Åndelig coaching

Etter kjendisprat og nakenbilder krever denne siden åndelig balanse.

Jeg har tidligere vært inne på en eventuell marginal nytte av å ha Aristoteles som triatlontrener, men det finnes andre urgamle alternativer. I disse dage er det mektig populært blant mange og meg selv å henvise til ”Triathlete’s Training Bible”. Men det finnes jo en eldre bibel. Originalen liksom. Og at bibelen er relevant litteratur for å coache på området idrett, det kom som et lite sjokk.

For selv jeg med religionshistorie grunnfag, diskusjoner på puben og krampelesing før eksamen var ikke klar over Paulus’ idrettsfaglige bakgrunn. Jeg er religionshistoriens Grimberg og ser med klart blikk for meg Paulus det han sitter i sitt kalde avlukke og er trener for korinterne. Langt unna er de og coachingen må skje med skriftrull og kurer og han skriver ved en anledning en liten påminnelse til de korintiske atleter: ”Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!” (Korinterne 9,24)

”Vi er alle vinnere” og breddeidrett var tydeligvis ikke tema for Paulus. Pauli treningsord var mer enn sånn ”andreplass er første taper”-holdningen.

Han om det

Almost everything that floats...

Jeg fortsetter min billige kampanje for å øke lesertallene for bloggen min. Denne fant jeg i et gammelt tidsskrift og sånn reklame lages ikke mer.

Jeg jobbet en gang sammen med en gammel gris. Han fortalte alltid den samme vitsen om en engelsk reklame for bind. Den gjentar jeg ikke før jeg blir bedugget og det er alt for tidlig på dagen til det. Han hadde likt denne reklamen og ville gladelig innrømmet det.

Vi andre vender oss i avsky bort fra slike bilder og fra den slags vitser.

Men vend gjerne tilbake en annen dag, så skal det være mer gjennomtenkt og mindre suspekt stoff her.

Jeg lurer veldig på hva Ameroid er for noe da.

Vær kresen

Vær kresen står det i den nye Smart Club-avisen og under den formanende teksten skimtes det et bilde av Anne Kat Hærland. Yuhu, litt skjærings i den koblingen der eller? Noe som ikke helt stemmer? Anne Kat Hærland har vel ikke direkte profilert seg på å være kresen kanskje?

Hr. englestøvgemal Ari Behn anyone?

Undesirable! Indigestible! No one can eat it?

Fredrikstadvinter er et annet ord for tåke så tjukk som havregrøt kokt med for lite vann.

I 1958 kom Science fiction-filmen “The Blob”. En kultklassiker som vel enklest sett handler om en uformelig “varelse” fra verdensrommet som spiser opp det som kommer i dens vei og to ungdommer, blant annet en meget ung Steve McQueen, som prøver å advare de voksne og stoppe uhyret før det setter til livs hele sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Hadde jeg gått media- og filmlinja på en folkehøyskole så hadde jeg sikkert sagt noe glupt om den filmen. F.eks. at filmen er en sjangertypisk film fra 50-tallet. Filmer der faren fra verdensrommet er en metafor for den amerikanske redsel for kommunismen, redsel for at fienden allerede var i deres midte og redsel for at de ikke skulle klare å forsvare seg når de asiatiske horder veltet over grensa. Veldig bra at jeg ikke har gått no medialinje.

Verre er det kanskje at jeg har vært i Sverige og at jeg der har laget ”Blob” på kjøkkenet. Eller havregrøt som det ellers er kjent som.

Havregrøten er ond og må dø. Det sa jeg tidligere og stjal havregryna til Arnstein og Trond i La Manga. Pilte så av gårde og gjemte grynposen bort slik at Sjuko og Dukkelise måtte true med bruk av uhensiktsmessig og stump vold for å få den tilbake.

Nå står jeg og ser beundrende på at grøtmassen i gryta si blopp, blopp, blopp og gleder meg til å spise gryn, vann, salt, rosiner, epler og sukker.

Fienden tok først over hjernen min med kvasistrukturell tilnærming til trening og nå eier den også kroppen min.

Bent ”The Blob/Havregrøten” Olsen


XX

Holiday In Cambodia

Jeg koser meg med Dead Kennedys, derfor var det stas å finne denne t-skjorta som gjør ære på klassikeren Holiday in Cambodia.

Men en ting burde jeg tenkt på. Amerikansk XL er ikke som annen XL. Japse-Xl eller hottentott-XL f.eks er sikkert mindre. Men også europeisk XL er nok foreløpig vesentlig mindre, for jammen ble ikke amerikansk XL litt stort til og med for meg.

Jeg får kokvaske den litt ekstra.

After the Flood

For flere år siden steg vannet.

