Fint i sør

Selv om det ikke er ramper i hver vik så er det trivelige folk over alt. Det gjelder bare å finne dem. Eieren av Jokerbutikken ved Vikane er en slik trivelig kar som lar en trengende småbåteier som spør pent, bruke betongrampa bak butikken.

Så da ble båten plasket ut i et svært smult Hankøsund, og det helt uten at noen glante. Egentlig litt skuffende, men befolkningen i Vikane er vel vant til det meste av sommerbefolkningen på Hankø og hyttene rundt. Det skal mer til enn en liten eksotisk innvandrende trebåt, for å lokke frem heving av et eller flere buskete øyebryn.

Ut i sundet bar børen oss for ikke helt fulle seil. Vinden var av det slaget som egentlig var litt flau over å bli kalt vind. Båten trenger ikke mye pust for å skyte fart, så den trenger ikke å være flau. Ikke den. Ikke jeg heller, selv om jeg er grønn når det gjelder seiling og seilespråk.

Jeg er ikke spesielt tilhenger av stammespråk, jeg vet at det har en funksjon, men jeg liker det ikke. "Ta fokkeskjøta". Jeg ser jo en masse tauverk, men jeg ser ingen skjøt i det hele tatt. Tauet er jo knapt brukt, så det skulle stå dårlig til med kvaliteten hvis vi allerede nå måtte i gang å spleise og skjøte.

Og det står jo ikke dårlig til med kvaliteten. Båten er rett og slett en drøm av et redskap for å oppleve nye nærområder. I dag gjorde vi strandhugg på en nydelig liten strand, slik at jeg fikk svømt 35 minutter i havet og jentene fikk erobret noen skatter i fjæresteinene. Stranda var kanskje 10 minutter fra en terrengsykkelrute jeg bruker, men ikke spesielt tilgjengelig uten et lite landgangsfartøy.

Og så rodde vi tilbake. Og det gikk fort. Forbausende fort. Selv om utflyttede innfødte nordlendinger ville ligget tredobbelt sammenbrettet i krampelatter, eller kanskje gråt, av vårt første forsøk på samroing.

Men vi vil komme oss og kanskje kommer vi oss til en strand nær deg og går i land og roper: "Knyum, knyum, konungs lider, hardla, hardla, boande menn!"

I så fall er det bare å holde seg helt rolig. Vi kommer egentlig ikke til å slå noen, vi kommer bare til å ta med oss noen pene steiner, no tau, et skjell og kanskje et lite ossa sepia hvis vi finner det.

Og vi rydder pent opp etter oss.