Kjærlighet til en gammel svømmehall

Jeg er helt sikker i min sak. Det er høst nå. I tillegg til at kalenderen gir noen klare hint om denne regelmessige forverringen av levekårene i Norge, så er det mange tegn som bygger opp under konklusjonen.

Her er noen eksempler: Morgentemperaturen gir en klar indikasjon på sesongovergang. Det smeller fra glade jegere i skogen og elleville bikkjer halser i vei etter litt mindre glade, men ganske ville elg, rådyr og harer. Eplene på trærne blir rødere og rødere og høstens valg sørget for en lyserød regjering i fire år til. Bladene på trærne blir gule og røde og bladene hos Narvesen har strikkeoppskrifter for skikkelig tjukke gensere og luer. Matchende gensere og luer. Og så er endelig manetene for det meste borte fra badevannet. Endelig, men nå er det for kaldt til å brukes til noe fornuftig.

Jeg har ikke tenkt å jakte og jeg har ikke tenkt å strikke, men jeg har store planer om å svømme videre på veien mot neste års ubestemte mål. Heldigvis slipper jeg å nedsenke meg i iskald saltvannslake, for med høsten kommer også gjenåpning av Kongstenhallen. Det fineste bygget jeg vet i Fredrikstad.

Kongstenhallen er en torn i øyet for byens arkitekter og byutviklere fordi det er stygt og ødelegger helheten. Mange brukere sutrer over et bad i forfall og uregelmessige tilsyn avdekker sprekker i grunnen og svært uhygieniske badegjester.

For meg er Kongstenhallen vakkert. Jeg gleder meg til hver morgen jeg kan få med klorvann rundt kroppen. Når jeg går inn i bygget er jeg en, i beste fall, middelaldrende mann som er tynn i hyssingen og har åreknuter på leggene. Når jeg skyver fra og glir under vannflatene blir jeg idrettsutøver som trener etter et program som er minst like bindende som et partiprogram. Jeg svømmer i hurtigfilen og gleder med over at norske tippere og samfunnet ellers hadde ressurser og prioriteringsevne til å bygge noe som gir trening, sikkerhet og velvære for så mange.

Jeg ser også sprekkene mellom flisene og jeg skjønner at det fysiske arbeidsmiljøet ikke er det beste. Men mest av alt ser jeg de samme gamle gubbene hver eneste morgen og møter de samme litt yngre gubbene hver kveld. Jeg ser barnefamilier som både er eldgamle og nyere landsmenn. Fra Kongsten kommer også Kongstensvømmere som både trener beinhardt for å bli best og som gir så mange barn i Fredrikstad en høyst nødvendig svømmeopplæring. En smilende og positiv klubb for både bredde og elite.

Jeg har det så bra på Kongstenhallen og jeg er redd for hva som skjer når det ikke lenger går å flikke på sprekkene og fylle hullene. Hva skjer når de som ønsker badet vekk får viljen sin? Er det noen nå som har vilje til å prioritere helse, svømmeopplæring, fysisk aktivitet og sport eller vil det reise seg et populistisk badeland for badeender og bursdagsselskap?

Jeg er redd for den nærliggende konklusjonen.