Og jeg kjente det igjen. Jeg husket godt på både godt og vondt fra et tidligere liv og jeg tenkte på bussen hjem. Jeg tenkte mens Oslo ble Akershus og Akershus ble Østfold og mens høstforkjølte medpassasjerer slynget smittestoff i dråpe- og vifteform.
Den gang da var jeg fersk fra skolen og gikk rett inn i makten og kontrollens tjeneste. Eller var det egentlig rette veien? En liten omvei om universitetet hadde jeg vel, men universitet lå nå allikevel på veien. Omkjøringsvei javel, men ingen blindvei. Hvis da ikke byråkratiet i min store sammenheng var en omvei.
I byråkratiet bor kunnskapen, redselen og sikkerheten.
For samfunnsamatørene og ryggmarksreflekskommentatorene er byråkrati og byråkrat negative ord, men et godt byråkrati sørger vel for at demokratiet fungerer? Demokratiet er ikke bare politikerne. Ikke bare politikerne. Demokratiet er velgerne selvsagt, men også byråkratene. Ofte kan det synes som om disse står mot hverandre, men siden politikerene heldigvis i liten grad utfører så er det byråkratiet som omgjør politikk til handling eller ikke-handling. Og uansett om politikken ved de tusner dyktige byråkratpenner blir forvandlet til handling eller nye strømmer av ord så vil noen reagere sterkt. I de 1000 hjem og på de 1000 fora så er det alltid mange som reagerer sterkt. Og sterkest reagerer de som får ”nei”.
Politikere under falskt flagg eller med manglende forståelse proklamerer at forvaltningen skal ”si Ja!” eller være ”medmenneskelige” i sitt møte med ”private” som vil bygge ut, selge, dumpe, sette opp gjerde osv. Et positivt feilaktig budskap hvis det proklamerer at alle kan få. For et ja til noen vil som oftest bety et nei til andre, og de andre burde jo også få et medmennesklig ja?
Men uansett flagg så er en positiv holdning sentral og langvarig opphold i byråkratiet kan medføre negativistiske skavanker. Et ja krever ofte oppfølging og kan også indikere manglende oppgaver, mens et nei bør være absolutt og uten behov for etterarbeid. Langvarig ansettelsesforhold i administrasjone kan gjøre at det blir lettest å si nei, mest sikkert å si nei, for da skjer det jo ingen ting og skjer det ingen ting så kan det jo ikke få negative følger? Eller? Nei.
Så kanskje sier byråkratiet for mye nei? Kanskje blir vi ikke et bedre samfunn av å tviholde på mønehøyden for garasjer i boligområder som uansett ser like grusomme ut? Kanskje det. Kanskje 10 minutter coretrening og 50 ja-øvelser om morgenen hadde gitt bedre ytelse i byråkratiet?
I byråkratiet bor kunnskapen, redselen, sikkerheten og idiotiet. Vi var mange som kom fra landets skoler og universitet og rett inn til byråkratiet. Vi kom rett inn. Vi kjente virkeligheten fra bøker, barbesøk og barndommen. I politikken går småspirene partiskolen og i byråkratiet gikk vi den ikke utalte byråkratskolen. Byråkratiet har mange gode sider i seg, men kan i sin struktur institusjonalisere angst og redsel. Borgeren kan oppfatte byråkratiet som skremmende og et velsmurt byråkrati på ville veier er en angstmaskin, men byråkratiet skaper angst også for byråkraten.
For byråkratiet er og må være hierarkisk. Det bygger på samme prinsipper som militæret og militæret må være renform av en eller annen type byrårkati. Jo flere stjerner og striper eller jo større kontor og skrivebord, jo flere under deg og jo mere makt og ansvar. Er du så langt oppe at outlook-kallenderen gjør deg skjermet fra å bli innkalt til møter er du helt sjef eller helt konge.
Men klokskap og kunnskap øker ikke med nærhet til toppen. Pyramiden fungerer ikke slik, ikke i virkeligheten. Men de som sitter ved toppen kan bestemme hva den lille byråkraten skal mene og gjøre i arbeidstiden. Og det gjør han. Når sjefen skifter mening så skifter byråkraten ofisiell mening. Innerst inne i bryårkatiselvet vet vi lite om hva som skjer, kanskje skiftes meningen så mange ganger at jeg ingen mening hadde? Ble jeg meningsløs, men med mange velformulerte nei i min munn?
Og så blir byråkratien slik på fritiden også. Mitt byråkrati har rett. For det har sjefen min sagt. Byråkrati og sann kunnskapsproduksjon hører ikke sammen. Den kunnskap som byråkratiet produserer er kombinasjonen av politikk og kunnskap. Og det kan være klokskap. Det kan være det som er riktig nå. Det som er mulig nå. Men sannhetssøkende er ikke byråkratiet. Selv ikke vi som er så utviklet at vi har et Kunnskapsdepartement. Ministry of Truth and Knowledge.
Og så kom jeg frem til Fredrikstad og så tok jeg på meg løpesko og løp i høstsolen. Langt fra nei og makt. Bekreftende løpetur i en positiv formutvikling. Litt lavere puls. Litt høyere fart. Litt lettere ben. Så blir det stort rungende ja på målstreken på søndag? Ja!
Tvilen er tilbake i dag. Den kom med trang hals. Så kanskje fikk jeg med meg noe fra Oslobesøket eller bussturen. Nei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar