Både før og under en lang konkurranse er det fort gjort å føle seg som en jernmann. Og det er jo meningen. Det er ikke den ultimate oppskriften på en god gjennomføring å være ferdiggnagd av tvil når jeg står der og plasker med tærne i vannet eller gjemmer meg bakerst i et hjørne og håper at startskuddet ikke skal nå bort til meg. Jeg skal vite med meg selv at dette klarer jeg, jeg vil kaste meg i vannet med et frydefullt brøl og være klar for en lang og flott dag.
Dette går bra. Underveis er det en deilig følelse å ha. For uansett hvor selvsikker du ser ut eller føler deg, så ligger respekten for konkurransen inne i deg et sted. Og den respekten er bygd på en lang rekke av sanne historier som har skjedd og vil skje. En langdistansetriatlondag kan bli så forskjellig fra det du hadde tenkt. Så når det går bra er det godt å føle seg sterk.
Når du tilsynelatende løper frisk og rask over målstreken er det godt å kunne ha følelsen av ha prestert. Da jeg gikk i mål i Kalmar var følelsen av mestring virkelig. Jeg fikk et resultat jeg var fornøyd med og en gjennomføring jeg følte meg ganske stolt av, men jeg følte meg ikke som en helt. Heldigvis, for det ville vært overdrivelse av prestasjonens plass i den store sammenhengen.
Vi som fullfører en langdistansetriatlon er ikke helter. Ikke egentlig. De virkelige heltene finnes ”der ute” i det virkelig liv. Vi er ikke helter fordi vi gjør noe vi har lyst til og har betalt for, men stolthet er det plass til, jeg er stolt av å fullføre og at jeg gjorde mitt beste.
Så langt er alt vel og bra med selvsikkerhet og stolthet godt innfor det som er bærekraftig.
I en post-ironman-eufori meldte jeg meg fem dager senere på Roth 2008. Overbevist over muligheten til forbedring har jeg satt meg et tidsmål å trene mot. Under 12 timer er et hardt, men realistisk mål. Det vil kreve mer og hardere og smartere treningsinnsats, men et er mulig hvis jeg strekker meg. Det er ikke overmot.
Så startet jeg å stirre meg blind inn i krystallkula. Jeg så videre og startet å tenke at når jeg skal opp i neste aldersklasse da skal jeg trene så mye at jeg kan kvalifisere meg til….
Veldig godt at det finnes internett og at det på hver IM-konkurranse er lister over hvem som har kvalifisert seg og hvor lang tid de har brukt. For det var overmot.
Jeg får finne meg andre mål i livet. Kjøpe meg en Ford for eksempel.
Kanskje det finnes en Ford Ironman? Så kan jeg jo si at jeg har ”kjørt” den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar