”Dukkene” mine er i avisa, sier Åse forundret. Hvorfor er det bilde av meg? Og meg! Hva står det? Undrer Åse og Helene.
Så da blir jentene lest høyt for i hengekøya, men ikke Harry Potter, ikke Donald og venner og ikke Asbjørnsen og Co. Denne gangen lytter de til høytlesing av Kondis, fordi den lille bloggfortellingen min fra Halden Bruløp har funnet veien til Kondis i papirutgaven
Jentene ler og smiler. Ikke fordi de er voldsomt imponert over skrivekunsten, men fordi de er med. Fordi de er hovedpersoner. De og dukkene er med og nøkkelen til suksess er gjenkjennelse.
De synes det er rart, men samtidig ser det ut som om de små idrettsstjernene er veldig fornøyd med å være lesestoff. At de har blitt en liten historie. Og det er bra.
For det kan jo hende det vil gjenta seg.
Og nå er de liksom under kontrakt.
Kjøpte og betalt med is og evighetskule.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar