16.07.2007

Andre tider

Jeg treffer asfalten litt annerledes i dag.

Foten min er ikke vant til de nye skoene ennå, men de ble kjøpt på lørdag og da er det ikke så rart. Det tar litt tid å bli skikkelig kjent både med mennesker og sko. To uker har vi sammen før den store testen. Om to uker skal de gjøre sin del av jobben i Kalmar og komme mellom meg og asfalten. Jeg håper at jeg ikke kommer til å tenke på dem en eneste gang i løpet av konkurransen. Umerkelig tilstede skal de være.

Det vil gå bra, jeg har tro på dem siden de nesten er like sine forgjengere/løpere. Eneste forskjellen er at de er et halvt nummer større, en liten, men vesentlig forskjell. Mener stortåa mi.

Kroppen min er jeg vant til, jeg har levd med den i 42 år og jeg vet sånn stort sett hva den er kapabel til og hvilke begrensninger som ligger i den og er bygget rundt den. Til tross for det kretset tankene rundt undergjerninger mens jeg løper.

For jeg er et nummer mindre. Jeg er ikke lenger den jeg var, det er syv kilo mindre av meg. Lettere kar løper raskere og det er på løpingen i Kalmar jeg drømmer om at en underlignende forandring skal skje. Jeg skal løpe flere av de 42 km enn tidligere og jeg skal løpe disse kilometerne fortere.

For endelig nærmer vi oss endetiden for sesongen 2007. Kalmar triathlon. Jeg løper i dag på varm asfalt med nye sko og i jevn fart på 6 min/km, med en puls på 140 (samme gamle terskel på 160) og tenker på at i januar var farten på terskelintervallene mine på 5,55 min/km og nå løper jeg de samme på 5,10 og 5,15 min/km.

Varmen og sola er med på løpet i dag og gir løpingen en ironman-følelse. Jeg har steikende sol i nakken og ned fra bremmen på løpelua drypper det små dråper en gang i blant og jeg visualiserer. Sola sender tankene mine på vandring. På en varm, lang og rett strekning løper jeg etter en drøm om andre tider og andre steder.

Jeg treffer bakken lettere enn noen gang, med framfoten mer enn noen gang, har kontakt med bakken kortere enn noen gang og jeg får følelsen av at føttene mine skyver fra som klør.

Det er litt mindre av meg, men jeg har større tro. Jeg føler meg sterk og klar.

Klar for Kalmar.

1 kommentar:

Anonym sa...

Bra skrevet! Jeg elsker slike tekster, de virker inspirerende på min egen trening. Stå på!

Luse-Frans