Kongsberg triatlon – sterk medstrøm gir PB

Nok en gang sliter jeg med å se normal ut

På Oslo triathlon en uke tidligere, holdt sommeren litt fast på Norge. På Kongsberg triathlon var det derimot ingen tvil om at sporten vår også kan være en høstsport. 15 grader i vannet, litt mindre i lufta og etter hvert mye regn.

Kjøreturen til Kongsberg vekket til live minner om tidligere års kjøreturer. Kjøreturene til rypejakt. Alle bomturene. Alle turene for å skyte store, fine hull i lufta. Dyre hull. Ingen hull i dyrene.

Etter suksessen på Oslo Triathlon, der det ble ny PB på 2t40min34sek, var jeg spent på om jeg hadde no mer og bedre i meg. Tiden mellom Oslo og Kongsberg ble brukt til tre timer padling på søndagen og rolige og korte treninger på mandag til torsdag. Fredag og lørdag hadde jeg helt hvile. De to fridagene er nok ikke anbefalt opplegg, men jeg var sliten og trengte overskudd.

Løpsopplegget mitt var veldig enkelt. Jeg skulle pushe så mye jeg orket. Til jeg ikke orket mer. Holdt det så holdt det og holdt det ikke så var det et ærlig forsøk

Konkurransen starter med 1750 meter nedstrøms svømming i Numedalslågen. Det ble 1750 kalde og raske meter. 15 grader i vannet (eller var det noe mindre?) inviterer ikke til å ligge og plaske.

Svømmingen var fin og lett. Jeg fløyt fin og presset hele veien. Navigering var heller ikke noe problem i den fine ælva, med kajakker på den ene siden og elvebredden på den andre. Jeg holdt meg ganske langt ute i elven og tror jeg traff strømmen veldig godt. Innimellom kjente det nesten som om jeg surfet.

Hvor godt svømte jeg egentlig? Jeg tror alle sa de hadde ny PB på svømming til tross for 250 ekstra meter med svømming. Men hvor stor var elveeffekten og hva kan jeg tilskrive en god svømmedag? En liten sammenligning av tidene mine og tidene til Goldie er jo morsomt av mange grunner. Det at jeg i det hele tatt sammenligner meg med vinneren av klassen er jo morsomt nok. The joke is on me.


Goldie i Oslo. 02:03:25.  00:22:55 - 00:00:56 - 01:02:06 - 00:00:45 - 00:36:45
Goldie på Kongsberg. 01:58:17. 00:20:38 - 1:00:19 - 0:37:20
Tribent i Oslo. 02:40:34.  00:27:00 - 00:02:13 - 01:15:04 - 00:01:07 - 00:55:11
Tribent på Kongsberg. 02:35:36. 00:24:40 - 1:13:57- 0:56:59

Svøm og løp i Kongsberg er med tiden i skiftesone. Sykling er altså nettotiden.

Det er tydelig at årsaken til at bestetiden min ble så sterkt forbedret, er den sterke strømmen, men at jeg nok hadde en god dag i vannet også. Goldie er selvsagt mye raskere enn meg både i Oslo og Kongsberg, men i Oslo var jeg ca fem og et halvt minutt etter Goldie ut av skiftesonen (og han er betydeligere raskere enn meg i skiftesonen) og på Kongsberg var jeg bare fire minutter bak.

At tiden på sykling ble såpass bra til meg å være er rart, for det kjentes veldig tungt. De første 10 km var jeg nære på å spy flere ganger, men jeg syklet et minutt raskere enn i Oslo, mens Goldie er nesten to min raskere i Kongsberg enn i Oslo.

Masse ære til BK Triathlon som har funnet en trygg og fin sykkelløypa som nesten var fri for biler. Slikt er deilig.

Løpingen ble tung. Løpeløypa i Kongsberg har mange slitsomme partier. Opp små kneiker og ned små bakker. Mye svinger. Løp på ”brostein” som spriker i alle retninger og opp trapper. Det er egentlig en veldig fin og morsom løpeløypa, men ikke en løpeløype for meg. Sammenlignet med Oslo så løp jeg litt saktere på Kongsberg. Samtidig som jeg hadde følelsen av å løpe både bedre og hardere. Forskjellen ligger nok i løypa.

Forskjellen i tider og splittider mellom Oslo og Kongsberg, viser hvor vanskelig det er å sammenligne tider fra to forskjellige konkurranser. Den sterke strømmen gjør at jeg setter en liten fotnote på min nye PB. Ja, jeg var helt klart raskere på Kongsberg enn jeg var i Oslo, men jeg aner ikke hvor mye som var meg og hvor mye som var medstrømmen.

Og så aner jeg ikke hvor mye som kan tilskrives den ”dopen” som den fantastiske barnetriatlonen til BK Triathlon var. Barn og unge som trener og konkurrerer er rett og slett en fantastisk boost!

I motsetningen til tidligere høstturer til innlandet, ble Kongsberg triatlon ingen bomtur. Med meg tilbake til Fredrikstad hadde jeg denne gangen en fet og fin fangst. Ny bestetid er en ting. Å være vitne til den fortsatte fremgangen i norsk triatlon er en vakker opplevelse. Og det feteste smilet ga Kongsberg barnetriatlon.

Takk til alle dere som ga oss denne muligheten!