Jeg tiltrekkes av passe store naturkatastrofer som er i tilstrekkelig avstand fra meg. Passe store betyr at ingen skal dø eller bli alvorlig skadet, men er det et bilde av en stor, dyr bil som seiler ned storgata, ja da smiler jeg litt. Det er godt å se at naturen har kraft. På passe avstand og i moderate doser.

I avisene var det bilder av den samlede innsatsen mot vannmassene, men jeg husker bare et bilde. Det var ikke av mennesker, biler eller bygninger, men av dyr.

To dyr. En grevling og en rev.

Flommen hadde fanget reven og grevlingen på en bitteliten øy i de svulmende vannmassene. Og de kunne ikke se hverandre. De satt der nesten skulder mot skulder og de kunne ikke se hverandre. Når de så bort, forsvant problemet. Ved å se bort forsvant en mulig livsfarlig fiende.

Jeg har vært i en flom av kunnskap og noen har vært fanget på en akademisk øy. Også der kan det å se bort være en overlevingsstrategi. Og det har også vært interessant å observere.

Men nå er vi alle av øya. Grevlingen, Reven, jeg og flere til.

Flommen har trukket seg tilbake.

Og vi fikk vårt kursbevis og vi overlevde. Denne gangen også.

Uke 44 og 45: En god uke og en fornuftig uke

Mandag: Løp til og fra Friskis og Svettis. 31 min. 10 min roing Styrketrening 40 minutter
Sit ups, rygghev, nedtrekk forran, benkpress, triceps, beinpress. Lette vekter 20-30 rep ganger tre.

Tirsdag: Syklet rulle. 60 min.

Onsdag: Syklet rulle. 78 min.

Torsdag: Tvangsmessig avhold.

Fredag: Løp 63 min/10km.

Lørdag: Svømming 55 min/2200 meter.

Søndag: Duatlon. 21 min 22 sek - 1t 01min 25 sek - 25min 14 sek.

Mandag: Tvangsmessig avhold.

Tirsdag: Løp 62 min/ 10 km.

Onsdag: Løp 62 min/ 10 km.

Torsdag: Tvangsmessig avhold.

Fredag: Løp 50 min/ 8 km.

Lørdag: Tvangsmessig avhold.

Søndag: Løp 87 min/ 13,5 km.

Frihet

Det er noe galt når jeg skriver "fri" i treningskalenderen når jeg ikke trener. Det stemmer jo ikke. Det er feil ord.

Hvis jeg er fri når jeg ikke trener, hva skulle jeg da være når jeg trener? Tvunget? Ufri?

Men jeg liker jo å trene. Det er jo mange ganger da jeg er som friest, det er da tankene spinner eller er helt borte. Vi som kan trene nesten så mye vi vil har en fantastisk frihet gitt oss og vi vet det forhåpentligvis. Det er frihet, selv om det må være snev av tvangstanker som gjør at jeg kommer meg ut av døra med joggesko på beina i minus en grad, regn og stiv kuling langs elva. Jeg ser det. Men jeg liker å trene, så da har jeg jo ikke fri fra treninga?

Jeg håper du også liker det du driver med? Det er liksom ikke no særlig grunn til det ellers.

Jeg har litt mye trenings”fri” her nede i Göteborg. På grunn av litt virustøys og lesetvang måtte det bare bli slik, men ut fra treningsfornuft må det også bare være slik.

Denne uka skulle jeg etter planen starte med å trene 7,5 time i uka, men jeg har brukt hodet mye mer enn jeg har brukt beina. Den eneste treningen jeg har tilgjengelig nå er løping. Og jeg tror ikke det er klokt å gå løs på to uker a 7,5 timer med bare løping. Det ville blitt løping hver dag og det kunne selvsagt gått bra, men jeg er nok dessverre ikke klar for den påkjenningen så det kunne også gått dårlig.

Derfor blir det flere treningsfrie dager denne uken enn jeg har hatt på lenge. Og det selv om treningsfri mer og mer blir å regne som påtvunget pest og plage. Treningsfri er mer å regne som pliktmessig avhold tenker jeg.

Skikkelig tulling! Men jeg tror jeg er en skikkelig fornuftig tulling. På langt sikt.

1 km fra mål

Det var hektisk arrangørvirksomhet på Åle denne helgen. Jentene arrangerte for seg og jeg arrangerte for meg. Både barnekonkurranse og voksenkonkurranse skal det være. Sånn er det i Stavern og slik er det på Åle.

Jentene har lært at konkurranser er ikke bare noe som ”er der” og sånn sett er de langt forut for mange voksne. Noen må arrangere og noen kan konkurrere. Hvis den konkurransen du ønsker ikke eksisterer så kan du sutre, mene og du kan klage, eller du kan gjøre noe selv.

