Hit the Road Jack!

På mandag kom vinteren til Fredrikstad og de fleste gikk glipp av det.

Vinteren kom tidligere til meg enn til de fleste andre i Kongeriket Sør for Sinsenkrysset. En årstid manifesterer seg på så mange måter og for meg er den store overgangen å ha sykkelen i hus. Ha sykkeltreningen i hus. Det var derfor bare de nærmeste naboer som oppdaget vinterens komme. Det var de nærmeste naboene og tilfeldige forbipromenerende som så meg fra veien og bare de som hørte meg. Hørte musikken min.

Pusten min hørte de ikke selv om jeg pustet påfallende tungt. Pustet tungt i blåsvart tidlig vinterkveld. Pustet tungt fordi formen er langt fra fullendt en måned siden jeg sluttet å sykkeltrene.

Og jeg gjenopplevde at rullesykling er god trening, men syklingen på stedet hvil med blikket mot en skjerm, det tapper meg for energi. Hvert minutt på rulle føles som et sugerør inn i godfølelselageret. Det lageret som har blitt bygget opp i solvarme spanske bakker og på rullende Fredrikstadveier i vårsol.

Jeg har bestemt meg. Jeg skal trene på rulle i vinter, jeg skal være flink og jeg skal være målrettet. Klokken 0630 til morgenen i dag startet jeg endog å morgensvømme, så målrettet er jeg. Men skal jeg komme meg gjennom og frem til neste vår med sinnets helse så noenlunde i vater så må jeg gjeninnføre høsten.

Det er for tidlig å bli en innepingle.

Hit the Road Jack!