli hektet av i en alder av 40 år ... eh 41 år... og ikke skjønne hva en "blogg" er og jeg må sjekke dette her.

Det blir nok mye om triatlon ja. Og så kan det hende det blir noe om musikk. Og kanskje andre vesentlige bagateller.

Jeg bruker masse tid på http://www.oslofjordtri.com og på forumet http://www2.oslofjordtri.com , men her kan jeg ta det hele litt lenger hvis jeg ønsker det.

Vi får se om dette er no gøy!