Det finnes mange typer samlere, men som oftest tenker jeg på samlere som ganske harmløse. Selv om det finnes en sub-genre av thrillerfilmer der den onde er en gal samler.
Frimerker og mynter kan man samle på. Minner. Nederlag. Venner i Facebook er samleobjekter. Jentene samler på alt mulig rart. Er det løst og gjerne litt skittent og totalt ubrukelig så kan det lagres og glemmes.
Samle og glemme.
Innenfor idretten finnes det de som har e-postadresse som slutter med nif.idrett.no. Og det er slike som samler på verv. Det ser sikkert bra ut på en idretts"bevegelses"-CV. Tror det funker slik at når du har riktig mange verv, så kan det veksles inn og så får man no riktig fint. En stol i Den Olympiske Komite, komplett sett fotballkort fra 1976 eller VIP-plass på en fotballstadion.
Du skal ha samlet mange presidentverv i Norges Triathlonforbund før du kan bytte til deg plass i en slik NIF-himmel. Det hindrer ikke noen å prøve.
Jeg har hørt at vi ledes av en slik samler. Og jeg tror det så gjerne. Det passer så godt. Men det er sikkert litt trivelig da. Sitte om kvelden og se med lupe på et stadig mindre forbund, mener jeg.
Vi er samleobjekt og snart klare for å settes inn i glasskasse med en nål gjennom midten.
Kunne jo vært værre. Kunne jo hende at ingen ville samle på oss. Hadde ikke det vært værre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar