Tre dagers treningshvile er mye, men det var sikkert godt for meg. I dag syklet jeg en tur på 45 minutter og tråkket til fire ganger bare for å se om kroppen kan være med på mangetimersmorro på lørdag. Det virket bra.
Jeg er så spent at jeg dirrer. Av og til er jeg glad og spent og gleder meg helt utrolig mye. Andre ganger får jeg tilbake den følelsen av redd liten gutt som skal gjøre no skikkelig skummelt. En så lang konkurranse som det vi skal kose oss med på lørdag vil aldri bli en tur i parken for meg. Det vil alltid dukke opp svarte tanker, vonde perioder, barrierer som må flyttes og problemer som må løses.
Ellers hadde det jo ikke vært noe vits? En ironmandistanse skal jo være en utfordring. Og det vil det bli. Til gagns.
Men jeg regner også med store og fantastiske øyeblikk av rein idrettsglede.
Først tror jeg at jeg må snu baggen min på hodet og legge alt opp i den en gang til. Bare for å være sikker.
MMMMMMMM gleder meg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar