.... men jeg så jo hvordan du så ut der du satt på benken din. Du så ut som du hadde tenkt å si no til meg der jeg sto og arrangerte. Kanskje du fulgte en annen deltager, hva vet jeg, men du hadde jo meninger om konkurransen som trengte seg på og som du sikkert følte jeg trengte akkurat der og da. Meninger som du trodde jeg ville ta med meg videre i livet og som ville gjøre dagen min litt bedre og lysere.
"Det er alt for lite sanitet".
"Ehh vi har sanitet med bil ved Kysthospitalet, det holder nok".
"Det er for lite, tenk om det skjer en alvorlig ulykke ute ved vending sykkel".
"Javel... akkurat".
Det føltes sikkert godt å få sagt det og jeg føler det også ganske godt å tenke på at akkurat det rådet er fjernlagret i boksen for tullprat fra mindre meningsbegavede. Hvis det skulle skje en så alvorlig ulykke at 9 km vei var for langt så skulle nok politivaktene klare å trykke nødtelefonnummeret skjønner du.
Jeg vet ikke hvem du er og ikke har jeg no særlig lyst til å vite hvem du er heller, siden du både manglet kunnskap og sosiale antenner.
Yippikayay
Tribent taler der Bent tier
1 kommentar:
Jeg snakka også med vedkommende. Hadde faktisk glemt det. Det havnet i fjernlageret mitt også. Jeg tenkte at det var en med førstehjelpskurs fra Sivilforsvaret. I 1981. Hvis det hadde skjedd "noe"... Hmmm! Ringe 113 kanskje!?
Legg inn en kommentar