Coach Tribent: Sub 10 timer? Ikke tenk så mye

Coach Tribent får mange spørsmål fra ivrige mosjonister som trener mellom fem og ti timer om hvordan de skal legge opp treningsåret sitt og om de generelle prinsipene til Coach Tribent gjelder.  Basert på en standardisert populasjon for triatlonkunnskap (n=1) svarer Coach Tribent.


1. De generelle prinsippene gjelder. Slik er det med generelle prinsipper.

2. Ikke tenk og spør så mye. Tren. Og tren gjerne litt hardt. 10 timer i uka er ikke så mye at du trenger å tenke på restitusjonstrening og slike fiffigheter.

No guts, no glory!

Coach Tribent - Din beste triatlonsesong noensinne!

Jeg tror det er på tide å ta det glossy triatlonbladet fra munnen og si det som det er. Slutte å tusle rundt grøten og komme ut i åpent lende. Stå frem, være sikker på meg selv og stå for det jeg mener: Jeg har svaret på hvordan du skal få din beste sesong noensinne og det beste er at det er både intuitivt og kort.

For å få din beste sesong, ja rent frem hente ut potensialet ditt skal du følge følgende prinsipper:

1. Trene riktig.
2. Få nok hvile.
3. Spise og drikke riktig.
4. Bygge opp sesongen slik at du er i form og ikke utslitt når konkurransedagen er der.
5. Holde deg skadefri.

Punktene kan utdypes, men de burde dekke det viktigste. Dermed har jeg gjort mitt og nå er resten opp til deg. Ikke kom etterpå og si at jeg ikke sa det som det var.

Skulle jeg gitt meg selv disse rådene ville jeg også lagt til:

Ha det moro!

Men jeg er ikke sikker på om det er obligatorisk.

Markering av Earth Hour verden over

Mange vil markere Earth Hour lørdag 270310 mellom klokken 2030 og 2130. I Halden er de litt avundsjuke (som de sikkert sier der ved grensen) på Fredrikstad og Sarpsborg som skal ha en sånn konkurranse og greier. Defor har de funnet på en markering som er tilpasset grensefolkets situasjon og interesser.

Klokken 2030 vil derfor alle sammen slå av lysene på bilene mens de ragger rundt, burner og vifter med sørstatsflagg.

Tommy, Ronny og Rita-Peggy sier i en kort kommentar til BNT (Bredden i Norsk Triatlon): Det er viktig at vi alle gjør vårt og sparer energi, slik at oljen rekker til å ragge litt i 2050 også!

Småpiker og småsko

Åse og jeg hadde en avtale. Når snøen og vinteren ble til bar asfalt og vår skulle hun få converse. Jeg vet ikke hvor hun har plukket opp det tøyskobehovet, men det ønsket hun seg.

I dag var det lørdag og sol i Fredrikstad sentrum, i dag ble jeg holdt ansvarlig for løftet mitt. 10 minutter etter skiftet hun i gågata. Så stolt.

Det er tvilsomt om det er biologisk og det er trolig det er sosialt konstruert, men det er et eller annet med småjenter, småsko og vår.

Tung, lett, lett. Tung, tung, tung

Etter måneder med svømming og sykling og en løpetur i ny og ne (jfr månefasene), har jeg startet å løpe igjen. Fra å ha veldig lite løpetring, har jeg til nå denne uken hatt fire løpeøkter. Fire harde løpeøkter. Fire økter på 20-50 minutter. Fire økter med store deler i grenselandet eller over den mytiske terskel. I tillegg har jeg hatt to harde svømmetreninger. I dag var jeg både tung på vekta og tung i kroppen.

Fire små timer med trening ble det, men du så deilig sliten jeg har blitt.

Og i morgen starter helgen og i løpet av den skal jeg trene fem og en halv time. Det skal bli deilig og hvis jeg bare passer på godteskåla så kanskje kan jeg bli litt tung, lettere, lett snart.

En sosialmedisinsk klovn?

Det må være vanskelig å være akademiker og leve for oppmerksomhet i riksmedia? Det må være vanskelig å skulle mene noe om alt? For å ikke bli en oppbrukt mediaklovn så gjelder det nok å begrense seg. Si noe om det man kan mest om og holde kjeft sånn ellers. Noen klarer den balansegangen, andre må bare mene noe om alt. Per Fuggeli er en slik som bare lar kjeften løpe.

Det siste Per F uttaler seg om er 40-årige menn som trener: ”Til syvende og sist handler det om å løpe fra døden. Fra aldring, forfall og svakhet, og inn i den innbilte sterke sonen. Det ligger i dette en frykt og forakt for egen svakhet, og mangel på mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet, sier Fugelli. ”
Det er vanskelig å si noe om selve utsagnet ut over ”ja ,vel dette mener du, jeg mener dette er rør”. Det er vanskelig å vurdere det ut over det, fordi det bare er en mening ikledd en falsk faglig drakt.

Angående faglighet. Jeg hadde en antagelse om at dette er noe Per F vet lite om, men for å ha et snev av grunnlag for uttalelsen min foretok jeg et søk på www.helsebiblioteket.no. En kjapp gjennomlesning av alle treffene avslørte ingen tunge artikler om temaet. Jeg kan ha oversett noe, men jeg føler meg styrket og rimelig sikker på at her er Fugelli ute på en av sine mange synserier. Det er like lite substans i det Fugelli skriver, som om jeg skulle si at alle som går med tversoversløyfe er klovner.

Folk som trener mangler altså mot til å konfrontere de dystrere sider ved livet! Selve utsagnet til Per F er nærmest en klassiker i, på den ene siden å latterliggjøre folk med andre interesser og på den andre opphøye egen referanseramme til sannhet. Jeg alene vite. Slik sett er det ingenting nytt og friskt ved Per F. Han er tvert i mot en svært gammel ”legetype”. Legen som kan operere på alle livets områder og som vet alt. Legen som ikke bare har fått utdannelse i faget sitt, men som har fått en dannelse til å stille diagnoser på alle livets mer eller mindre tilgrensende områder. En gylden situasjon der ganske godt utviklet faglig imperialisme og selvforståelse går hånd i hånd på vei til banken.

For professorer som Per F er del av en utrolig privilegert elite. De har makt, sikker statlig jobb og mulighet for å tjene en ekstra månedslønn på å synse en time på en konferanse. Medieprofileringen må selvsagt sees i en slik sammenheng. Dette er ikke i nærheten av å være fag, dette er butikk. For å bygge opp merkevaren som ”frisk og anderledes” er de avhengig av å synes i avisene med jevne mellomrom.

Slik oppererer Per F på sin del av forfengelighetens marked. På sin måte. Slik får han måloppnåelse i forhold til sitt syn på hva det er å være en vellykket gammel mann. Det er å få navnet sitt i bla’, gå med tversoversløyfe, hvit nystrøken skjorte og ha full bankkonto.

Han om det. Det er hans valg. Jeg vil heller svømme, sykle og løpe.

(Den skarpe eventuelle leser kan skimte ubegrunnede påstander om hva Per Fugelli mener, evner og tror. Den skarpe eventuelle leser har helt rett)

På sidelinjen

Dette er utsikten hver onsdag kveld. jeg venter på helene som svømmer først. Og så venter hun på meg som svømmer sist.

Ventetiden hadde vært helt ok, hvis ikke trenerne hadde spilt dritmusikk høyt på anlegget til svømmehallen.

Det er til nå ikke påvist en positiv sammenheng mellom trenerkompetanse og musikksmak!

Skal jeg trene hardt eller langt for Ironman?

Sånn ca en liten stund etter spørsmålet ”hvor mye skal jeg trene” for å gjennomføre en Ironman eller en triatlon, kommer spørsmålet: ”skal jeg trene hardt eller skal jeg trene langt”? Kan jeg bare trene fire ganger fire- intervaller? Hva er best? Hva er mest effektivt? Hva gir raskest resultater?

Og nok en gang tror jeg svaret er et høyt, kjedelig og rungende: Det kommer an på!

Det kommer an på målet ditt. Det kommer an på bakgrunnen din. Det kommer an på hvor mye du trener og det kommer an på når i treningsåret ditt du er, dvs hvor lenge det er til konkurransen din. Og når det gjelder f.eks svømming så kommer det også en del an på hvordan du svømmer rent teknisk. Eller sagt med nesten samme ord: hvor urent du svømmer.

For å bruke meg selv, det eneste eksempelet jeg har og som jeg kjenner:

Da jeg startet å trene til triatlon foregikk alt i samme tempo. Mitt naturlige tempo. Det vil si sakte. Jeg hadde samme fart på Sognsvann rundt Medsols (3km) og på Fredrikstadløpet (21 km). Og det værste var at jeg overbeviste meg selv om at dette var en god ting. Jeg lullet meg inn i denne tankegang og gjorde den til sannheten: Jeg løper nok ikke så fort, men jeg kan holde det gående lenge. Holde det gående ble da nesten bokstavelig.

Da jeg etter noen år startet å trene noe mer, ble jeg støttet i min iboende rolige lunting, av bøker og teorier om trening. De som vektlegger de rolige og lange turene. Skal du bli god på å konkurrere langt, må du trene langt. Det gikk ikke noe særlig fortere, men jeg klarte å svømme 3800 meter, sykle 18 mil og ”løpe” 42 km. Det er ikke alle som klarer det.

Den store forandringen i treningen skjedde da jeg spente på meg et pulsbelte og puttet terskelintervaller inn i løpingen og syklingen. Det var da jeg sluttet med å være fornøyd med å lunte rundt. Det var da jeg ble raskere. På svømmingen var det samme historie. Ut med treninger som bestod i å svømme langt og rolig med dårlig stil. Inn med treningsprogram med teknikk og intervalltrening. Det var da jeg sluttet å være veldig sein.

Er svaret å trene kortere og kortere og hardere og hardere? Nei, ikke redusert ned i det absurde. Jeg vil ikke stå på en startstrek med bare fire ganger fire under beltet, men jeg tror at skal jeg flytte noen grenser og bli bedre må jeg mikse inn enda litt hardere økter og enda litt mer kvalitet i treningsuka. Problemet er selvsagt å få den optimale blandingen av lange nok og harde nok treningsøkter,

For med få treningstimer i uka, hvilke økter skal vi mosjonister prioritere? De harde eller de lange og rolige? Ja takk begge deler, men stort sett tror jeg at jeg kan gruse til litt oftere. Vi som driver med mosjonisttriatlon må huske at selv om vi trener en del timer i uka, så blir antallet timer pr øvelse ganske magert. 3 timer svømming i uka er lite. 4 timer sykling i uka er ikke mye. 3 timer løping er stusselig i forhold til de som trener for maraton. Men vi må ta det vi har og gjøre det beste ut av det.

Så. Hvor lange økter har jeg? Og hvor harde økter har jeg?

Fra november til og med februar: 6 timer i uka. Lett og kort på løp, halvlange og lette økter på sykkelrulle, en del harde og korte intervaller på svømming i tillegg til teknikkfokusering.

Fra mars og ut mai: Fra 8-14 timer i uka. Hvileuker på seks timer. Gradevis lengre økter i alle tre disipliner. Opp mot 18 mil på sykkel og 20-25km på løping. Men sterkt teknikkfokus og harde intervallserier i svømming . Terskelintervall og enda hardere både på løping og sykling. Noen overgangsøkter sykkel til løp.

Juni og fremover: Rundt ti timer i uka. Hvileuker på seks timer. Større innslag av trening på konkurransefart og konkurransehermende trening. Det vil si diverse typer kombinasjonstrening og lange treningskonkurranser og konkurranser for trenings skyld. F.eks deltagelse på sprint, olympisk distanse og halv ironman. Svømming i havet, langt og med våtdrakt.

Sånn. Ingen fasit, men slik gjør jeg og tenker jeg. Og det har fungert bra til min bruk og med mine forutsetninger. Lærte du noe av dette? Neppe.

Post Scriptum: Jeg beklager hvis mine skriverier om triatlontrening ikke har en eneste referanse til en eneste treningsskole, teori eller guru. Med så sprikende meninger om hva som virker, leser jeg litt og tar noe inn, men jeg forholder meg til det en smule kritisk og omskrivende og ikke repeterende. Og så tror jeg at milimeterpresisjon i treningslære kan være interesant for Bøkko og Bjørgen, men for mosjonisten Bent som trener kanskje en fjerdedel og har en tiendel med talent, så er teoriene i liten grad direkte oversettbare.

Slutt å jogge!

Tribent N'Guru melder fra de tørrsvidde savannene: Vi er født til å løpe, ikke født til å jogge!

Tribent N'Guru trodde han hadde noe å lære av de industrialiserte stammer og har i noen år prøvd å jogge i jakten på antiloper og vortesvin og det har gått skikkelig dårlig. Heldigvis har han gått tilbake til tradisjonene og fått opp farten igjen.

Nå er det fart i beina og mat i hytta igjen. Det kan du også få hvis du slutter med jogginga og gjør det som er naturlig.

Løp som gal, løp som svarte fa'n!

Årets første uke begynner nå

I vinter har jeg hatt uker med seks timer trening og og jeg har hatt uker med syv. Rolig langtur på rulle og løpeturer på førti minutter. I løpet av vinteren 2009/2010 har jeg hatt litt mindre treningstrøkk enn de to foregående. På løp og sykkel. På svømming har jeg holdt farta og mengden på et litt høyere nivå enn ellers. Ellers er det bare å notere seg at jeg heller ikke i år har klart å finne lyst til styrke- eller coretrening i no særlig grad.

I dag er det første mandag i mars. I dag er det uke 9 på den vanlige kalenderen. På min er det uke 1. Uke 1 i Base 1.

Første uke i årets treningsregime blir det litt flere treningstimer enn det var i ukene som nettopp nå er borte og glemt. Jeg trente seks til syv timer, denne uken skal jeg trene åtte. En marginal økning i mengde, men en vesentlig styrking av systematikk og innsats.

Åtte timer som skal fordeles på to til tre svømmetreninger og minst en hard og en lang løpeøkt. Løpinga dikteres en smule av snøryddinga til diverse veieiere. På rulle skal jeg bedrive en hard, en kort og en lang sykkeløkt.

Selv om det finnes en viss tradisjon for å hvile på den syvende dagen, så velger jeg jeg å snu på det hele.

Jeg hviler i dag jeg.