17.05.2006

17.mai er vi så ....

Tja, jeg er vel rett og slett sånn måtelig fornøyd med 17.mai. Sånn generelt. 17.mai var kult på barneskolen, den gang da det var fri tilgang til is og brus og annet dop. Men prisen å betale for dopet var at leikene på Tangenhavna barneskole var dritkjiiiipe og jeg tror at leikene på Tangenhavna barneskole og alle andre skoler i det ganske land fortsatt er kjipe. Noen som er klar for litt sekkeløp? Potetløp anyone? Sekkeløp er vel 17.maikomiteens versjon av vintertriatlon, ligner på lek, morro og det riktige stoffet, men er det ikke.

En liten parentes: Pass på. Dette er aktiviteter som ikke er tilsluttet no forbund, så bli ikke overrasket om det plutselig er inkludert i forbundet vårt. Aktivitetene passer jo som hånd i hanske med kravene for opptagelse; mange konkurranser, mange deltagere, unge deltagere, ikke blir man sliten av det .... og ja spesielt passer det med kravet om at det ikke er triatlon. Parentes slutt.

Nok om det. 17.mai er bra for barn. Helene synes 17.mai er stas. Hun er 8 år. Far skjønner ikke greia helt nå heller, men står opp om morran og drekker på ingen måte kaffen i ro og fred nå heller. Far får på seg svart bukse (ustrøket fra i fjor), hvit skjorte (ren), svarte sko (upusset fra i fjor), galge (slips) og regnfrakk (rød). Man spør seg selvsagt hvorfor far ikke kan ha hva som helst under regnfrakken; Ironducktrøya, finishertrøye fra Kalmar, Oslofjordcollecegenser eller annet som man er komfortabel med, jeg mener, det synes jo ikke under regnfrakken uansett?

Egentlig synes jeg 17. mai er veldig hyggelig. Eller deler av det. Fordi det er stas med barn som er glade og spente. Og derfor er det selvsagt ikke lov for kverulerende og sosialt litt klønete fedre å dempe det, selv om de føler seg så j... mye mer smarte enn alle de andre. Og hvis jeg synes at det er vått og kaldt og guffent, så kan jeg jo tenke på de som skal gå i tog i hele dag i Oslo eller arrangere tog og morro i snødrevet i nord? Så mine tanker går til dem i dag, jeg retter meg opp, skyter brystet frem, trekker magen inn, kniper rumpeb.... og synger med på en nasjonal hymne som sier at vi liker dette landet selv om det er mye møkkavær og fremstår som et lite inbydende opppusningsobbjekt som kanskje bør rives og flyttes noe lenger sør?

Vi kommer på skolen 0745 og Helene finner venninder, frøken og fanen og far kan nå ta to skritt tilbake og bare være der.

Så jeg fant et hjørne litt unna og lar lyden fra "Rød og Hurrød skolekorps" bare passere. Den sklir unna, selv om de spiller falskt og tynt fordi ingen spiller i korps lenger. Falske og små korps er bra korps, fordi det tyder på at det går rette veien. Musikalsk (ordet brukes løst) hater jeg korps, det har svært lite med musikk å gjøre, men det er i hvert fall vesentlige bedre en de bergenske fascistorganisasjonene for barn. Og som sosial struktur som kan fange opp barn som ikke føler seg hjemme innen den såkaldte idrettsbevegelsen er jo korpsene faktisk viktige. Desverre.

Men korpset er der og gjør ikke mye av seg, så jeg ser rundt meg og ser bunader. Og så ser jeg også i år at det blir flere og flere som ikler seg storbondefestantrekk. Dem om det. Hvis jenter og damer har lyst til å se ut som gamle kjærringer så er det deres valg, og på kalde dager har det jo selvsagt noen praktiske sider. Hvis du på død og liv må markere at du kommer fra en eller annen dal hvor det var vanlig å gifte seg med broren sin i 10 generasjoner og det derfor har blitt utviklet noen leie bevegelsesmønster og dialekter fra helvete, så kjør på. Men pent er det ikke. Og det opplegget som bunadspolitiet har lagt rundt det hele er jo direkte fornøyelig. Godkjente drakter, paraplyer, sko, kondomer, sokker osv. Masse energi for å bevare en tradisjon og en virkelighet som aldri var! Nydelig. Like virkelig som "Oschlodialekta anno 1952" slik den ble, og kanskje blir, fremført på revy.

Men det er ikke alle som ser like ille ut i bunad, det skal sies og rett skal være rett, det finnes noen som gjør bunaden finere enn den virkelig er. Jeg så en gang Benedicte Adrian i bunad f.eks, det var i 1989 tror jeg og det var rett og slett helt greit. Og det finnes andre eksempler. Og barn ser jo fine ut inntil bunaden er sauset inn med is, brus og sand.

Jeg nevner ikke herrebunad med et ord. Hvis menn vil gå med skinnbukser og flosshatt så er jeg sikker på at det finnes klubber for slikt. Bare det og sette sammen herre og bunad og få et ord er egentlig en forbrytersk handling.

Men bunad fyller meg ikke med tanker en hel dag, jeg er jo ikke helt ensporet heller, så snart tenkte jeg på triatlon og trening igjen. Og så tenke jeg på at i dag får jeg sikkert ikke trent. Og en dag uten trening er som kjent en dag uten mening. I forrige uke hadde jeg fire meningsløse dager, denne uken er målet bare to. Jeg har brukt opp kvoten hvis 17.mai = treningsfri. Slutten av uka kommer til å måtte stå i treningens tegn.

Og slik blir det, fordi utpå dagen slo magen min seg vrang og jeg ble ganske så sendt ut og opp på soverommet. Sov i fire timer. Det har jeg ikke gjort på 17.mai siden 1984. Og jeg var hverken trenbar eller sosial eller spesielt hjelpsom. Akkurat som i 1984.

17.mai burde være en dag der det ble gitt en gave til far på kvelden etter fullført oppdrag. Et lite zipp-hjul f.eks? Men i dag har jeg nok ikke gjort meg fortjent til det, så jeg får nøye meg med min nyinnkjøpte Garmin 305 Forerunner. Mer om den kommer her plutselig.

Så konklusjon: 17.mai ble også i år en dag helt uten mening. Meningsløst. Treningsløst.

1 kommentar:

Goldie sa...

Takk og pris for at du Blogger Bent - for dette er dæven døtte meg noe av det bedre jeg leser. Du er mildt sagt dritgod til å skrive og skildre - fortset slik. Og takk !!