Bønder i by’n

Det er den dagen igjen.

”For en gjeng med bønder, for en gjeng med bønder” … synger Klanen. Selv om de slett ikke alle kommer fra innenfor Ring 3. Og selv om det sikkert finnes Klansdamer og til og med Klansmenn som trekker i bunad. Trekker i bondeuniform.

For en gjeng med bønder, kjære gamle Norge.

Dagen før den store bondemarsjen, dvs 16. mai, var jeg i en bokhandel i Fredrikstad. Der satt det en gammel dame og ble betjent av betjeningen og hun snakket. De snakket. De snakket om bunader. Betjeningsdamen ønsket seg bunad, mens den gamle damen var krystallklar i sin dom. Hun fortalte at hun hadde fått tilbud om bunad en gang, men hadde takket nei fordi hun ikke ville se bondsk ut. Hun kom jo fra byen. Hadde ikke gamlemor hatt løstenner og hadde jeg ikke vært redd for å sitte på glattcelle hadde jeg kysset henne på truten.

Det er så fint med tradisjoner sier de som skal betale 30.000 for en drakt som er garantert norskprodusert etter standardene til det geheime bunadspolizie. Sydd av norske hender for norske kropper. Er det ingen som syr draktene mye billigere i Asia? Det må da være penger å spare her? Gamle husflidsfingre er sikkert ikke like raske og billige som asiatiske.

Tradisjon. Da jeg var liten var det ikke mange som hadde bunad i Svelvik. Det var ikke så mange bønder der. Jeg har sett bilder av 17.mai-toget på Gressvik fra 70-tallet. Var gatene da forvandlet til et fesjå? Nei. Men i takt med nedleggingen av norske landbruk har bøndene blitt flere, trukket inn til byen og fått penger til stasplagg. Og for å holde på tradisjonene må alle grave frem en for lengst avdød slektning fra en fjordarm eller avfolket dalføre der de har en vakker drakt og ikke den stygge Østfolddrakten.

Østfolddrakt sier noen og tenker på bunad. For meg går assosiasjonene mer i retning av Bandidosgenser. Og foretrekker det.

Fortsatt gjelder at jeg synes noen er fine i bunad. Benedicte Adrian var vakker i en hvit bunad da jeg så henne en 17.mai tidlig på 90-tallet. Noen er pene i alt, mens de fleste velger å se ut som bondekjærringer. Men for all del, jeg ser av utviklingen at min variant av smak er i klart mindretall. Bøndene har inntatt byen og 17. maitogene, men siden jeg har omtrent samme forhold til 17. mai som til bunader så kan gatene få det agrare preget denne ene dagen i året. For i skauen er det trygt.

I skauen løp jeg en time og førtifem minutter i dag og der var det ikke en eneste bonde eller bunad. Deilig. Bønder i by’n, ingen i skauen.

For øvrig var det enda tynnere i korpsrekkene i år enn noen gang. Flere bunader, men mindre korpsmusikk.

1-1 der altså