1 km fra mål

Det var hektisk arrangørvirksomhet på Åle denne helgen. Jentene arrangerte for seg og jeg arrangerte for meg. Både barnekonkurranse og voksenkonkurranse skal det være. Sånn er det i Stavern og slik er det på Åle.

Jentene har lært at konkurranser er ikke bare noe som ”er der” og sånn sett er de langt forut for mange voksne. Noen må arrangere og noen kan konkurrere. Hvis den konkurransen du ønsker ikke eksisterer så kan du sutre, mene og du kan klage, eller du kan gjøre noe selv.

Det hender rett som det er at junioravdelingen klager og de skal ha lov til å sutre de også, men jammen har de arrangørvilje også.

Det startet med at de skulle ha filler. Etter hvert skjønte vi at de skulle merke løypa. Far smiler. Gamle laken blir revet opp og fillene blir påtegnet med tusj slik at alle skal forstå merkingen. Entydig merking er alfa og omega. Fillene blir fastknytt på pinner og satt ut på strategiske steder for å sikre at løypa bli fulgt av alle deltagerne.

Jentene finner frem syklene og gjør seg klare. Selv føler jeg meg sikker å at det er en sykkelkonkurranse de skal arrangere, men blir korrigert av en kontant duo. Det er et Olabil-løp. Et Olabil-løp med sykler, fordi de ikke har olabiler. Akkurat. Nettopp. Knallhard logikk.

Startskudd. Innsats. Målgang. Åse vant, men det er fordi hun har så snill søster.

Jeg vant også, men det er fordi jeg var eneste deltager.

Løypa har jeg merket meg tidligere så jeg slapp å rive filler eller sette ut meg selv som løypevakt.

Første etappe er 4 km løp i en flat løype. Jeg stikker av gårde i et lett og ledig tempo og kommanderer enmannsfeltet med pulsklokka. Det er deilig å kunne ligge slik og kontrollere, justere farten slik at jeg ikke tar meg helt ut og holde alle forsøk på brudd under kontroll.

21 min 22 sek.

Jeg tok meg tid i skiftesonen, men var relativt raskt ute på veien med terrengsykkel og varme klær. Sykkelrunden er 23 km, relativt flat, men med en liten bakke i starten og en bratt bakke ved Hankø/Vikane etter 12 km. Jeg syklet jevnt, hadde kontroll på puls og kunne trille inn i T2 helt uten konkurranse fra noen.

1t 01min 21sek (inkludert en skiftesone)

Tunge bein på løping etter sykling har vi vel alle hatt og dette ble ikke noe unntak, men det eneste som kunne hindre meg i min første seier var DNF og derfor var det bare å bite tenna sammen og humpe av gårde.

1 km fra mål blir jeg alltid veldig glad i konkurranser. 1 km fra mål er nesten ingen ting igjen. Det er da smilet skal hentes frem og blankpoleres. Selv på en treningskonkurranse bare med meg selv.

25 min 14 sek på andre runden (inkludert en skiftesone)

Total tid for denne treningsduatlon for meg selv, ble 1t 49 min 01 sek. Det var en fin treningskonkurranse og jeg skal gjøre det igjen, og da må du gjerne slenge deg med på ”Farmen duatlon”. Jeg merker løypa så gjerne for deg.

Selv om jeg var fornøyd gikk jeg ikke over mål med henda over hodet og i vil jubel. Det ville nok vært å overdrive. Derfor lar jeg Åse representere jubel og seiersglede, hun er mer fotogen og naturlig jublende glad enn det jeg er.