Førstelinjetjenesten - hva kan vi hjelpe med?

I am angry, I am ill and I am ugly as sin
(A song from under the Floorboards)

En fantastisk førstelinje på en sang. Selv er jeg verken sint eller syk og resten er ikke opp til meg å vurdere. Jeg har bare vært litt lite motivert jeg. Og jeg vet ikke om det finnes fine førstelinjer om umotiverte stusselige menn? Ville kanskje blitt litt tafatt sang av det, men stusselige grupper finnes det jo mange av. Tusseladder. Så da finnes det vel da. De Lillos har sikkert en.

Førstelinjetjenesten for forfattere og tekstforfattere kunne kanskje vært en foretningsidé? Det er jo starten som er så inderlig vanskelig.

Vondt å motivere sei!

Fortsettelsen er ikke lett den heller.

Til nå i år har jeg trent 245 t; 62 t løping, 127 t sykling og 24 t svømming. Det gikk bra til Kalmar, men etter det har det vært tungt å komme seg ut, vanskelig å motivere meg til innsats. Verre enn å motivere sei. Og allment akseptert blant yrkesveiledere er det at seimotivatør er en av de tyngre jobbene du kan ha. Ikke et yrke du foreslår for andre enn de tøffeste av de tøffe.

Hvorfor skulle jeg trene nå? Målet er jo så langt fram i tid og så uendelig mye lengre og morsommere enn en å løpe en runde rundt Åledalen. Å løpe en time blir en mikroskopisk hendelse i forhold til den virkelige moroa langt der fremme. Og den virkelige moroa i denne forbindelse er selvsagt triatlon.

For to mnd siden var det gøy. Da nærmet målet seg og kroppen hadde fart og jeg kunne løpe ganske langt. For to mnd siden nærmet jeg meg et mål og kanskje måloppnåelse, men i en mnd har målet vært ufokusert og fjernt.

Motivasjonen kommer i Gøteborg og på sms

Jeg liker så inderlig godt å trene her i Gøteborg og motivasjonen ligger i det å oppleve byen, fyllon, kranene, parkene og små velpleide steder. Jeg har løpt to glade turer på 10 km i kveldssol og syklet en tur på flotte gang- og sykkelveier. Og jeg har sett på treningsdagboka at til tross for at jeg altså er litt småsei, så har jeg trent 20 timer denne mnd. Greit det, men jeg ser også at på den samme strekningen og med den samme farten så er pulsen fem slag høyere enn i vår. Så her er det rom for forbedring igjen.

Og så i går fikk jeg dette bildet på mobilen fra en anonym informant. Official Qualifiers Guide: ”Road to Kona”.

Og så gadd jeg ikke å sutre lenger, det av alle ting hjalp meg på løpeturen. Ikke det at jeg har noe mål om å kvalifisere meg til Kona, men jeg fikk byttet ut subbetankene med triatlontanker. Byttet til tanker om å legge grunnlaget for treningsinnsatsen i 2008. Legge det grunnlaget nå.

Slutte å sutre.

Eller ta konsekvensen og starte www.førstelinjetjenesten.no.

For jeg trener jo fordi jeg liker det. Det er jo ingen straff. Ingen som tvinger meg. Ikke no jeg må.

Sutreunge.