Det hender rett som det er at junioravdelingen klager og de skal ha lov til å sutre de også, men jammen har de arrangørvilje også.

Det startet med at de skulle ha filler. Etter hvert skjønte vi at de skulle merke løypa. Far smiler. Gamle laken blir revet opp og fillene blir påtegnet med tusj slik at alle skal forstå merkingen. Entydig merking er alfa og omega. Fillene blir fastknytt på pinner og satt ut på strategiske steder for å sikre at løypa bli fulgt av alle deltagerne.

Jentene finner frem syklene og gjør seg klare. Selv føler jeg meg sikker å at det er en sykkelkonkurranse de skal arrangere, men blir korrigert av en kontant duo. Det er et Olabil-løp. Et Olabil-løp med sykler, fordi de ikke har olabiler. Akkurat. Nettopp. Knallhard logikk.

Startskudd. Innsats. Målgang. Åse vant, men det er fordi hun har så snill søster.

Jeg vant også, men det er fordi jeg var eneste deltager.

Løypa har jeg merket meg tidligere så jeg slapp å rive filler eller sette ut meg selv som løypevakt.

Første etappe er 4 km løp i en flat løype. Jeg stikker av gårde i et lett og ledig tempo og kommanderer enmannsfeltet med pulsklokka. Det er deilig å kunne ligge slik og kontrollere, justere farten slik at jeg ikke tar meg helt ut og holde alle forsøk på brudd under kontroll.

21 min 22 sek.

Jeg tok meg tid i skiftesonen, men var relativt raskt ute på veien med terrengsykkel og varme klær. Sykkelrunden er 23 km, relativt flat, men med en liten bakke i starten og en bratt bakke ved Hankø/Vikane etter 12 km. Jeg syklet jevnt, hadde kontroll på puls og kunne trille inn i T2 helt uten konkurranse fra noen.

1t 01min 21sek (inkludert en skiftesone)

Tunge bein på løping etter sykling har vi vel alle hatt og dette ble ikke noe unntak, men det eneste som kunne hindre meg i min første seier var DNF og derfor var det bare å bite tenna sammen og humpe av gårde.

1 km fra mål blir jeg alltid veldig glad i konkurranser. 1 km fra mål er nesten ingen ting igjen. Det er da smilet skal hentes frem og blankpoleres. Selv på en treningskonkurranse bare med meg selv.

25 min 14 sek på andre runden (inkludert en skiftesone)

Total tid for denne treningsduatlon for meg selv, ble 1t 49 min 01 sek. Det var en fin treningskonkurranse og jeg skal gjøre det igjen, og da må du gjerne slenge deg med på ”Farmen duatlon”. Jeg merker løypa så gjerne for deg.

Selv om jeg var fornøyd gikk jeg ikke over mål med henda over hodet og i vil jubel. Det ville nok vært å overdrive. Derfor lar jeg Åse representere jubel og seiersglede, hun er mer fotogen og naturlig jublende glad enn det jeg er.

Manipulert

Lesertallene for denne bloggen stuper og noe må gjøres for å redde stumpene. Det er mulig en ny linje må prøves.

Ekstra. Ekstra. Ekstra. Ekstra.

Dette bildet har ennå ikke sirkulert på mms med teksten "Stå på, kamerater", men det er selvfølgelig kun et tidsspørsmål.

Allerede nå vil jeg gjøre det helt klart at jeg har gjort meg ferdig med dette. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt på meg den t-skjorta. Jeg vet ikke hvor det bildet er tatt. Og jeg har i hvert fall aldri vært der. Bildet må være manipulert og hvis jeg har hatt på meg t-skjorta så vet jeg i hvert fall ikke hva den logoen betyr! Og hvis jeg husker noe fra den kvelden så husker jeg i hvert fall mindre og mindre av det som skjedde utover kvelden.

Uke 43

Mandag: Sykling rulle 1t05 min. Gjennomsnitt 131 bpm.
Tirsdag: Fri
Onsdag: Svømming 50 min, 2050 m. 750 oppvarming og så 50-100-150-200-150-100-50
og til slutt 500 m rolig svømming.
Torsdag: Fri
Fredag: Løping. 55 min/9 km. Rolig første og siste 10 min, reten var et langt terskeldrag på 35 min. Endelig noe som ligner fart i kroppen.
Lørdag: Svømming. 1t08 min. 3000 m rolig crawl. Synes jeg ligger bedre i vannet og får mer fremdrift med mindre innsats.
Søndag: Løpetur av den typen som herder viljen. 1t30min/14km i høljregn og stiv kuling. Fyttekatta. Triatlon er sommersport!!!

Total trening i en "pappa steller hjemme"-uke: 5 t 28 min. Ikke all verden, men jeg er fornøyd med hver eneste trening og jeg tror hver trening har vært riktig.