En vei som oppleves som bra kan bli bedre fant jeg ut i dag og det gjorde meg litt filosofisk i mangel av et mye bedre prosjekt. Men det finnes krefter utenfor en selv og verden er ikke bare atomistiske hendelser, så da så. Det finnes sammenhenger. Ikke sånn "alt henger sammen med alt", men kanskje mer sånn "74,5% av alt henger sammen med 43,7% av resten"?Jeg er ikke strukturalist og jeg regner med at postmodernismen nå er avslørt som en hudsykdom av den litt leie typen, men husker jeg rett så tror jeg at jeg var "kritisk realist" den gang jeg var passe klok på Blindern? I tillegg til å være tilhenger av demokratisk sentralisme. Eller var det sentralistisk demokrati? Tror det var det første. Det er jeg for.
Altså kritisk realist, fritt etter hodet mitt og med svært lite relevans for det foreliggende problem, men der har du vel kjærnen i hva slapp "vitenskap" a la hovedfagsoppgave handler om?
Den kritiske realismen sier blant annet at det finnes noe mer enn enkeltstående hendelser og individer, det finnes underliggende strukturer. Ikke sant, det finnes et triatlonforbund, det finnes regler, det finnes lisenser på papiret og lisensierte på en nettside og det finnes en Norges Cup med 100 stevner som alle arrangeres i Maridalen. Det er jo ikke bare en masse folk som virrer rundt helt uten mål og mening med våtdrakt, sykkel og joggesko. Eller når jeg tenker meg om . . . .
Strukturene former, men de determinerer ikke. Vi handler innenfor en struktur, strukturer begrenser våre handlingsalternativer, men de muliggjør også. Det er ikke så vanskelig å tenke seg et triatloneksempel på dette, men jeg orker ikke nå. Så vi tar et gammel innlært eksempel, litt banalt, men ok: Strukturen språk gjør at vi kan kommunisere, men den begrenser hva som er mulig å si og fortsatt bli forstått. Hvis alle snakket norsk slik Carl Ivar vil, hadde det jo gått bra til en viss grad. Bortsett fra at hvis vi skulle snakke et norsk som han forsto, så ville det jo bli svært lite vi kunne snakke om etter hvert. Men vi kunne jo snakket om ting som Eli forsto også selvsagt: "rasende festelig frisyre du har du" f.eks
Men jeg sporer av: Den fysiske strukturen asfaltvei (som igjen er et fysisk resultat av en lang rekke sosiale strukturer, tror jeg) gjør at jeg kan sykle med min fantastiske Guru Trilite (importen av den igjen er selvsagt muliggjort og fordyret av en lang rekke strukturer, formelle og mer uformelle). Så strukturene muliggjør og begrenser, det sier seg selv.
En randbemerkning om den statusen vår viten har,dette hadde vært en liten frekk fotnote hvis det var slikt her: Heldigvis har jeg ikke testet ut strutkuren asfaltvei utenfor dens fysiske grenser, men jeg bruker hjelm fordi jeg har en viten om verden som tilsier at det er fornuftig. Riktignok kan all vår viten om verden vise seg å være feil. Riktignok kan den det, men jeg tror at min viten er sånn rimelig korrekt på det punktet og handler i forhold til det.
Men strukturer kan forandres, selv om de reproduseres, begrenser og muliggjør så er de også foranderlige. Og i dag hadde strukturen "sykkelruta mi på 60 km" forandret seg, og det radikalt til det bedre. Og denne forandringe muliggjorde at jeg kunne sykle 15 km av den littegrann fortere. Det lå nemmelig helt ny, feit og veldig glatt asfalt på denne veien. Og det er deilig å sykle på det.
Så strukturer kan faktisk endres og strukturer genererer hendelser, i dette tilfelle en våryr fartsøkning.
Men for å avslutte vil jeg bare trekke frem at selv om individer kan påvirke strukturene så er ikke denne makten til å påvirke strukturene likt fordelt.
Hadde jeg f.eks vært utrolig grisete rik, ville jeg brukt en liten del av penga mine på å asfaltere utvalgte veier i kommunen meget jevnlig. Og det ville ikke nødvendigvis vært de veiene som kommunen eller Statens vegvesen ville prioritere. Jeg tror faktisk at lista ville vært snudd på hodet.
Som investering i bedre sykkelopplevelse og fart ville det slått innkjøp av Zipp-hjul ganske radikalt. Det hadde vært "Conspicous Consumption" det!
Alternativt kunne jeg vært skikkelig hårete samferdselsminister a la Oppseth og bare valset over de egenrådige byråkratene i Statens Vegvesen og valset ut den vakre og raske asfalten der det passet meg best.
Fortsatt forvirret? Ikke etter neste episode av "puben på Blindern 12 år etter, uten øl men med alzheimer light"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar