Frihet

Det er noe galt når jeg skriver "fri" i treningskalenderen når jeg ikke trener. Det stemmer jo ikke. Det er feil ord.

Hvis jeg er fri når jeg ikke trener, hva skulle jeg da være når jeg trener? Tvunget? Ufri?

Men jeg liker jo å trene. Det er jo mange ganger da jeg er som friest, det er da tankene spinner eller er helt borte. Vi som kan trene nesten så mye vi vil har en fantastisk frihet gitt oss og vi vet det forhåpentligvis. Det er frihet, selv om det må være snev av tvangstanker som gjør at jeg kommer meg ut av døra med joggesko på beina i minus en grad, regn og stiv kuling langs elva. Jeg ser det. Men jeg liker å trene, så da har jeg jo ikke fri fra treninga?

Jeg håper du også liker det du driver med? Det er liksom ikke no særlig grunn til det ellers.

Jeg har litt mye trenings”fri” her nede i Göteborg. På grunn av litt virustøys og lesetvang måtte det bare bli slik, men ut fra treningsfornuft må det også bare være slik.

Denne uka skulle jeg etter planen starte med å trene 7,5 time i uka, men jeg har brukt hodet mye mer enn jeg har brukt beina. Den eneste treningen jeg har tilgjengelig nå er løping. Og jeg tror ikke det er klokt å gå løs på to uker a 7,5 timer med bare løping. Det ville blitt løping hver dag og det kunne selvsagt gått bra, men jeg er nok dessverre ikke klar for den påkjenningen så det kunne også gått dårlig.

Derfor blir det flere treningsfrie dager denne uken enn jeg har hatt på lenge. Og det selv om treningsfri mer og mer blir å regne som påtvunget pest og plage. Treningsfri er mer å regne som pliktmessig avhold tenker jeg.

Skikkelig tulling! Men jeg tror jeg er en skikkelig fornuftig tulling. På langt sikt.