Vi har til tider et lite smågnagerproblem. Vi har rett og slett noen små brune venner i grunnmuren og vi har noen litt større brune venner omtrent i samme bygningsdel.
Gnagerne er blanke og fine i pelsen og er langt unna bildet av kloakkrotter og slagrotter. Bevares, men de er fortsatt uønskede skadedyr og feller har vært utsatt for å fjerne dem fra det territorium vi deler. Tidligere er det noen av dem som ikke har passet seg i tilstrekkelig grad for fella og har havnet usentimentalt i en kommunal søplekasse.
Men så hendte to ting hendt: Det har ikke vært mulig å lure noen til fellegang og de brune beist har blitt raskere og mer aktive. Rett og slett litt hyperaktivt vimsende rundt.
Det var ikke nissegrøten som de svinset rundt og skottet og skottet og godtet på. På låven satt ikke nissen, men der lå det noe eldre maxim-gel og noen pakker med Squeezy energy-drops. De lå der. Så lå bare tomgodset igjen. Rotter og mus har rett og slett rusa seg på energyproduker og sprintet rundt så fulle av pepp som aldri noen gang før eller senere. De få som har latt seg lure av fellene har nok vært så raske at fella klappet igjen for tregt til å fange en gnagersprint.
Bort med energyvarer og inn med en skål med gift og en halv kilo senere er det ingen brune venner lenger.
Live fast - die young. Godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar